|
LESERBREV Forskerforbundet: Åpent brev til Styret
(28.8.07, 11:17) NTNU driver byutvikling og ikke campusutvikling, mener Forskerforbundet som har sendt et kritisk brev til styret foran styremøtet kommende torsdag, der campusutvikling igjen står på sakskartet. S-sak 49/07
Campusutvikling NTNU: KS1 – revidert behovs- og strategidokument
Det vises til forslaget til tilrådning og vedlagte utkast til KS1 dokument.
Generelle kommentarer
Ved første gangs behandling av kvalitetssikringsdokumentet ble det fra rektors side påpekt at forberedelsen av dette dokumentet allerede var overtatt av Kunnskaps-departementet og at NTNU sånn sett bare var medspiller i saksbehandlingen. Forskerforbundet ved NTNU (FF) er således i tvil om de ansatte lenger har noen medbestemmelse i forhold til Hovedavtalen i sak av så stor betydning for institusjonen. Vi har likevel valgt å kommentere utkastet.
KS1 prosesser er et relativt nytt virkemiddel og ganske særlig når det gjelder en mulig utbygging av et universitet. Således er vi noe usikkre på hvilket presisjonsnivå som forutsettes i et behovsdokument. Til tross for denne usikkerheten vil vi likevel konkludere med at behovsdokumentet har flere svakheter:
Det er høyst problematisk og villedende å hevde at det ikke er noen konflikt mellom NTNU’s grunnleggende interesser og prioriteringene fremsatt av de andre aktørene i Campusutvikling i Trondheim (CiT). Dokumentet tilslører alvorlige innvendinger som har vært reist mot hele campusprosjektet og deler av analysene som har vært utført av utredningssekretariatet. Dette kom eksempelvis tydelig frem i hørings-uttalelsene om samlokalisering ved NTNU datert april 2006. Behovsdokumentet legger derfor premissene for CiT prosjektet til grunn mens NTNUs behov og forutsetninger langt på vei er tilslørt.
Vi reagerer også på en stadig referering til potensialet i en én-campusløsning og samorganisering med HIST. Dette er forslag som har blitt lagt bort av NTNUs styre.
Det er ikke gjort en vurdering av risiko og kostnader ved det pågående prosjektet i forhold til en tradisjonell og trinnvis utbygging som ikke krever en KS1 type kvalitetssikring.
FF vil også peke på at rektor i sitt brev Kunnskapsdepartementet (24.05.2006) ønsket en avklaring om det var aktuelt med nasjonale bevilgninger til en samlokalisering, og at dette senest måtte skje i forbindelse med statsbudsjettet for 2007. Denne avklaringen har NTNU ikke fått og grunnlaget for å ha samlokalisering som et alternativ er derfor falt bort.
Dokumentet er ellers også skjemmet av en ordrik retorikk og omtrentlighet som på et vis gjør det uangripelig.
Forsknings- og utdanningspolitiske mål og utfordringer
Dokumentet viser til en rekke politiske føringer som argument for bygningsmessige tiltak: Økt forskning og innovasjon, realfagsløftet, kvalitetsreformen og samarbeid mellom HIST, NTNU og St. Olav’s Hospital. En slik argumentasjon blir lite troverdig så lenge disse utfordringene ikke er satt inn i en større sammenheng. Det burde være klart at forutsetningene for å lykkes er vel så avhengig av strategiske grep, god organisering, faglige satsninger og en tidsmessig personalpolitikk. Utrednings-gruppen har gjennom hele sitt arbeide demonstrert en svært sterk tro bygnings-messige tiltak som en kritisk faktor for NTNU’s suksess.
Vi vil dessuten peke på at en samorganisering med HIST i dag ikke er aktuell politikk ved NTNU. Forøvrig er samarbeidet med hospitalet i god gjenge og neppe avhengig av en videre samlokalisering.
Krav om kostnadseffektivitet og risikostyring
Det pekes i dokumentet på følgende:
”Høyest mulig kostnadseffektivitet i forhold til arealbehov og lokalløsninger er et viktig element for å sikre en effektiv ressursutnyttelse i sektoren og er en forutsetning for at de samlede utfordringer i sektoren kan løses. En større grad av samling av funksjoner og enheter vil kunne bidra til en mer effektiv ressursutnyttelse og kan også gjennom positive synergieffekter stimulere til bedre måloppnåelse innenfor sentrale målområder.”
