MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

1,6 mrd mer til forskning – i Sverige (25.9.07, 06:56)

I forslaget til svensk statsbudsjett for 2008 lover den nye borgerlige regjeringen 1,6 milliarder mer til forskning. Men svenskene når fortsatt ikke målet om en prosent av BNP.

– For at Sverige skal klare seg i den internasjonale konkurransen må staten øke sin investering i forskning, sa høgskole- og forskningsminister Lars Leijonborg i forbindelse med fremleggelsen av budsjettproposisjonen.

UTBILDNINGSDEPARTEMENTET har to statsråder – en for utdanning og en for forskning. Lars Leijonborg er høyskole- og forskningsminister i Sverige. Foto:Regeringen.se.
Mer penger – som ventet
Den svenske regjeringen vil øke forskningsinnsatsen med totalt 1,6 milliarder svenske kroner. Universiteter og høyskoler, det svenske forskningsrådet og innovasjonsrådet vil få to milliarder, mens det kuttes 400 millioner ved å legge ned et institutt for arbeidslivsforskning og nedskjæring innenfor forsvarsforskningen.

– Dette er penger vi hadde regnet med og som fantes i forskningsproposisjonen til den forrige regjeringen, kommenterte leder av Vetenskapsrådet – Pär Omling - til avisen Ny Teknikk. Vetenskapsrådet får totalt 3,6 milliarder svenske kroner i 2008, en økning på 600 millioner om budsjettet vedtas av Riksdagen.

Spist opp av økte kostnader
SULF (Sveriges universitetslärarförbund) organiserer lektorer, forskere og stipendiater ved svenske universitet og høyskoler. De er misfornøyd med at ingen friske midler er lagt inn i forslaget for 2008. Dermed er heller ikke Sverige nærmere målet om at offentlige forskningsmidler skal tilsvare en prosent av landets BNP.

– Det er en risiko for at svensk forskning havner i bakleksa. Til sammenligning kan vi nevne at Finland allerede har nådd enprosentmålet, sier sjefsutreder Ann Fritzell på SULFs hjemmeside.

Både høyskolen i Malmø og universitetene i Lund og Stockholm innvender – til tross for friske millioner til neste år – at økningen knapt vil merkes på grunn av økte kostnader.

Gaver til forskning
Lisboa-erklæringen bilder EUs medlemsland til målsettingen om at tre prosent av det enkelte medlemslands BNP skal gå til forskning og innovasjon innen 2010. Norge har det samme målet. I 2005 lå vi på 1,51 prosent av BNP, mens Finland tronet øverst i Norden med hele 3,5 prosent.

For å oppnå målet vil den svenske regjeringen blant annet utrede en spesielt skattegunstig ordning for private bidrag til forskningen.

UA skrev tidligere i år om hvordan landene i Norden ligger an til å nå målet om forskingsinnsatsen

Av Tor H. Monsen

Les artikkelen i Ny Teknik
Det svenske Utbildningsdepartementet