Skriver I, Karle? (19.9.07, 07:45)

Ja, de skriver. I øyeblikket produseres det jubileumsberetninger over en lav sko ved NTNU. Men hovedberetningen til jubileet i 2010 ligger dårlig an.

Thomas Brandt, historiker, og Yngve Sandhei Jacobsen, litteraturviter, har nylig fått oppdraget med å lage en jubileumsbok til 2010.

POTETSEKKER: - Vi er som en sekk poteter – litteraturvitere og historikere kan brukes til så mangt, mener historiker Thomas Brandt (t.h.). Litteraturviter Yngve S. Jacobsen nikker.

- Vi burde startet mye tidligere med dette arbeidet, sukker Thomas, men han har god tro på at bokprosjektet skal komme i mål til jubileet. Thomas var bl.a. sterkt involvert i boka om “Fabrikken”, og det gikk raskt unna.

Arbeidstittelen på det planlagte ettbindsverket er “Universitetshistorie i teknologiens by”.

- Det blir neppe den endelige tittelen, påpeker Yngve. – Tittelen blir nok det siste vi skriver.

Etterlyser innspill
- Det er NTNU sin historie vi skal skrive, fastslår Thomas, og legger til at det er mange institusjoner som skjuler seg bak dette navnet.

– Vi skal nøste opp trådene som peker bakover i tid, men det er naturlig at det blir et sterkt fokus på 100-årsjubilanten NTH, mener han.

Strukturen og innholdet i boka er de i ferd med å meisle ut i disse dager, og de har ikke konklusjonene klare nok til at de vil utdype foreløpig.

- Men vi har en ambisjon om å skrive noe som blir lest – stoffet skal ikke være tungt tilgjengelig, understreker de.

Samtidig går de ut med en henstilling til universitetsbefolkningen: - Vi vil gjerne komme i kontakt med folk som mener de har noe å bidra med, enten det er historier, bilder, synspunkter på hva som bør med osv.

I løpet av høsten arrangeres to åpne møter om prosjektet, og folk oppfordres til å delta. 2. oktober er det åpent møte i Historieforeningen i Sør-Trøndelag, og 26. november et møte i Forum for kunnskapshistorie.

FOR ET ARBEIDSJERN som Knut Holt er alder ingen hindring.

Sprek emeritus
Professor emeritus Knut Holt går i sitt 90. år, men det forhindrer ikke at han er ivrig opptatt med å skrive historien til industriell økonomi og teknologiledelse.

- Jeg blir aldri ferdig, sukker han. Samtidig kan han vise til at vel 100 sider nå er ferdigskrevet om instituttets første periode, fra 1947 til 1969.

- Det første utkastet var på 50 sider, men etter at det nå har vært ute på høring, er omfanget doblet, opplyser han.

Førstehånds kunnskap
Knut Holt er opphavsmannen til faget industriell økonomi, og har derfor førstehånds kunnskap om fagets fremvekst fra 1947.

Om det er en fordel å sitte så tett på historien når faget skal dokumenteres, kan det kanskje være delte meninger om. At Holt selv er klar over dette klargjør han i forordet:

FAKTA

INGENIØRER ET TAPSSLUK Fra en spørreundersøkelse i regi av Holts institutt: Mange bedriftledere klaget over ingeniørenes evne til økonomisk tenkning. En av dem var ikke nådig: ”Det er tre måter å tape penger på – kvinner, brennevin og ingeniører”. I et etterfølgende seminar ble utsagnet utdypet av en av deltakerne: ”Det første er det behageligste, det andre det farligste, og det tredje det sikreste”.

Siden jeg var en sentral aktør i de første årene, hefter det et betydelig subjektivt aspekt ved fremstillingen. Jeg sitter av og til med en følelse av at rapporten kanskje burde ha som undertittel ”Knut Holt om Knut Holt” eller ”Bukken passer havresekken”.

Alfabetiske sykdommer
Selv om han har en del fysiske plager, er det ingen ting i veien med hodet til Knut Holt. Hele livet har han vært en vital person, og det er ikke så mange månedene siden vi hadde et leserinnlegg fra han her i Universitetsavisa.

- Jeg kan nevne sykdommer jeg plages med for alle bokstavene i alfabetet, forteller han, og gir oss en rask oppramsing av en håndfull som begynner på H. Men H for humør er det ingen ting i veien med, og det er viktig når man er kommet i veteranklassen.

Anvendelig som poteten
Geografi er et ungt fag ved NTNU og ble etablert i forbindelse med forvandlingen av Norges Lærerhøgskole til universitet i 1975.

GEOGRAFIVETERANENE Michael Jones (t.v.) og Asbjørn Aase.

- Mange seniorer innen faget var betenkt og mente at det ville bli vanskelig å få kompetente søkere til Trondheim, minnes professor Asbjørn Aase. Han var den som fikk ansvaret for å bygge opp det nye fagtilbudet. Geografseniorenes pessimisme ble gjort til skamme. Den første stillingen som ble utlyst fikk mange søkere. Og det har vært rift om studieplassene siden starten.

