LØRDAGSMØTET:
Er thorium vår energifremtid? (17.9.07, 06:55)

Høy temperatur i Storsalen på Studentersamfundet da forskningsmiljøet for atomkraft møtte miljøbevegelsen Zeros representant til debatt lørdag kveld. Tittelen på møtet var: Atomkraft – for miljøets skyld.

- En full storsal viser at dette er et tema folk engasjerer seg i, sier en fornøyd leder for Studentersamfundet, Øyvind Aass.

MOTSTANDERE: Erik Martiniussen og Egil Lillestøl la ikke skjul på at de var svært uenige om behovet for atomenergi.

Tviler på kompetansen
Spørsmålet om hvorvidt man burde benytte seg av grunnsttoffet thorium til å produsere atomenergi, satte sinnene i kok hos kveldens debattanter. Spesielt tydelig var uenigheten mellom professor ved Universitetet i Bergen, Egil Lillestøl og Erik Martiniussen fra miljøorganisasjonen Zero.

- Det viser seg at kunnskapsnivået hos mange av miljøorganisasjonene er lik null, kommenterer Lillestøl.

- Lillestøl kan thorium, men jeg setter spørsmålstegn ved hans kompetanse når det gjelder andre energikilder, sier Martiniussen.

Noe må gjøres
Thorium er et grunnstoff som ble oppdaget i Norge på 1800-tallet og har fått navn etter den norrøne guden Tor. Stoffet er lettere radioaktivt, og har mange likhetstrekk med uran. En thoriumreaktor gir 250 ganger mer energi pr. kg enn uran. I følge Lillestøl er atomenergi og thorium den eneste holdbare løsningen for å dekke framtidens energibehov.

- Oljen er i ferd med å ta slutt, og vi trenger noe nytt snarest, forklarer han.

I GALE HENDER: Erik Martiniussen frykter at kjernefysisk avfall på avveie kan brukes til å lage skitne bomber.

Lite åpen
Erik Martiniussen mener Norge bør satse på fornybar energi i stedet for atomenergi, og at potensialet der er enormt. Han benekter ikke at Lillestøl er svært dyktig på sitt område, men mener at universitetsprofessoren er alt for arrogant i forhold til andre energikilder. Blant annet bør det satses mer på vindenergi, noe NTNU har vært fremtredende på innen forskning, påpeker han.

- Mange fagmiljø er uenige med Lillestøl i flere av påstandene hans, kommenterer Martiniussen.

Økende behov
Den norske regjeringen har valgt å satse på deponering av CO2 for å få bukt med klimaproblemene. Lillestøl har liten tro på at det vil løse noe som helst.

Han mener også at energibehovet ved århundreskiftet vil være fire eller fem ganger så stort som det er i dag.

MÅ GJØRE NOE: - Thorium er løsningen på energibehovet når oljen tar slutt, mener Egil Lillestøl.

Mange land rundt om i verden ønsker å oppnå den samme levestandarden som vi har i vesten. Et eksempel på dette er Kina som har blitt en merkbar miljøtrussel gjennom sitt enorme forbruk av kull.

Kun ved bruk av atomenergi kan man løse både energibehovet og fjerne CO2-problemet, mener Egil Lillestøl. Bruk av thorium som energikilde har ikke vært prøvd ut før.

- Vindkraft og bioenergi dekker ikke i nærheten de behovene vi kommer til å ha om 50 år. Ved å ta i bruk atomenergi kan man redde både norsk økonomi og næringsliv når oljen tar slutt, kommenterer Lillestøl.

Ikke hvem som helst
Miljøbevegelesen Zero frykter at bruk av atomenergi kommer til å koste mer enn det vil smake.

Blant annet er oppbevaring og flytting av atomavfallet en meget kostbar affære. Ifølge Martiniussen har Storbritannias kostnader i forbindelse med riving av atomkraftverk og håndtering av avfall kommet på den nette sum av 644 milliarder kroner. Da er ikke deponering inkludert i prisen.

Martiniussen frykter også at kjernefysisk avfall kan komme på avveie og at det kan misbrukes til å lage skitne bomber. Han mener at ikke hvem som helst bør benytte seg av atomenergi.

- Atomkraft krever at samfunn som benytter seg av det er både stabile og demokratiske, understreker han.

Uenighet om atomvåpen
Atomkrig er et ord som skremmer de aller fleste, og det er mange land som har gitt uttrykk for sin bekymring i forbindelse med at Iran har bedrevet sin anriking av uran. Lillestøl mener at den frykten kan reduseres kraftig dersom man tar i bruk thorium som energikilde.

- Thorium spalter seg mye mindre enn uran, og derfor egener det seg dårlig til utvikling av atomvåpen, sier Lillestøl.

FULLT HUS, det liker lederen i Samfundet, Øyvind Aass. Atomkraft fenger; vel 600 deltok på lørdagens møte.

Erik Martiniussen derimot, er ikke overbevist om dette er tilfelle. Han peker på at det i thorium blir produsert uran-233.

- Amerikanerne har laget kjernefysiske våpen av uran-233 før, forklarer Martiniussen

Flere onder
Øyvind Aass forklarer at hensikten med lørdagens møte på Studentersamfundet var å sette spørsmålstegn ved en «etablert sannhet» om at atomkraft utelukkende er miljøfiendtlig.

- Temaet er brennaktuelt, og dessuten har det relevans for studiene til flere av elevene ved NTNU, forklarer Aass, og legger til at han er fornøyd med å ha funnet et tema som åpenbart engasjerer folk i så stor grad.

Selv ser lederen av Studentersamfundet på bruken av atomenergi som et valg mellom flere onder.

- Også vannkraft går på bekostning av naturen, minner han om.

Tekst og foto Knut Sørheim