30 år blant verdens beste (14.9.07, 09:08)

På midten av 70-tallet bygde ei gruppe kybernetikkstudenter den første Doppler blodstrømsmåleren for bruk i hjertemedisin. Siden har NTNU-miljøet vært blant verdens fremste i medisinsk ultralyd.

I dag fredag feirer Faggruppe for ultralyd et litt forsinket 30-årsjubileum med faglig seminar. Åpningsforedraget holdes av Bjørn Angelsen, som har vært en sentral person innen medisinsk ultralydteknologi siden starten.

VETERAN i ultralydforskning Bjørn Angelsen forteller historien om hvordan NTNU ble blant de beste.

Opp- og nedturer
I foredraget tar han et historisk sveip gjennom elektroteknikkens historie - fra oppdagelsen av elektromagnetiske bølger på 1800-tallet, til utviklingen av datateknologi og kybernetikk som fagfelt.

-Det er viktig å sette tingene i perspektiv. Dessuten får jeg vist at det har vært oppturer og nedturer i forskningen og lange perioder der alt har stått helt stille. På den måten har forskning mye til felles med aksjemarkedet. Plutselig kommer et skred som kan utløse fantastiske gevinster, forklarer den erfarne forskeren.

Hekta på radio
Angelsen visste tidlig at han skulle bli sivilingeniør når han ble stor, men sier først det var tilfeldig at valget ble elektronikk med spesialisering i medisinsk kybernetikk.

Så tenker han seg om, og kommer til at valget kanskje ikke var så tilfeldig likevel.

- Jeg vokste opp på Vestvågøy i Lofoten, der far min hadde fiskebåt. Jeg var vel omtrent ti år gammel da den norske fiskeflåten gikk over til ny radioteknologi. Da var jeg så heldig å få en mengde gamle radioer som ble skiftet ut. Jeg skrudde og mekket og ble betatt over det som var inni og som lyste og blinket. Det var fantastisk å få radioene til å virke, minnes Angelsen.

ÅRET ER 1976 og verdens første Doppler blodstrømsmåler er under utvikling. F.v Bjørn Angelsen. Foto: Privat

- Strengt tatt var det ikke lov å bruke dem, så jeg skulle vel ikke fortelle dette. Men saken er uansett foreldet nå, sier han med et smil.

Diagnose uten kniv
Angelsen ble uteksaminert fra Fysikalsk elektronikk i 1971 og var allerede fanget inn av miljøet rundt Jens Balchen. Han ble med i en forskergruppe som jobbet med blodstrømninger i hjerte/karmodeller. Med matematiske modeller først, så med ultralyd på levende personer. Forskergruppa utviklet den første Doppler blodstrømsmåler, som gjorde det mulig å stille diagnose av hjerteklaffsykdommer – uten å gå inn med kniv.

- Vi lagde den første boksen som ga så gode signaler at den kunne brukes av leger, bekrefter Angelsen. Han opplyser at hjertespesialist Liv Hatle var første medisiner som begynte å bruke utstyret på pasienter i 1977. Erfaringene ble samlet i en bok som ble lest over hele verden.

DIAGNOSE: Ultralyd er også til hjelp for diagnostisering av kreft.

Industriproduksjon
Få år etterpå ble det industriproduksjon ved selskapet Vingmed i Horten. I 1998 ble selskapet kjøpt opp av giganten General Electro, GE.

Ultralydgruppen ved NTNU og fagmiljøet ved Sintef samarbeider fortsatt om industriproduksjon av teknologi rettet mot kardiologi, hjertekirurgi, karkirurgi og kreftbehandling.

Nyeste nytt er ultralydteknologien SURF, som gjør det lettere å oppdage kreftsvulster og sykdommer i blodkarsystemet.

Ultralyd i pasientbehandling
- Metodene for ultralyd har ikke forandret seg så mye, men den teknologiske utviklingen har vært enorm. Blant utfordringene vi stadig jobber med er at ultralyd gir dårlige bilder på noen pasientgrupper. Det har med hvordan kroppsveggene er satt sammen og påvirkes blant annet av fedme og alder. Vi er i ferd med å finne løsninger på problemet, sier Angelsen.

Han forteller at ultralyd i pasientbehandling er et annet område som forskergruppa er involvert i.

BLODSTRØM i hjertet kan visualiseres med ultralyd.

- Det handler om mer presis og konsentrert avlevering av medikamenter. Medikamentene pakkes inn i små partikler og sprøytes inn i blodbanene. Når medikamentpakken når dit den skal, knuses den ytre emballasjen med ultralyd og medikamentet frigjøres. Teknologien er prøvd ut på mus og viser lovende resultater. Forskningen skjer i samarbeid med medikamentfirmaet CancerCure i Oslo, opplyser Angelsen.

Faglig bredde
Faggruppe for ultralyd er organisert under Institutt for sirkulasjon og medisinsk bildediagnostikk. Gruppa er sammensatt av fagfolk med teknologibakgrunn i matematikk, signalbehandling, instrumentering og akustikk. Faggruppa samarbeider med fagmiljøene i matematikk, fysikk, elektronikk og kybernetikk ved NTNU.

Angelsen fremhever at teknologene på Det medisknske fakultet er bindeledd mellom det medisinske og tekniske miljøet ved NTNU og St. Olavs hospital.

Tekst og foto Synnøve Ressem