Stusser over campussaken
(3.10.07, 11:12) For førtifem år siden satt Roald Eriksen i plangruppen som foreslo Dragvoll som universitetsområde. Han skjønner lite av debatten om flytting av Dragvollmiljøet til Elgeseter. - Planlegg i hundreårsperspektiv, er hans oppfordring.  |
| KLIPPARKIV: Roald Eriksen har et omfattende klipparkiv med leserinnlegg om campusprosjektet. |
Tidligere fylkesmann Roald Eriksen har fulgt debatten om eventuell flytting av Dragvoll med interesse og stigende forbauselse.
Han nevner Brit Mæhlums innlegg i Adressa, ”Utdrivelsen fra Dragvoll”, som ett han merket seg. – Det var knallhardt – rene ord for pengene, konstaterer han.
Han skrev selv et svar på Ola Svein Stugus innlegg om ”Kvifor det vart universitet på Dragvoll”. Stugu mente at sterk selgervilje blant gårdbrukerne hadde innvirkning på valg av område for universitetet, men det tilbakeviser Eriksen kategorisk.
Løftet stemning
Eriksen kan fortelle at det ble en meget løftet stemning blant politikerne og byens befolkning da det i 1962 ble kjent at departementet vurderte å etablere et universitet i Trondheim.
Komiteen med ordfører og senere miljøvernminister Olav Gjærevoll i spissen, satte seg i sving for å finne det best tenkelige sted for universitetet, et sted med et perspektiv på ”hundreder av år”.
”Æ stusse” er et uttrykk Eriksen gjentar flere ganger i løpet av samtalen med Universitetsavisa.
| FAKTA | TIDSÅNDEN PÅ 60-TALLET
Roald Eriksen gir følgende karakteristikk av tidsånden som rådet på 60-tallet:
Enorm framtidstro - landet skulle bygges, utvikles, tas i bruk.
Fellesskap, solidaritet: Samlingsregjering, Gerhardsens flertallsregjeringer.
Planlegge med frihetsgrader - for de som kommer etter oss. | - Olav Gjærevoll ville snudd seg i graven om han hadde opplevd debatten om flytting av Dragvoll, tror Eriksen. – For oss var det en totalt fremmed tanke som gikk helt i mot den oppfatningen vi hadde den gangen.
- Den gangen vi foreslo Dragvoll, var det viktig for oss å ta høyde for fremtidige behov. Derfor må jeg si at jeg stusser over at det nå er aktuelt å bygge ut for Dragvollfagene ved Elgeseter, slår han fast.
Hundreårsperspektivet
- Gløshaugen er jo smekkfull, og det vil garantert dukke opp ting i årene som kommer. På sikt må det da være bruk for arealene ved Elgeseter til knoppskyting og utvidelse av Teknostallen. Man bør ha et hundreårsperspektiv på slike ting, mener Eriksen. – For ikke å si flere hundreår, legger han til.
Han oppsummerer de viktigste grunnene til at nettopp Dragvoll ble valgt:
Beste tomta i byen. Beliggenhet, naturmessig
Store nok areal for all fremtid (ref. Gjærevoll)
Størst mulig frihet i utforming
Areal nok også for alle tilleggsbehov: Parkanlegg, idrettsbygg, idrettsanlegg, studentboliger og andre servicebehov
 |
| UVIRKELIG: - Jeg kan ikke fri meg fra en ubehagelig ryggmargsrefleks – en uvirkelighetsfølelse som minner meg om Keiserens nye klær, sier Roald Eriksen. – Og det er alvorlig hvis de ansatte føler seg på linje med den lille gutten i veikanten, legger han til. |
Uklok strategi
- Jeg reagerer også på at det er så viktig at hele universitetet skal samles på ett sted. Nettopp i våre dager har vi jo fått tekniske løsninger som gjør det mulig å være hvor som helst og likevel ha tilgang til hele verden.
Han har også en kommentar til diskusjonen om aktuelle transportløsninger mellom Dragvoll og Gløshaugen.
- Transport ble diskutert i komiteen den gangen, men vi tok det for gitt at det måtte bli en tilfredsstillende transportløsning, oppsummerer han.
- På sikt må det garantert bli bruk for områdene på Dragvoll, og det må da være dumt å blokkere utbyggingsmuligheten med boliger? spør han. Eriksen skjønner heller ikke at salg av tomter er lansert som en mulig finansiering av universitetsutbyggingen:
- Det kan da umulig være klok taktikk å tilby seg å selge tomter. Da tror jeg en bevilgning fra departementet vil sitte langt inne.
Kalvskinnet er bra for HiST
Eriksen stusser også over HiSTs iver etter å etablere seg i Elgeseterområdet.
- Jeg forstår argumentet om synergieffekter med helsefag, men det er jo ikke mange metrene fra Kalvskinnet til Elgeseter, fastslår han. – Jeg ser ikke for meg Elgeseter som et tiltrekkende sentrum.
Tekst og foto Arne Asphjell | 
