LESERBREV

Torkel Ugland: På tide å produsere hjernekraft? (11.9.07, 13:49)

Den dagen oljen tar slutt er det det norske teknologisamfunnet som skal drive nasjonen videre. Hjernekraftverket skal bli Norges nye eksportvare. Da bør vi kanskje starte med å produsere hjernekraft snart?

Som studenttillitsvalgt på IVT har jeg den glede av å sitte i ansettelsesutvalget på fakultetet. Jeg bryter vel ingen tausetsplikt når jeg forteller at det ikke akkurat strømmer over av norske søkere til stipendiatstillingene på fakultet.

For å bli stipendiat skal man idag ha en god dose idealisme i tillegg til en stor interesse for eget fagfelt. Å bli stipendiat på Gløshaugen for noe over 300.000 i året mens dine studiekamerater drar til Oslo, Stavanger, etc og tjener rundt 400.000, virker ikke alltid like forlokkende.

Må ha norske stipendiater
Men er det egentlig så viktig med norske stipendiater? Vil man ikke få de samme forskningsresultatene, kanskje til og med bedre, med topp motiverte kinesiske stipendiater? Svaret på dette er enkelt for meg: Norske stipendiater er noe av det viktigste NTNU kan bidra med for kunnskapssamfunnet Norge de neste årene. Som en professor jeg kjenner litt forenklet sa det: Når kinesiske studenter er ferdige med stipendiatet, sitter man grovt sett igjen med ei doktorgradsbok på biblioteket og en professor som er noe smartere på dette fagfeltet han har veiledet i.

Byggematerialet til hjernekraftverket forsvinner utenlands. Kunnskapsnasjonen Norge, visjonen som kunnskapsminister Djupedal så voldsomt svikter i gjennomføringen av, er ikke en byggesten rikere.

Selvsagt skal NTNU satse internasjonalt og vidløftig. Men samtidig må ikke NTNU glemme sitt ansvar for kunnskapsnasjonen Norge innenfor det tekniske.

Men er det kun lønnen som er årsaken til få stipendiatsøknader? Skal NTNU kun sette seg tilbake, skylde på det gode markedet og hvileskjæret til Djupedal som grunner til mangelen på norske stipendiatsøknader? Håpe på at de dårlige tidene snart skal komme slik at vi får flere norske søkere? Bør ikke heller fagmiljøene gjøre noe aktivt for lokke fremragende studenter til videre forskning som stipendiater? Alternativene er sett fra min side mange:

Profilering av stipendiatstillinger
Mens bedriftene går stadig nye veier for å markedsføre seg for studenter, sitter instituttene totalt på sidelinjen for å markedsføre stipendiatstillinger.

Jeg tenker ikke i retningen mot øl og pizza-kvelder, men heller generell profilering. Studenter flest aner lite eller ingenting om all den spennende forskningen som foretaes på deres institutt.

Hva med å arrangere kvelder hvor stipendiater i sluttfasen presenterer arbeidet de har drevet med for de eldste studentene på de respektive linjene? Ikke noen presentasjon av avhandlingen, men en innføring i problemet og resultatene. Det kommer garantert til å trekke mye fjerde- og femteklassinger som er interessert i fagfeltet.

Og slik blir det lettere å banke på døra til stipendiaten og spørre om en videre forklaring. Da får vi utviklet nysjerrigheten, og vi studenter får sett på muligheten til å gjøre noe liknende selv.

Undervisningslab
Undervisningslab brukes alt for lite i undervisningen idag. Dette er selvsagt noe forståelig grunnet kostnadene forbundet med lab, men her må man tørre å se merverdiene.

Gjennom økt bruk av laboratorium kan det bidras til å vekke mange potensiale forskerspirer, og dermed bidra til rekruttering til stipendiatstillinger.

Som diplomstudent på Institutt for marin teknikk har jeg selv knapt vært innom slepetanken, og enda mindre fått bivånt noe forsøk der.

Arbeidsmiljø
Når bedrifter flest profilerer seg blant studenter, skrytes det uhemmet av det gode arbeidsmiljøet. Spørsmålet er om NTNU kan skryte av det samme.

Vi studenter på marin teknikk bivåner bl.a professorer fra forskjellige fagmiljø som knapt snakker sammen. Er dette et slikt arbeidsmiljø man kan tenke seg å arbeide i? Eller finnes det forbedringspotensiale her og.

Frynsegoder
Professor Sverre Steen har et utmerket innlegg i Universitetsavisa[/a] i juni hvor han beskriver hvordan NTNU bør hjelpe stipendiater med utleieboliger.

"Frynsegoder" som dette, hvor det legges opp til at du får konsentrert deg om forskningen og andre problemer, slik som å skaffe barnehageplass i dette tilfellet, er utmerkete for å tiltrekke folk.

Bidrag fra næringslivet
I festtaler mangler det ikke på ros fra næringslivstoppene; ?Ta den hardeste utdanningen, ta en doktorgrad, utvikle deg selv.? Men når det kommer til stykket er gjerne tonen en annen.

Jeg vet av folk ifjor som fortalte bedrifter at de planla å ta en stipendiatjobb, og fikk svaret; ?Glem det, og bli med på vårt lag istedet. Det er nå markedet er brennhett!?

Næringslivet og NTNU må spille på lag, og se den gjensidige nytten av å produsere ?doktoringeniører? til næringslivet.

Men først og fremst kommer allikevel økonomien. Den dagen ?barnehageminister? Djupedal forhåpentligvis innser alvoret og gjør seg fortjent til tittelen kunnskapsminister ved å satse på universiteter og høyskoler, kan det allerede være for sent.

Skal hjernekraften det snakkes så pent om produseres må det satses! Ikke bare i talene, men også på papiret. Slik kan vi få utviklet de beste studentene videre til de beste doktoringeniørene!

Torkel Ugland
Studenttillitsvalgt IVT