EAIE CONFERENCE TRONDHEIM 2007:
Kan kvinner være gode ledere? (18.9.07, 07:01)

Sosialantropolog Geert Hofstede utfordret sitt multikulturelle publikum til å tenke gjennom herskende ledelsesfilosofier og –kulturer da han åpnet EAIE-konferansen 2007 i Nidarosdomen torsdag kveld.

79-årige Hofstede er professor emeritus innenfor organisasjonsantropologi og internasjonal ledelse ved universitet i Maastricht, og har etter at han pensjonerte seg i 1993 mottatt en rekke æresdoktorater lang nok til å fylle en hel artikkel alene.

SITUASJONSAVHENGIG: - Lederskap er ikke karakteristisk for enkeltindividet, men hviler på situasjon, som inkluderer den nasjonale kulturen. Kina har, og krever, en annen type ledere enn Norge, hevder Geert Hofstede.

Fra maskiner til mennesker
I etterkrigstidens Nederland utdannet han seg til ingeniør, og arbeidet ti år i industrien i hjemlandet, til midt på 1960-tallet. Da tok karrieren en ny retning. Doktorgraden i samfunnsvitenskap ble det videre steget mot svarene på en livslang interesse for kulturer, i vid forstand.

I 1980 utgav Geert Hofstede Culture’s Consequences – Comparing Values, Behaviors, Institutions and Organizations Across Nations.

Boken tar for seg forskjeller i verdier mellom ulike kulturer på såvel nasjonalt nivå som organisasjonsnivå, og har blitt både en bestselger og et referanseverk internasjonalt.

Fylte Domen til randen
Som skoledannende innenfor sammenlignende interkulturell forskning, inntok han talerstolen som keynote speaker med foredraget ”Lederskap i en multikulturell setting”.

Rammen var bortimot ideell til Hofstedes formål: en festkledd domkirke i en septentrionalt luthersk utpost (med plakater på Vestfronten som kunngjorde at arrangementet var sponset av Dubai Knowledge Village).

Og som tilhørere 1600 universitetsfolk fra alle verdenshjørner, som bidrar til å plante, viderebringe eller endre bestemte ”mindsets” hos studentene i sine respektive hjemland.

Med penn og papir i hånd ble publikum oppfordret til å skrive ned sin første assosiasjon til hvert enkelt av nøkkelordene Hofstede serverte. Hva er en leder? Hvem er din favorittleder?

Med (inter)aktiv hjelp fra hele ”menigheten” fikk han spisset oppmerksomheten mot sitt hovedbudskap: Forskjellene i hvordan man oppfatter begrepet leder i ulike land ligger ikke bare i språket, men i forskjeller i nasjonal kultur.

BOTTOM UP: - Noen tenker fortsatt på lederen som en fører. Men det er de som ledes som er de eneste som kan si hva en leder er, mener Hofstede.

Programmerte sinn
Hofstede røpet at hans foretrukne definisjon av kultur er den kollektive programmering av sinnet som skiller en gruppe eller kategori mennesker fra en annen.

Med andre ord: samfunnet vi oppfostres i utstyrer oss med visse mentale programmer som vi bærer med oss til enhver tid, hvor enn vi går.

Dette, hevder han, er en underliggende årsak til at så få kvinner i verden er ledere, og samtidig grunnen til at så få faktisk vurderer kvinner til å kunne være ledere.

Hvorfor? Jo, fordi ledelseskulturer knyttes ofte til et overveiende maskulint verdisett, eller snarere det som tillæres som maskuline verdier – styrke (versus ”svakhet”), beslutningsdyktighet (versus en inkluderende lederstil), distanse (versus nærhet).

Nasjonalt kan disse sammenhengene tre klarere frem dersom man studerer kulturmarkører som historie og styresett. På organisasjonsplanet finner vi mange svar i ledelseslitteraturen, mener Hofstede:

Brorparten av litteraturen om lederskap i forretningslivet er utviklet i USA, som er prototypen på en kultur som dyrker den maskuline helten.

Ikke alt som ligner er likt
Selv om både USA og Norge har mange likheter, som frie valg, så viser det seg at man tenker ulikt om lederskap, for eksempel når det kommer til kvinnelige ledere.

I Norge er 38 prosent av stortingsrepresentantene kvinner, og regjeringen består av 45 prosent kvinner. Til sammenligning finner du bare 16 prosent kvinner i House of Representatives, og 15 prosent kvinner i regjeringen.

Hvis man ikke har kvinner som ledere, så tenker eller peker man heller ikke på kvinner som gode, eller til og med mulige, ledere. Det blir således en kulturelt betinget sirkel det er vanskelig å bryte.

- Hva med universiteter, etter hvilken modell bør de ledes?

- Universiteter krever et helt annerledes lederskap, for de er så vesensforskjellig fra forretningslivet og politikken. Vitenskapskulturen har sine egne premisser.

- Innenfor én kultur, kunne en toppleder fra politikken eller næringslivet gjort det bra som leder av et universitet uten større tilpasning?

- Svært talentfulle mennesker kan kanskje mestre begge deler – men slike er veldig sjeldne, avslutter Geert Hofstede med et smil.

Tekst og foto: Kenneth Stoltz

 Se bildeserie