STYREMØTET:
Basisbevilgningen avtar, resultater teller mer
(31.8.07, 12:31) Neste års budsjett er lagt 60 millioner for høyt i forventning om at Djupedal avslutter hvileskjæret. Hvis det ikke slår til, må det gjennomføres kostnadskutt kommende år, er budskapet fra økonomidirektøren. - Å lage en strategi er forholdsvis greit. Utfordringen ligger i å implementere strategien, innledet prorektor Astrid Lægreid med da hun redegjorde for NTNUs strategi for de kommende år.
Budsjett og strategi går hånd i hånd, og Lægreid og økonomidirektør Frank Arntsen innledet til diskusjon om temaet med styrets medlemmer.
 |
| SATSER: - Vi har et håp om å gjøre det bedre i forhold til de andre på viktige indikatorer, var Arntsens oppmuntring til styret. Indikatorene som brukes for den interne fordeling er under kontinuerlig vurdering, opplyste han.
|
Basisbevilgningen nærmer seg 50 prosent
Den delen av totalbevilgningen fra departementet – 2,7 milliarder - som betegnes basisbevilgning nærmer seg nå 50 prosent, tidligere lå den på 60. Det betyr at stadig større del av potten fra staten kobles til målbare resultater, og det betyr også at den interne fordeling av midler følger samme mønster.
- Inntektsfordelingsmodellen (IFM) skal ikke være en kopi av departementets modell, men den må stimulere til endringer i den retningen departementet ønsker, sa Arntsen.
Fem indikatorer
Fram mot 2010 er det følgende fem indikatorer NTNU vektlegger når midler skal fordeles:
PhD-produksjon
Publikasjonpoeng
Utvikling i eksternt finansiert virksomhet
Antall primærsøkere per studieplass
Andel kvinner i vitenskapelige stillinger
Poenggivende formidling var et av spørsmålene som kom opp i diskusjonen.
- Alle fakulteter rapporterer inn sin formidling, hvorfor kan vi ikke bruke det i fordelinegn til fakultetene, ville Svein Lorentzen vite.
- Departementet har formidling under vurdering. Vi vil se hva de kommer opp med før vi bestemmer oss for modell, opplyste Arntsen.
| FAKTA | TIL ORIENTERING
I akseptert styreterminologi - hva er forskjellen på å ta til etterretning og å ta til orientering? ville Svein Lorentzen vite.
Styregrossist Siri Beate Hatlen kunne svare:
Å ta til etterretning er nær opp til å godkjenne, men når man tar noe til
orientering betyr ikke det nødvendigvis at man slutter seg til. Hvis du ikke er enig, vil du ikke ta til etterretning, men du kan ta til orientering. | Publiseringspoeng problematisk
Når det gjelder publisering, arbeides det med å tilpasse modellen slik at det tas hensyn til at det er ulike kulturer på dette feltet, og at det kan slå urettferdig ut. Det arbeides også med å øke publiseringen på nivå 2 – de mest prestisjefylte publikasjonene.
- Studentrekruttering – sier det noe om kvalitet? Ville studentrepresentant Eivind Saga vite. – Poenget må vel heller være hva vi gjør med de som kommer inn. Vi må måle kvaliteten på utdanninga, for eksempel gjennomføringsgrad.
Fra rektorhold kom det forsikringer om at det er sterkt fokus på læringskvalitet. Gjennomføringsfaktor kan være aktuelt å ta med som resultatindikator.
Høy lønnsandel
Arntsen og hans stab fikk unisont skryt for godt grunnlagsdokument.
- Dokumentet er så bra – bruk det mot departementet – vis dem hva hvileskjæret betyr. Ha en tydelig dialog med departementet, var oppfordringen fra Siri Beate Hatlen.
- Hvis hvileskjæret fortsetter, vil det bli lagt inn et effektivitetskrav på en prosent for alle enheter, presiserte Arntsen.
 |
| ERFARING i STYREARBEID har Siri Beate Hatlen (t.v.) rikelig av. Hun er bl.a. styreleder i Vinmonopolet og Lånekassen. Her konfererer hun og styreleder Marit Arnstad under en pause i vanskelige forhandlinger. |
Og det kan bli smertefullt. – Mange fakultet begynner å få en høy lønnsandel, og melder om trange rammer, opplyste han.
I sin innledning understreket Arntsen at alle må ta sin del av eventuelle innsparinger.
Resultatvurdering av administrasjonen
Siden bevilgninger avhenger av oppnådde resultater, ble det stilt spørsmål om hvordan administrasjonen resultatvurderes.
- Det er ikke enkelt, innrømmet Arntsen, men tok sin egen avdeling som eksempel: - Vi kan for eksempel ”benchmarkes” mot andre institusjoner.
Rektor understreket at også administrasjonen lider under budsjettkutt: - I år fikk vi for dårlig kvalitet på eksamenslokaler på grunn av kutt, IT-siden og det bygningsmessige lider også. Drift utgjør en budsjettpost på 400 millioner, og vi ser på en mulighet for å effektivisere den biten.
Det endelige forslaget til fordeling av budsjettmidlene legges fram i desember.
Tekst og foto Arne Asphjell | 
