UNIVERSITETSRANKINGER:
Suksess avler suksess (5.9.07, 07:05)

Begynner vi å gå lei av universitetsrankinger nå, eller har de en misjon? Rigmor Austgulen har svar på rede hånd.

- I løpet av et par sommermåneder har NTNU fått én dårlig og to gode nyheter når det gjelder universitetsrankinger, henholdsvis Shanghai ARWU Field, Webometrics Ranking og Shanghai ARWU 2007. Dette er godt stoff for journalister, men hva forteller disse rankingene deg, Rigmor Austgulen?

- For at du skal tolke rankingen på de enkelte listene, må du gå inn i de kriteriene som er lagt til grunn. Og de vil variere fra liste til liste. I noen tilfelle passer kriteriene godt til NTNU sine prioriteringer, andre ganger kan det bli mis-match på grunn av forskjeller i faglige tradisjoner. Derfor kan det på mange måter være vel så interessant å se på endringer av NTNU sin ranking på de enkelte listene. Og analysere årsakene til at vårt universitet har flyttet på seg.

INTERNASJONAL MÅLESTOKK: - Universitets-rankingene plasserer oss i verden, mener Rigmor Austgulen, professor i medisin og styremedlem ved NTNU. Arkivfoto: Arne Asphjell / NTNU Info

- NTNUs styre har programfestet klatring på internasjonale rankinglister som ett av sine strategiske mål. Hvorfor er dette viktig for NTNU?

- For det første må det være klart at klatring på rankinglistene som oftest også innebærer at det har foregått en kvalitetsheving. Det er styrets primære mål. Vi ønsker at NTNU skal bli et universitet av høy internasjonal klasse. I tillegg vil god plassering på rankinglistene bidra til at NTNU trekker til seg flinke studenter og anerkjente forskere. Slike representerer grunnmuren i et godt universitet. Det er en sterkt ønsket effekt.

- Er det noen av rankingene som peker seg ut som ”bedre” enn andre? Hva med datamaterialet som ligger til grunn for de ulike rankingene – er det objektive data, eller er det et mer tilfeldig sett av indikatorer?

- Vurderingen av de forskjellige rankingene vil reflektere hva slags syn du selv har på hvilke kriterier som best reflekterer universitetets kvalitet. Publisering i journaler med høy impakt er en rimelig ukontroversiell parameter. Men la oss ta studenttrivsel. Er den relevant i denne sammenheng? Nei, vil noen si. Andre vil si ja fordi studenttrivsel har innflytelse på rekrutteringen. Men er det ikke da en indirekte parameter der god studentrekruttering kunne ha vært mål for eksempel med antall søkere pr. studieplass? Eller primærsøkere? Dette er ikke enkelt…

- Topp 100-universitetene figurerer gjerne i toppen av rankinglistene, selv når svært ulike indikatorer legges til grunn. Hva gjør disse institusjonene så gode?

- De har god økonomi. Gode vitenskapelig ansatte. Gode studenter. Og høyt ambisjonsnivå. Toppuniversitetene er eksempler på at ”nothing succeeds like success”.

- Hva er det mest positive, og hva er det mest negative med rankingene, etter ditt syn?

- Universitetsrankingene plasserer oss i et selskap – i verden. De åpner øynene for at vi ikke befinner oss i et kretsmesterskap. Det negative er assosiert med tilfeldig og uheldig valgte kriterier som en rangering kan være tuftet på. Dette kan gi utslag som gir et skjevt bilde av virkeligheten.

- I rankingen som publiseres årlig av Times Higher Education Supplement fremgår det at 82 prosent av de 200 høyest rangerte universitetene tar skolepenger. Innen topp 50 er det bare fire ”gratis” universiteter. Det er ikke uvanlig at man må ut med 30.000 dollar i året for å gjøre seg fortjent til vitnemål fra gode læresteder i USA. Tror du NTNUs mål om å avansere mot den akademiske stjernehimmelen er realistisk uten å bryte gratisprinsippet, eller vil det tvinge seg fram studieløp med ulike grader av egenfinansiering, slik det ble diskutert ved opprettelsen av de nye Erasmus Mundus-masterprogrammene ved NTNU tidligere i år?

- Ingenting ”tvinger” seg frem. Vi velger. Og i Norden har vi valgt sosialdemokratiske samfunn som kåres til verdens beste samfunn å bo i. Det innebærer fri utdanning og et likt helsetilbud til alle. Dette er verdier vi ikke skal hive over bord fordi enkelte trender signaliserer at den slags er umoderne.

- Kritiske røster både ute og hjemme gir uttrykk for at de er i ferd med å gå lei av ranking-maset, og stadig oftere hører vi at rankingene ikke måler de viktigste tingene, som for eksempel undervisningskvalitet. Noen universiteter går så langt som at de nekter å inngå i dette uoffisielle VM for universiteter, som de hevder er skapt av kommersielle hensyn. En mening som bringes til torgs er at rankingene leilighetsvis rett og slett kan være skadelige, fordi de kan påvirke universitetsledere til å tenke kortsiktig og innføre tiltak som kanskje ikke tjener ansatte og studenter i det lange løp. Hvordan balanserer man ved NTNU målet om å klatre på rankingene mens man skjeler til visse indikatorer, og hensynet til de lange linjene ved universitetets virksomhet i sin fulle bredde?

- Vi får velge hvilke rankinger vi legger vekt på, basert på om de kriteriene som inngår er i samsvar med NTNU sine idealer.

- Hvilke kriterier ville du holdt for viktige dersom du selv skulle lage en universell rangering av verdens universiteter?

- Viktigst er vitenskapelige publikasjoner, antall og impakt. Internasjonalt engasjement hos vitenskapelig ansatte. Tilførsel av eksterne forskningsmidler. Doktorgrader. Undervisningskvalitet, dels målt som studenttilfredshet og dels som kandidatproduksjon. Jeg kunne inkludere flere, men dette er vel de mest sentrale.

- Hvordan arbeider NTNU konkret med ”klatringen” på rankinglistene? Jobbes det for eksempel spesielt med å profilere NTNU internasjonalt?

- Strategiplanen legger vekt på å heve kvaliteten, der det inngår målbare parametre. Vitenskapelig produksjon, antall doktorgrader og lignende er greie målbare størrelser. Slikt er viktigst. Blir vi god på dette, bør det også ha innflytelse på rankingen – dersom rankingen er god og reflekterer akademiske kvalitetsmål.

Av Kenneth Stoltz