Om organisering
Å evaluere organiseringen av de strategiske satsingsområdene var én av bestillingene fra NTNUs rektorat til den internasjonale ekspertgruppen.

Lederne for satsingsområdene rapporterer nå direkte til sine styrer. Men disse styrene rapporterer verken til rektor eller til de respektive fakulteter som er vertskap for satsingsområdene.

Om styrene skulle rapportere til vertsfakultetet – slik sentrene for fremragende forskning vil gjøre fra årsskiftet – er det langt fra sikkert at det vil være en optimal løsning for å ta vare på ønsket om tverrfaglighet, som i vesentlig grad lå bak opprettelsen av de strategiske satsingsområdene fra begynnelsen av.

I dag er fire av de strategiske satsingsområdene dekanstyrt, to av dem ikke.

- En rekke av kjerneaktivitetene innenfor de strategiske satsingsområdene synes i stor grad å være basert på personlig engasjement og enkeltpersoner. Dette kan være positivt, men en skal også være klar over farene forbundet med dette, var en av kommentarene som falt under oppsummeringen i EL 6 fredag ettermiddag.

VEL BLÅST: Professor i materialteknologi, Robert Wagoner fra Ohio State University, får en stor takk fra prorektor Astrid Lægreid for jobben med å ”granske” NTNUs strategiske satsingsområder.

Om knappe ressurser
- Vi fant to forskjellige, underliggende mål bak NTNUs strategiske satsing, forklarte Sibylle Reichert.

- For det første: en bevisst prioritering, ved å belønne de mest lovende områdene med mest potensial, og sette begrensede ressurser inn på områder som kan gi høyest mulig akademisk utbytte og ry. Dernest et ønske om å skape samarbeid mellom ulike disipliner. Disse målene deles av de fleste institusjoner verden over, fastslo Reichert.

- Gir de ulike finansieringsmodellene god nok fleksibilitet? Klarer dere å holde fokus på grunnforskningen med modellen dere har valgt? undret Robert Wagoner fra Ohio State University.

- Utfordringen er ikke først og fremst at vi trenger mer penger, men hvordan vi fordeler de ressursene vi allerede har, var Digernes sin holdning. Sin motpol fant han i HF-dekanus Kathrine Skretting, som mente at evalueringen for satsingsområdet hun leder (Globalisering), fortalte en annen historie:

- Det vi prøver å gjøre, kan ikke gjennomføres, og takk for den innsikten fra ekspertgruppen! Våre ambisjoner står ikke i forhold til ressursene, konkluderte Skretting.

Evaluatorene Paul James og Barbara Czarniawska mente imidlertid at globaliseringsprogrammet står til laud, men at dette yngste av satsingsområdene nå står midt i mellom to mulige veier fremover.

- Globalisering var et riktig strategisk valg, og de gjør et godt arbeid. Men dette kan ikke fortsette som i dag – det må tas noen grep. Det må dessuten være helt klart at et ”område” og et ”program” på ingen måte er det samme, selv om disse begrepene brukes litt om hverandre, oppsummerte James.

Den viktigste ressursen
Ansettelsespolitikk er svært viktig for å nå de ambisiøse målene NTNU har satt seg, mente en samstemt ekspertgruppe. De viktigste investeringene NTNU kan gjøre, er å ansette de beste lærekrefter og tiltrekke seg de beste studentene som kan drive satsingsområdene fremover, var gjennomgangstonen.

I tillegg ble det fremhevet som viktig at man peker ut nye, spennende forskningsfelter innenfor de strategiske satsingsområdene.

INTERNASJONALT TELLEKORPS: Prorektor Astrid Lægreid fortalte eventyret om geitekillingen som kunne telle til ti, og sammenlignet evaluatorenes arbeid med geitekillingens. Bak f.v.: Paul James, Hans Nilsson, Eric Dubois og David Embury. Midten f.v.: David Hunter Marks, Johan Verreth, Sjöfn Sigurgísladóttir, Robert Wagoner og Per Ask. Foran f.v.: Astrid Lægreid, Sissel Herzberg, Torbjørn Digernes, Barbara Czarniawska, Sibylle Reichert, Eva Lindencrona-Ohlin, Julie Feilberg, Katarina Svanberg.