– Det har sammenheng med at faget er svært anvendelig og kan brukes til så mangt. Slik har det alltid vært, mener Aase.

I skarp konkurranse ble den første utlyste stillingen besatt av Michael Jones. Aases spesialområde var sosialgeografi, mens Jones var spesielt interessert i landskapsgeografi. De to utfylte hverandre både personlig og faglig.

Nå skriver de to nestorene ned Geografisk institutts historie. De forteller at bokprosjektet startet gjennom Forum for kunnskapshistorie, og at boka er en kombinasjon av selvbiografi og tradisjonell institutthistorie. Boka publiseres på Tapir forlag.

HISTORIKER OLA NORDAL gjør et dypdykk i NTNUs datahistorie.

Datahistorie med krydder
Det er gjerne til historikerne på Dragvoll henvendelsen går når det skal skrives jubileumsberetninger. Historikeren Ola Nordal har nå vært i virksomhet vel et år med å skrive datahistorien til universitetet.

Dataalderen på Gløshaugen startet allerede i 1952 da Jens G. Balchen begynte byggingen av analogregnemaskinen Diana. Regnesenteret NTH ble etablert ti år senere, da den danske sifferregnemaskinen GIER kom til Gløshaugen.

Telegrammet som kom fra Værnes da maskinen landet der, lød slik. ”GIER ER ANKOMMET. DET SKAL VEL VÆRE GEIR.”

Nordal finner fram mange anekdoter fra miljøets tidlige datahistorie som han krydrer beretningen med.

I øyeblikket er han i gang med å nedtegne etableringen av en datautdanning ved NTH. ”Gjøkungen” er tittelen på kapitlet om Institutt for databehandling i perioden 1972-84, der det siteres fra et intervju med Arne Sølvberg: ”Vi ble overlatt til oss selv fra Regnesenteret og Sintef, som ikke ville ha noe ansvar for oss lenger.”

BRATT LÆRINGSKURVE: - Jeg var helt blank på dette feltet før jeg begynte med bergingeniørboka, sier Jan Thomas Kobberrød. Nå har han fått mersmak, og kan gjerne tenke seg å skrive historien om kjemimiljøet.

Bok etter påtrykk utenfra
Som regel kommer ideen om å nedskrive historien om et fagmiljø fra miljøet selv. Men for bergutdanningen på Gløshaugen var det historiker Anne Kristine Børresen som tok initiativet. Hun har skrevet bok om fagets ”grand old man”, professor Johan Herman Vogt, og mente at 250-årsjubileet for Bergseminaret måtte være den rette anledning for en jubileumsbok.

Dagens fagfolk innen feltet tente på ideen, en bokkomite ble etablert, og en av Børresens kolleger, den ferske doktoranden Jan Thomas Kobberrød, fikk oppgaven.

I løpet av et og et halvt år har han gjort ferdig ”Bergingeniørutdanning i Norge gjennom 250 år”, en bok på nesten 400 sider.

- Jeg fikk mye god hjelp hos hovedarkivet her på NTNU, sier Kobberrød. Opplysninger har han også hentet hos Statsarkivet og noen privatarkiv, og han har intervjuet en håndfull personer.

250-årsjubileet for bergingeniørutdanningen markeres denne høsten. På Kongsberg skjer det på torsdag denne uken, og her ved NTNU en måned senere, 19. oktober.

Andre bokprosjekter
Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab, DKNVS, skal markere sitt 250 årsjubileum i 2010, og har allerede i et par år vært i gang med jubileumsbøker, en på norsk og en på engelsk.

- Boka som skrives på norsk er ”folkeboka”, opplyser visepreses i DKNVS, Kristian Fossheim. Forfatter er Arild Stubhaug som bl.a. har skrevet en utmerket biografi om matematikeren Niels Henrik Abel.

Jubileumsboka på engelsk er det et forfatterteam med tre historikere som arbeider med, og denne blir mer vitenskapelig orientert kan Fossheim fortelle.

Studentersamfundet i Trondhjem ble født samtidig med NTH, og har i likhet med NTH gitt ut jubileumsbøker ved milepelene 25, 50 og 75 år. Tidligere redaktør i Under Dusken, Bernt Gran, er leder av jubileumskomiteen. Han opplyser at de foreløpig ikke har startet arbeidet med en jubileumsbok, men at det jobbes med saken.

- Jeg både tror og håper at det blir en jubileumsbok, sier Gran. – Men bokutgivelse koster penger, og vi prøver nå å få å finansieringen på plass. Vi må i alle fall klare å få til en beretning om Samfundets siste 25 år, mener Gran.

NTNUI runder også 100 år i 2010, og har hatt et utvalg, NTNUI-100, i arbeid i snart tre år. Lederen for utvalget, Christian Brekken, forteller at også NTNUI skal lage en jubileumsberetning ved hjelp av masterstudenter på historie. I tillegg blir det en rekke idrettsmesterskap for studenter i jubileumsåret.

Tekst og foto Synnøve Ressem og Arne Asphjell