Klimaproblemet kan løses (6.9.07, 08:00)

Hvis man har et klart definert problem og ser en forretningsmulighet, er problemet ti ganger lettere å løse. Derfor er næringslivet nøkkelen til en løsning på klimautfordringene. Styreleder i SAS, Egil Myklebust, gjestet nylig NTNU og er full av pragmatisk optimisme.

Den tidligere generaldirektøren i Norsk Hydro var invitert av Program for industriell økologi til å holde en totimers gjesteforelesning over temaet energi og klima i et næringslivsperspektiv. Anledningen benyttet han til å åpne opp med ei brei innføring i hvordan dette temaet har utviklet seg de siste tjuefem åra.

NYTTIG SAMARBEID:Hydros Carsten Tank-Nielsen, Stipendiat Nina Holck-Steen fra Program for industriell økologi og industrinestoren Egil Myklebust er skjønt enige om den gjensidige nytten av samarbeid. Hydro har gitt støtte til at tre gjesteforelesere av høyt internasjonalt nivå kommer til NTNU i høst. Forelesningene skal være en del av introduksjonsforløpet til de nye ind.øk-studentene, men er også åpne for andre interesserte.

Fra vitenskapelig bekymring til global topprioritet
- Idag er det etablert hinsides rimelig tvil at global oppvarming finner sted, og at den må stoppes, sier den erfarne industrilederen og forretningsmannen.

Myklebust medgir at han også har hatt sine tvil om hvorvidt dette bare var et påfunn iscenesatt av de grønne organisasjonene for å stikke kjepper i næringslivets hjul. Men siden midten av nittitallet har han sjøl vært en ivrig pådriver for å bringe næringslivet på banen, blant annet som styreleder i World Business Council for Sustainable Development.

Framtidsfrykt kan ikke erstatte velstandsbegjær
- Siden FNs verdenskonferanse for bærekraftig utvikling i Johannesburg i 2002, har vi innsett at dette ikke kan løses av ministre og eksperter alene, forteller Myklebust. Han advarer mot å tro at begjæret etter velstand kan erstattes av frykt for framtida. - Vi forventer en økning i det globale forbruket av energi på mellom 60 og 75 prosent fram mot 2030, sier han. – Og jo mer suksessfulle vi er i å øke velstanden, jo større vil klimatrusselen bli. Vi er i en situasjon hvor velstand og global oppvarming kolliderer med hverandre, et dilemma som ikke kan løses med mindre vi ser at miljøtiltak samtidig må skape en plattform for vekst.

Det er ingen tvil om at veien fram mot en global overenskomst om felles klimatiltak er lang. Myklebust tviler på at radikalt nye teknologiske løsninger vil være tilgjengelige før om en tretti til femti års tid. Men for at dette skal være mulig, må vi erkjenne at energieffektivisering er det opplagte stedet å begynne.

PRAGMATISK OPTIMIST:Det var kanskje ikke fra en næringslivsleder man hadde forventet å få det glade budskap om løsningen på klimakrisen, men Egil Myklebust har tydeligvis sitt på det tørre når han presenterer oss for femtiårsvisjonen.

Stern-rapporten viser vei
Myklebust viser til økonomen Nicholas Sterns rapport fra 2006, som konkluderte med at kostnadene ved å la klimaendringene gå sin gang vil være langt større enn kostnadene ved å forhindre klimaendring.

Rapporten, som ble utarbeidet på oppdrag for britiske myndigheter, pekte på flere mulige tiltak for å rette opp på problemet, bl.a. prising av karbon, gjerne implementert gjennom miljøbeskatning og reguleringer, samt understøttelse av utvikling av lavkarbonteknologier, som idag ofte kan være dyrere enn annen energi.

Det glade budskap
Hvis utviklinga av nye teknologier går i den leia Myklebust ønsker, vil prospektene framover være lyse. I følge International Energy Agency kan globale utslipp av CO2 være nede på dagens nivå i 2050. Men det forutsetter nytenkning.

- Sjøl om næringslivet åpenbart er en vesentlig del av problemet, er næringslivet også nøkkelen til en løsning. Og vi finner ikke løsninger med mindre vi er villige til å inngå i nye allianser, hevder Myklebust, som foruten tradisjonelle reguleringer også ser for seg en teknologistyring som har som overordnet prinsipp at den gjør seg så spiselig for private selskap at de ser seg som en naturlig del av løsningen.

- Store utfordringer fordrer innovative løsninger på tvers av vitenskapelige disipliner. Industri og vitenskapelig forskning må samarbeide om pilotprosjekter som har kommersielle utsikter, og regjeringer må sørge for å stimulere til slikt samarbeid, utpeke overordnede målsetninger og skaffe nødvendige ressurser, mener industrinestoren.

NY KUNNSKAP: Seksjonssjef Carsten Tank-Nielsen i Norsk Hydro ser gjerne at framtidas teknologer har såvel teknologi, økonomi, økologi, antropologi og ledelse i den faglige bagasjen.

Nyttig samarbeid
Bakgrunnen for høstens gjesteforelesninger er et samarbeid mellom Program for industriell økonomi og Norsk Hydro, fundert i en gjensidig interesse i å bringe næringslivsaspekter inn i utdanninga av programmets framtidige kandidater.

Seksjonssjef Carsten Tank-Nielsen i Norsk Hydro, som også sitter i Teknologirådet, har arbeidet mye med teknologisk framsyn og identifisering av utfordringer som industrien og samfunnet står overfor i framtida. Han ser et stort behov for å trekke ny og annerledes kunnskap inn i morgendagens teknologistyring.

Den gylne trekanten
- Vi kan tenke dette som en trekant bestående av teknologi og økonomi, og nå legger vi siste hjørne av trekanten, som er økologi, sier Tank-Nielsen. I takt med at industri- og teknologiledelse har blitt stadig mer opptatt av sunn ledelse gjennom forståelse av makrotrender og framtidsrettet styring, kommer stadig nye aspekter inn som viktige for gode beslutninger.

- Framover vil vi vurdere både antropologi og ledelse som kunnskap vi gjerne ser at studentene erhverver seg, sier han.

Tekst og foto Trond G. Åm