RESEARCHERS’ NIGHT:
Flyvende mennesker (1.10.07, 06:33)

Under Researchers’ Night lærte publikum at at arkitektur og ekstremsport hører sammen.

REKORDSTOR tilstrømning av besøkende til Researchers' Night. Foto Mentz Indergaard.

Den tredje Researchers’ Night gikk av stabelen fredag kveld. Nærmere 1000 elever fra videregående skoler i hele Trøndelag var til stede. Universitetsavisa sjekket stemningen.

Lek og forskning hånd i hånd
Med et bredt utvalg er det ikke lett å plukke ut smakebiter, men vi startet kvelden med forelesningen Arkitektur kan fly. Utgangspunktet var flydesign, så at arkitekturforelesningen handlet om basehopping kom kanskje noe overraskende på de fleste.

- Ønsket om å fly er ofte sterkere enn evnen, folk har dødd som fluer i forsøkene, innledet Ole Jørgen Bryn fra Institutt for byggekunst, form og farge. Bryn har gjennom sin stilling fått mulighet til å kombinere lek og forskning.

FLYVNINGENS KUNST forklares av Ole Jørgen Bryn. Foto Stig Sund.

Morsomme ”gadgets”
Bryn viste seg å være lidenskapelig opptatt av ekstremsport. Ved å være tilknyttet NTNU har han tilgang til dyrt utstyr som har vært avgjørende for å finne det optimale design på drakten som er laget for å fly lengst mulig når man kaster seg utfor store høyder.

- Vindtunnellen vi har her på NTNU har gitt oss håndfaste data. Det er forskjellen på å prøve og feile og det å forske, fortalte Bryn.

Med GPS på hjelmen kan data om et hopp lagres og rekonstrueres på pc’en og vises som en 3D modell. Hvordan man bør ligge i lufta for å fly mest mulig bortover og minst mulig nedover, kan beregnes ut fra en matematisk formel. En spennende og noe overraskende forelesning som viste hvor mye forskjellig arkitektur brukes til.

UNIVERSITETSAVISAS UTSENDTE (t.h.) intervjuer jenter fra Steinkjer Videregående: Fra venstre: Lise Halland (16), Maja Berg (15), Julie Fraisadal (16), Eirin Holan (16) og Nina Tidemann (16). Foto Stig Sund.

Gutter og jenter
Etter at den fartsfylte forelesningen var over, snakket vi med fem jenter som hadde tatt turen helt fra Steinkjer. De går naturfaglinja på Steinkjer Videregående og syntes dette var spennende, men trodde likevel ikke at de kom til å studere arkitektur.

- Vitenskap som har med fly og sånt å gjøre, er nok mer for guttene. Vi er mer interessert i det som har med medisinstudiet å gjøre, mente Lise Halland (16), og fikk støtte fra resten av gjengen.

At jentene var opptatt av medisin kunne Solveig Andersen og Bård Olav Johannessen på standen fra Studieavdelingen bekrefte.

- Jentene er veldig interessert i brosjyrene fra Medisinsk fakultet, men vi har også merket at brosjyrene fra fysikk og matematikk er populære hos begge kjønn, sier Andersen.

Mens steinkjerjentene sprang videre til forelesning om laseren, gikk vi videre til forelesningen om klimaendringer for å få svar på om vi kan forvente å bli mer eller mindre solbrent i framtida.

SOLING OK: Professor Berit Kjeldstad ved Inst. for fysikk, NTNU, kunne berolige med at solbrentheten ikke ville øke grunnet klimaendringene, men det ville ennå gå noen tiår før ozonlaget som beskytter oss er tilbake til normal tykkelse. Foto Mentz Indergaard.

Mer ozon- mindre solkrem?
- Det er ikke lett å forutsi hva som vil skje i framtida, og vi har ingen helt sikre svar. Men mange har forsket på dette og kommet fram til samme konklusjon, fortalte Berit Kjelstad fra Institutt for fysikk de frammøtte.

Kjelstad forklarer at det er UVB-strålene som gjør oss solbrent, men det er mange faktorer som påvirker hvor mye av stålene som når helt ned til oss. Forskerne har funnet ut at det er et høyere CO2-nivå nå enn det har vært de siste 600.000 årene.

- Ozonlaget er i ferd med å normalisere seg til slik det var på 60-tallet. Det blir mer skyer og flere mikropartikler i atmosfæren. Samtidig blir det mindre refleksjon fra is og snø. Alt dette fører til at det i framtida vil være mindre sjanse for å bli solbrent, konkluderer Kjelstad, før hun avslutter med en oppfordring om å fortsette å bruke solkrem.

På besøk hos Kong Sverre
Mens forelesningen om solbrenthet definitivt trakk flere jenter enn gutter, var det motsatt for forelesningen om datagrafikk og animasjoner. Her var guttene i flertall.

Vi fikk utdelt 3D-briller, og ble tatt med på en virtuell omvisning på Kong Sverres borg, som han bygget på Steinberget på 1100-tallet.

TREDIMENSJONALT: Med 3D-brillene på ble publikum tatt med på en virtuell reise tilbake til 1100-tallet. Foto Mentz Indergaard.

- Virtuell virkelighet er et nytt begrep, men et urgammelt fenomen, og omfatter alt fra malerier til dataspill og simulatorer. Her ved NTNU finnes også headset og hansker som kan ta deg med inn i en virtuell virkelighet, sier Jo Skjermo fra Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap.

Forelesningen var en kombinasjon av moderne teknologi og historiske fakta, og et godt eksempel på hvordan animasjon og 3D kan brukes også utenfor ”spillverden”.

Tradisjon med fyrverkeri
I tillegg til forelsningene var det også mange spennende stands under Forskernatta, og det oppstod kø flere steder i løpet av kvelden, men det så ut til at de besøkende tok dette fint.

Kvelden ble også i år avluttet med trekning av iPods og et flott fyrverkeri. Klokka viste midnatt før steinkjerjentene og alle andre kunne sette seg på bussen hjemover. For dem og for en god del andre, ble det virkelig natt før det hele var over.

Fornøyd arrangør
Dagen derpå er Marianne Sjøholtstrand, som er prosjektleder sammen med Trygve Foosnæs, fornøyd med avviklingen av årets Forskernatt:

- Det gikk kjempebra, det virket som om alle var fornøyd. Både de besøkende og de som jobbet med dette har gitt tilbakemeldinger på at de synes det fungerte utmerket.

Sjøholtstrand retter en stor takk til Teknisk avdeling og til dem som har brukt masse tid på å forberede kvelden.

- Vi hadde ikke klart dette uten hjelp fra teknisk avdeling og alle som har stått på stand og holdt forelesninger. Til og med ungdommene oppførte seg eksemplarisk, smiler en meget fornøyd prosjektleder.

Av Guro Rørvik

 Se bildeserie