Dette demonstrerer utredningsgruppens ensidige fokus på arealbruk og kostnader. Det har tidligere blitt stilt spørsmålstegn ved deres vurderinger fra fagmiljøet på NTNU. Å peke på at både laboratorier og auditorier ikke er 100 % belagt kan ikke uten videre tas som et bevis på dårlig arealutnyttelse. Både laboratorievirksomhet og undervisning har en spesiell karakter som utrederne synes å ha oversett: Ulike aktiviteter skal ivaretas, et varierende belegg og strukturelle endringer over tid. Bygninger skal som kjent fungere over mange år, og da blir det vel enkelt å hevde at om vi bare bygger nytt så er problemene løst på både kort og lang sikt. Vi er i hele tatt i tvil om det faglige grunnlaget for prosjektets generelle karakterisering av utnyttelsen av bygningsmassen som lite effektiv.
Vi reagerer også på følgende avsnitt om forvaltning av eiendomsmassen:
”På grunn av manglende aktiv(er ?)ing og balanseføring av eiendomsmassen, gir dagens prinsipper for regnskapsføring i staten ikke tilstrekkelig informasjon om kostnadene ved å ikke utnytte statens eiendomsmasse som disponeres av sektoren til sektorens hovedoppgaver. En konvertering av deler av eksisterende eiendomsmasse og eller tomtearealer kan, kombinert med tilleggsbevilgninger over statsbudsjettet, gi en betydelig nytteeffekt per investeringskrone bevilget over statsbudsjettet.”
Langsiktig forvaltning av eiendomsmassen er vel neppe bare et spørsmål om regnskapsførsel, men vel så mye knyttet til langsiktighet og sikring av handlefrihet i forhold til nye og ikke planlagte behov. I denne sammenheng er det fristende å henvise til petroleumsvirksomheten: Det skulle vel etter ovennevnte tenkning være en skandaløs sløsing at vi ikke for lenge siden har svidd av denne ressursen.
Nåsituasjon og utløsende behov for NTNU
Dokumentet redegjør for en serie av behov fra det helt konkrete til mer generelle. For å sitere eksempler på det sistnevnte:
Har varierende funksjonalitet og kvalitet noe som blant annet fører til arealunderskudd (spesielt på Dragvoll), og varierende utnyttelsesgrad. Dette leder til lav kostnadseffektivitet.
Begrenser mulighetene til å ti(l)fredsstille krav som følger av kvalitetsreformen (arealbehov og struktur)
Begrenser mulighetene til å øke attraktiviteten ved real- og teknologifag og å kunne tilby utdanning av topp internasjonale klasse innenfor disse fagene
Følger ikke opp forutsetningen for full effekt av opprettelsen av NTNU
Binder kapital i eiendomsarealer som ikke gir nytteverdi for NTNU
Forskerforbundet mener at det er problematisk å argumentere for byggeprosjekter i så generelle og overflatiske vendinger. Gitt begrensede ressurser er det ikke uten videre riktig å ensidig satse på å forbedre bygningsmassen så lenge man ikke har veid dette opp mot alternative strategier for realisering av NTNU’s mål. NTNU mangler således en utviklingsplan som balanserer andre strategier som for eksempel styrking av personalressurser og faglige satsninger.
Målkonflikter og interessemotsetninger mellom HIST og NTNU
Behovsanalysen har ikke påvist målkonflikter mellom NTNU og HIST. Denne konklusjonen er bemerkelsesverdig så lenge NTNU faktisk vedtok en to-campus løsning mens HIST gikk inn for en én-campus løsning. Dette bare bekrefter den kritikken som har vært reist mot utredningsgruppen, nemlig at premissene for planleggingen stadig endres uten respekt for tidligere vedtak og deres egne forutsetninger.
Hele argumentasjonen for et fellesprosjekt hviler åpenbart på en forutsetning om samlokalisering i sentrum. Videre er de ulike argumentene for en felles bruk av anlegg og tjenester basert på et samarbeide som i dag ikke eksisterer. Den aktuelle situasjonen er at NTNU har sagt nei til et organisatorisk samarbeide. Dersom denne tanken skulle tas opp igjen måtte dette først kreve en grundig analyse av utdannings- og forskningspolitiske spørsmål og dernest eventuelt en utviklinging av bygnings-masse og driftsopplegg. NTNU har som kjent nasjonale oppgaver som universitet mens HIST er en regional høgskole.
