Forsker i vinden (4.9.07, 06:48)

For sen til å bli nyttig i valgkampen, men i tide til å nå etterpåklokskapens klare lys. Fredag lanseres boka ” Den medialiserte politikken” av Anders Todal Jenssen og Toril Aalberg.

Som eksperter på medier, valg og politikk har forfatterne blitt flittig brukt som kommentatorer under valgkampen. Senest i dag tirsdag er Aalberg på nyhetene og snakker om politiske valg og kjønnsforskjeller. Temaet blir ytterligere belyst i magasinet Gemini, som kommer ut senere denne uka.

Og fredag lanseres altså en flunkende ny bok om politikk og media.

– Primærmålgruppa er studenter i sosiologi og medievitenskap – men vi håper selvsagt at den også skal vekke allmenn interesse, sier Aalberg.

NTNUS VALGEKSPERTER Anders Todal Jenssen og Toril Aalberg figurerer ofte i media i disse dager.

Spill for publikum
Boka tar for seg samspillet mellom media og politikere, og hvilke konsekvenser dette samspillet får for publikum.

- Vi påstår at medias makt har forsterket seg ytterligere, og at dette blir spesielt framtredende i valgkamp. Politikerne opptrer som skuespillere, media har stor regimakt og produksjonene stor underholdningsverdi.

Fokus ensrettes på politisk spill og meningsmålinger, og det legges mer og mer vekt på forhold som ikke er direkte relevant for den som skal velge, utdyper Aalberg, og viser til mange konkrete eksempler i boka.

Hun legger til at ”Den medialiserte politikken” først og fremst er en empirisk bok, og som sådan et nybrottsarbeid i norsk sammenheng.

Boka lanseres under et seminar på Dragvoll førstkommende fredag, med blant annet programleder Kari Sørbø fra Her og Nå og stortingsrepresentant Ingvild Malvik som drahjelp.

Ung og fremragende
Aalberg innrømmer at innspurt på bokprosjekt og uttallige mediehenvendelser har bidratt til en hektisk sommer og høst så langt. Nå gleder hun seg til å konsentrere seg om neste store forskningsprosjekt.

Aalberg nådde nemlig helt til topps under Forskningsrådets tildeling av midler til yngre fremragende forskere i sommer, med prosjektet ”Media systems, news content and public perception of political reality”.

- Kort fortalt handler det om å se på hvordan forskjellige mediesystemer legger føringer for nyhetsformidling, og dermed påvirker faktisk kunnskap ute blant folk. Det blir en sammenlignende studie av Norge, Sverige, England, USA, Belgia og Nederland, forklarer mediesosiologen.

Hun legger til at hovedforskjellen går mellom det som på sosiologispråket kalles liberalistiske mediesystem og demokratisk korporative mediesystem.

Det liberalistiske er fremtredende i land som USA og England, mens nordiske land har tradisjon for det demokratisk korporative.

Kommers og nyheter
- En påstand som jeg vil se nærmere på, er at det skal være sterk sammenheng mellom kommersialisering og underholdningsnyheter. Jo mer kommers, dess mer underholdning og ”soft news”.

- Jeg vil finne ut om det er hold i påstanden, og hva som i tilfelle blir konsekvensen. I USA har andel underholdningsnyheter gått kraftig opp, på bekostning av for eksempel politiske nyheter og harde fakta. Samtidig avslører opinionsmålinger at det er liten kunnskap om dagsaktuelle saker av politisk og samfunnsmessig betydning.

- Mange mener at vi holder på å bevege oss i den retning. Derfor er det viktig å studere systemforskjellenw og finne ut hva som påvirker hva, forklarer Aalberg.

I godt selskap
Bevilgningen gjennom YFF er på ti millioner kroner og går over fire år. Formålet med YFF-ordningen er å gi yngre, talentfulle forskere fra alle fagområder mulighet til å få ekstra gode rammevilkår, slik at de kan nå internasjonal toppklasse.

Ordningen skal bidra til å heve kvaliteten på norsk forskning og utvikle gode forskningsledere. Søknadene er evaluert av internasjonale fageksperter i tre fagområder: Biologi, Biomedisin og medisin, Humaniora og samfunnsfag og Naturvitenskap og teknologi.

Det kom inn 179 søknader totalt. Det ble plukket ut 20 kandidater – derav tre fra humaniora og samfunnsfag.

Den første utlysingen av YFF-midler skjedde i 2003. Totalt er det nå 46 prosjekter innenfor ordningen.

Tekst og foto Synnøve Ressem