Debuterer med superlønn (7.9.07, 20:25)

Tore Reisch har oppnådd noe som er få kunststudenter forunt.

GJENVINNING AV NATUREN: Hva skjer når teknologien tar overhånd og vi mister grepet om forvaltningen av naturen?

Bachelorstudenten ved Institutt for billedkunst er nemlig én av 88 kunstnere som kom gjennom det trange nåløyet til Høstutstillingens jury.

Lørdag slippes det kresne Oslo-publikummet løs på Reisch sin skulptur, som har fått tittel Superlønn.

Urovekkende
Den iøynefallende skulpturen er både vakker og en anelse skremmende. Hos undertegnede inngyter den en nesten fortrengt følelse fra den tiden en kjøttetende plante hospiterte i vinduskarmen hjemme.

Og assosiasjonene til ”les Fleurs du mal” – det ondes blomster – som den franske poeten Charles Baudelaire skriver om, ligger heller ikke langt unna for den frankofile journalisten.

Vi skal riktig nok lenger fram i tid enn 1800-tallets modernisme, for Reisch sin 2,5 meter høye superlønn handler mer om negative konsekvenser i kjølvannet av hyperindustrialiseringen av naturen.

Natur og ukultur
Den stygge siden av genforskningen er et gjennomgående tema i arbeidet til Tore Reisch. Den 28 år gamle tyholtgutten mener at mye jordbruksvitenskapelig forskning griper inn i altfor stor grad i naturens egen evolusjon.

- Superlønn er resultatet av et estetisk uttrykk jeg har jobbet fram ved hjelp av tegning og en aktivistisk idé, som har blitt provosert fram av de mange sorte får i jordbruksbransjen, forteller Reisch.

LØNN FOR STREVET: Kunststudent Tore Reisch fikk brev fra Høstutstillingen for to uker siden om at skulpturen hans var antatt til landets største kunstutstilling.

- Selvmordsgener og såkalte designergener som tas i bruk indikerer at naturen ”ikke er god nok”. Mange øyner store penger i å ødelegge naturens egen utvikling. Ved å godta en slik utvikling av kunstig framstilte planter vil det vidunderlige mangfoldet naturen selv produserer, reduseres, utdyper kunststudenten, og røper at han som hobbygourmet med nyavlagt jegerprøve selv er glad i å høste av naturens egenproduserte godbiter.

Garasjekunst
- Fortell om prosessen bak kunstverket ditt – og hvorfor har du døpt skulpturen ”Superlønn”?

- Jeg arbeider stort sett med tegning og skulptur. Ideene jeg utvikler resulterer oftest i en skulptur eller installasjon. Superlønn brukte jeg nærmere et halvt år på å tenke og tegne ut, sier Reisch, og fortsetter:

- Skulpturen består av diverse organisk og syntetisk materiale som går sammen i en overgang som viser at en utvikling i organismen har skjedd. Rent konkret så er stammen et lønnetre som sto bak garasjen til farsan før. Og jeg har også brukt divnicell, et skipsbyggemateriale jeg arbeider mye med, og som jeg er så heldig å få rester av fra marinmiljøet på Tyholt. I tillegg har jeg benyttet jord, gips, stål og kunstig lys i skulpturen, forteller NTNU-studenten.

Nedbryting
Andreåret er nettopp kommet i gang, og i atelieret vis-à-vis Solsiden utpønskes nye prosjekter for det kommende året.

- Nå driver jeg med trær som brytes ned. For tiden prøver jeg ut noen tekniske og materialmessige problemer, forklarer Reisch, som kan tenke seg å bygge en treskulpturpark inne i skogen.

Foreløpig er dette bare på idéstadiet, og denne helgen er det tross alt den prestisjetunge Høstutstillingen som gjelder.

SKULPTURPARK NESTE? Atelieret i Industribygget er arnested for nye ideer.

Etter all viraken rundt utstillingsåpningen i Oslo, skal de totalt 114 verkene granskes med argusøyne av anslagsvis 30.000 kunstinteresserte publikummere, blant dem en rekke profilerte kunstnere – og kritikere, selvsagt.

Vises i Trondheim
Høstutstillingen har vært en årlig begivenhet siden 1882, og er unik i europeisk sammenheng. Det er Norges eldste og mest tradisjonsrike utstilling av samtidskunst, etter mønster fra Salongen i Paris der radikale billedkunstnere gikk i ”kompaniskap” med staten.

De fleste anerkjente norske billedkunstnere har debutert på Høstutstillingen, som ofte benevnes med epiteten “omdiskutert”. Mange av debattene som reises i forbindelse med Høstutstillingen kan nok spores til tradisjonen med at enkelte forsmådde kunstnere gis spalteplass i mediene når refusjonen er et faktum.

Refusjon er nemlig regelen, ikke unntaket. Til årets utstilling søkte 1783 kunstnere med i alt 4052 verk. Bare 88 slapp inn i Kunstnernes hus – 57 kvinner og 31 menn.

Den 21. oktober flyttes Høstutstillingen – som er en salgsutstilling – til Trondheim Kunstmuseum.

Av Kenneth Stoltz