Demografisk utvikling, utviklingstrender og etterspørsel
Figuren på side 26 er ufullstendig beskrevet og forklart. Følgende formulering i konklusjonene var dessuten vanskelig å forstå:
”Veksten i ungdomskullene vil med middels vekst være på anslagsvis 11 prosent frem til 2026, med en topp rundt 2018. Demografisk vekst peker i retning av et dimensjoneringskrav som et minimum tilrettelegger for dagens studenttall og aktivitetsnivå, med muligheter for å kunne møte en sannsynlig økning gitt samme studietilbøyelighet som i dag.”
Hovedpoenget bør vel heller være at man allerede innenfor prosjektets sannsynlige realiseringsperiode vil se en utflatning av studentkullene. Dette er faktisk noe av bakgrunnen for oppnevningen av Stjernøutvalget.
Behovsanalysen burde derfor heller ha sett på utfordringer og scenarier relatert til temaer som økende arbeidsinnvandring, endringer i arbeidsstyrken, internasjonal rekruttering av studenter, internasjonalt samarbeide institusjonsnivå og mulige konsekvenser av strukturelle endringer i universitets- og høgskolesektoren.
Dokumentet bruker en hel side på å drøfte den sviktende realfagskompetansen innen skoleverket. Gjennom ulike tiltak er imidlertid den sviktende interessen blant elevene allerede nå snudd, og det er faktisk en økende bekymring for at man lokker elever uten tilstrekkelige forutsetninger til å satse på realfag. Det synes derfor noe forkjært å gjøre dette spørsmålet til et ankerpunkt for campussatsingen.
Interessenter og berørte aktører
Både Trøndelagsregionen og Trondheim trekkes frem som viktige aktører i CIT prosjektet. Det er problematisk å hevde at NTNU og partnerne har felles interesser og ingen kryssende hensyn når man viser til følgende:
” ……… Trøndelagsrådet ser bynær samlokalisering av NTNU og HiST som et viktig grep for å styrke Trondheims rolle som motor i regionen og som viktig for regionens videre vekst og utvikling. For å sikre en balansert utvikling i hele Trøndelag må den desentraliserte høgskolemodell som HiNT representerer videreutvikles parallelt.
Et samlokalisert NTNU/HiST må forholde seg aktivt til andre FoU-miljøer i regionen.
Trøndelagsrådet vil innarbeide dette i det videre arbeid med felles fylkesplan.
…………… Kommunen vil forplikte seg til å bidra gjennom raske og fleksible prosesser for den videre utviklingen av kunnskapsinstitusjonene, også med tanke på lokalisering av disse. Følgende kommunale/regionale mål er spesielt relevant for prosjektet:
En samlokalisering av universitet og høgskole sentralt i byen er i samsvar med byutviklingsstrategiene slik de er nedfelt i regionale og kommunale overordnede planer.
Trondheim kommune har gjennom kommuneplanarbeidene fastsatt en meget klar fortettingsstrategi, og ”teknologibuen” som en forsterket kunnskapsakse Gløshaugen-Øya er et viktig element.
Fortettingsstrategien vil bidra til videreutvikling av Trondheim som konkurransedyktig bysamfunn og redusere transport. ……….”
Det skulle derfor være ganske klart at disse partnerne fremdeles har samlokalisering av NTNU og HIST høyt på dagsorden til tross for at NTNU har lagt bort denne utbyggings-løsningen. Det stiller NTNUs egne interesser i et merkelig lys i forhold til CIT-prosjektet.
Det er videre interessant å merke seg at dokumentet med bare en setning nevner den kompakte motstanden mot samlokaliseringstanken. Som kjent var det en underskrifts-aksjon og høringsprosess hvor både ansatte avviste tanken og hvor det ble reist betydelig skepsis fra faglig hold. Dette stiller påstanden på side 11 i dokumentet om at alle interessemotsetninger skulle avdekkes. Argumentene fra motstanderne av samlokalisering er verken referert eller problematisert. Det kan her være nyttig å minne om følgende oppsummering av høringsuttalelsene som blant annet refererte til styrets egne planleggings-forutsetninger:
Tilfredsstilte ikke kravene til økonomi og risikoeksponering
Trekker fokus vekk fra kjernevirksomheten
Samlokalisering har liten betydning for NTNUs måloppnåelse
Vil kreve store økonomiske ressurser og svekke mulighetene for å realisere andre viktige virkemidler (Internasjonalt fremragende 2020)
Teknologi miljøene så ingen gevinster av et samarbeid med HIST
Samlokalisering har liten betydning for tverrfaglig forskning og undervisning
Det er videre viktig å peke på at bare 3 fakultet hadde et positivt syn på samlokalisering.