Planløse visjoner?
Etter hvert som de enkelte satsingsområdene ble gått nærmere etter i sømmene, kunne man ane et mønster i tilbakemeldingene fra de utenlandske fagfolkene.

Eric Dubois svingte øksa vennlig, men bestemt over enkelte sider ved IKT-satsingen:

- Potensialet er til stede, men vi ser behovet for klarere strategiske planer, klare mål og forretningsplaner, oppdragsledelse, forbedret intern og ekstern kommunikasjon, for å nevne noe. Det er overlapping mellom strategisk område versus strategien for IME-fakultetet. Fra utsiden spør man seg: hva er IME-fakultetets forskningsstrategi, og hva er satsingsområdets forskningsstrategi? spurte Dubois.

For det marine området var omkvedet nesten likelydende:

- Hvert underområde burde utvikle forretningsplaner med oppnåelige mål – og ikke bare ord – samt indikatorer for fremdrift og milepæler, den nederlandske marinprofessor Johan Verreth.

- Det strategiske området bør sikre at ingeniører, biologiske og medisinske forskere skal ha like muligheter til å blomstre som vitenskapsfolk, påpekte Per Ask, ekspert innenfor medisinsk teknologi.

- Visjonene må følges opp av en plan for implementering. Det har vært tre måneder med lesing av bakgrunnsinformasjon, og nå tre intense dager med samtaler og diskusjoner her i Trondheim. Det har ikke blitt skissert noen tidsramme for framdriften innenfor de strategiske forskningsområdene; etter min mening burde det snarest etableres for eksempel en femårsplan, som kan evalueres opp mot definerte indikatorer og resultatmål, sa tidligere nevnte Paul James.

Glade for kritikken
- Evalueringer fokuserer tankene hos de som evalueres. Gode spørsmål kan lede til gode svar, mente en opplagt IME-dekanus Arne Sølvberg.

Han var langt fra den eneste som var takknemlig for å la sitt felt undergås av de granskende ekspertblikkene.

Prorektor Astrid Lægreid strålte som ei sol over alle gode forslag som kan bidra til å gjøre NTNU til et bedre universitet, både når det gjelder forskning, utdanning og nyskaping – og selv om vi med evalueringen titter inn i bakspeilet, er veien videre hovedfokus, mente Lægreid.

NT-dekanus Bjørn Hafskjold etterlyste mer nytenking, både fra NTNU og fra evalueringsgruppen sin side:

- Hvorfor har vi ikke hørt om noen nye mulige satsingsområder komme opp i diskusjonene i løpet av disse tre dagene? Jeg er redd for at vi i fortsettelsen kommer til å diskutere interne problemstillinger i større grad enn hvordan vi skal se utover.

Det siste oppsummerende ordet fikk rektor Torbjørn Digernes fredag ettermiddag:

- Vi har investert mye i disse tre dagene, og arbeidet kommer til å være til stor hjelp for NTNU. Hvis universitetene skal være gode partnere med samfunnet utenfor, må vi kunne svare på utfordringene fra samfunnet. Å integrere disipliner og skape tverrfaglighet fordrer sterke forskningsmiljøer innenfor grunndisiplinene. Og noen nye disipliner vil vokse fram i møtet mellom gamle disipliner, den prosessen vil fortsette, takk gud for det – ellers ville vitensamfunnet stagnere.

Evalueringen fortsetter
Evalueringen av NTNUs strategiske satsingsområder er ikke over med seminaret som ble holdt i forrige uke. Her er hele fremdriftsplanen:

Tekst og foto: Kenneth Stoltz