UNIVERSITETSRANKINGER:
Fremgang for NTNU (5.9.07, 07:05)

NTNU snuser på en plass blant verdens 200 beste universiteter.

I 2007-utgaven av Academic Ranking of World Universities, som utarbeides av Shanghai Jiao Tong University, kryper NTNU helt opp i ryggen på de aller beste.

SHANGHAI-INDIKATORENE: For hver indikator gis det en score på 100 poeng til den institusjonen som er best på feltet (i praksis Harvard). For de andre universitetene beregnes en poengsum som angir styrkeforholdet målt mot toppinstitusjonen. Rankingen bestemmes ut fra den vektede sluttsummen av alle seks indikatorer.

Danmark vinner i Norden
Den nye rankingen byr på få overraskelser i toppen. Det er fortsatt tung amerikansk dominans, med Harvard som den suverene ener. Hele 53 av de hundre beste universitetene har adresse USA.

Det største steget står Københavns Universitet for, som klatrer opp fra 56. til 46. plass.

Dermed passerer københavnerne sine svenske brødre ved Karolinska Institutet og inntar tronen som Nordens fremste utdanningsinstitusjon.

Topp ti – under tvil
Universitetet i Oslo har falt ned ett hakk fra i fjor, til 69. plass, men holder stand som fjerde best i Norden – etter Lund, men et lite hestehode foran Helsinki.

I alt ni nordiske universiteter rangeres høyere enn NTNU, som imidlertid må finne seg i å dele tiendeplassen med blant andre Chalmers og Kungliga Tekniska Högskolan.

Bedre på nesten alt
Som i fjor og i 2005, plasseres NTNU i gruppen 200-300 når Shanghai ARWU 2007 gjør opp den globale akademiske status for inneværende år.

Dette er hundre plasser opp fra 2003 og 2004, og veien videre oppover blir stadig kortere. Tallenes tale er nemlig klar: NTNU har forbedret sin score betraktelig på fire av fem indikatorer siden i fjor.

Til sammenligning oppnådde UiO en svakere poengsum på fem av seks indikatorer. Danmarks Tekniske Universitet – nummer ni i Norden – gikk ned på fire av seks indikatorer, Chalmers røk på tre av fire, og KTH gjorde det likeledes dårligere på tre av sine fire tellende indikatorer.

Den samme nedadgående "formkurven" ser man også ved de andre nordiske universitetene, som for eksempel topp 100-gjengangerne Aarhus, Uppsala og Karolinska Institutet.

HØYERE SCORE FOR NTNU: Siden dagens metodologi ble tatt i bruk i 2004, har NTNU styrket seg merkbart innenfor fire av Shanghai-rankingens seks indikatorer.

Sitering teller mye
Om vi vender blikket hjemover igjen, er det særlig på indikatoren HiCi at NTNU gjør et kraftig byks, fra 0 til 10,5 poeng.

Dette er en oversikt over verdens mest siterte forskere, og det er professorene Olav Smidsrød og Terje Espeviks mangeårige forskningsinnsats NTNU kan takke for poenghøsten.

Vitenskapelig publisering i Nature og Science, samt artikler listet i Science Citation Index-expanded, Social Science Citation Index, og Arts & Humanities Citation Index har også gitt økt uttelling.

Som et resultat styrkes også SIZE-indikatoren, det vil si den vektede poengsummen for de øvrige indikatorene delt på antallet fulltids årsverk utført av institusjonens vitenskapelig ansatte.

Poeng fra noble NTH-helter
ALUMNI er den eneste indikatoren som svekkes for NTNU i årets Shanghai-ranking.

Poengene herfra skal tilskrives de tidligere NTH-studentene Lars Onsager og Ivar Giæver, som senere i livet skulle drive sine forskerkarrierer helt frem til nobelpriser innenfor henholdsvis kjemi (Onsager, 1968) og fysikk (Giæver, 1973).

Deres meritter kommer altså fortsatt NTNU til gode, men poengene blir færre for hvert år som går siden de avla sine grader ved gamle NTH.

Av Kenneth Stoltz