Det er ellers tankevekkende at SINTEF som er NTNU viktigste samarbeidspartner har stilt seg nøytral til hele campussaken.
Til slutt vil vi peke på at kommentarene til både trafikk og boligmarked er i beste fall overfladiske. Det å hevde at disse problemstillingene vil bli tilfredsstillende ivaretatt i de pågående analysene er vel å gå utenom det faktum at det allerede har blitt reist alvorlige betenkeligheter relatert til trafikk, miljøbelastning, forslumming og usikkerheten ved boligmarkedet. Det virker videre lite troverdig å hevde at negative effekter for bybildet vil bli håndtert med avbøtende tiltak etter behov.
Retorikk
Selv om KS1 er en relativt uprøvd prosess for NTNU må det være grenser for bruk av retoriske virkemidler. Her er et par av de mest svulstige formuleringene:
” Prosjektets utløsende behov på institusjonsnivå vurderes i forhold til samfunnsbehovene. Denne delen av analysen avdekker hvilke effekter som søkes realisert gjennom prosjektet, og gir grunnlag for en vurdering av om planlagte effekter av tiltaket er relevante i forhold til samfunnsbehovene.” [side 11]
”…….. Investeringsprosjektet har sin begrunnelse i samfunnsrollen hhv HiST og NTNU er tildelt, og skal bidra til at institusjonene kan utøve sine roller og realisere vedtatte mål mest mulig kostnadseffektivt. Dette krever at prosjektet er relevant for målgruppene, at de positive effektene forsvarer eventuelle negative eksterne effekter, og at de forventede effektene er realistiske og forsvarer samfunnets bruk av ressurser på prosjektet.” (side 11).
Det burde vel være klart at tiltak rettet mot samfunnsbehov har planlagte effekter på de samme samfunnsbehovene! Det andre eksemplet er vel heller ikke spesielt opplysende i forhold til behovsanalysen. FF tar imidlertid et forbehold om hva som muligens er kutyme i KS1 dokumenter.
En avsluttende kommentar
Etter hvert som hele campussaken har rullet frem har det etter hvert festet seg et inntrykk at en KS1 prosess er uunngåelig. Det er da nødvendig å minne om at dette er en villet strategi fra prosjektledelsens side mens alternativet hadde vært en utbyggingsplan med avgrensede byggetrinn som ikke krever samme kvalitetssikringsprosesser. Vi vil minne om at den valgte strategien har en rekke snubletråder:
Å flagge en finansiering basert på salg av eiendommer styrker ikke akkurat mulighetene for å få finansiering over statsbudsjettet
Prosessen vil ta lang tid og har allerede pågått i tre år og det kan ta minst ett år ytterligere før KS1 prosessen er avsluttet og eventuell videre planlegging kan settes igang.
Dersom CIT-prosjektet ikke får politisk støtte, vil man ha tapt betydelig tid i forhold til en ordinær planleggings- og utbyggingsprosess.
Det er en fundamental svakhet ved hele prosjektet at vesentlige forutsetninger og rammebetingelser er uavklart. Dette likner svært mye på de feil som ble gjort i RiT2000, og som senere har ført til en permanent økonomisk krise.
Usikkerheten i boligmarkedet gir en betydelig risiko for inntektsanslagene knyttet til salg av eiendommer.
Politisk risiko: Verken Trondheim kommune, fylkesadministrasjon eller relevante departement har gitt annet en generelle og uforpliktende uttalelser.
Partnerskapet med Trondheim kommune og private aktører ligger også som en betydelig usikkerhetsfaktor så lenge prosjektet er i en langvarig utrednings- og beslutningsfase.
Svein Kristiansen
Leder, Forskerforbundet Se styresak 49/07 (PDF)
| 
