UKEREVYEN 07:
Sjansefattig førsteomgang (8.10.07, 00:45)

Høy kvalitet i mange ledd. Dessverre må det gis høyere karakterer for stil enn innhold, mener Studentradions Knut Sørheim, som har sett UKErevyen 07 for Universitetsavisa.

UMBRELLA: Sang og dans blir brukt mye under UKErevyen. Her får man en norsk oversettelse av en kjent landeplage fra hitlistene tidligere i år.

- Nå er det revypremiere, og jeg skjønner ikke at dere tør, sa lørdagens festtaler Otto Homlung, teatersjef ved Trøndelag teater.

Homlungs tale ble flere ganger avbrutt av både latter og applaus. Alt lå til rette for at dette skulle bli en kveld fylt av rungende latter fra en fullsatt storsal.

Kongelig ramme
Årets UKErevy, som har fått navnet «Manifest», er spunnet rundt kongen Mifesto og hans trofaste undersåtter. Undersåttene er noen lyseblå kosedyraktige skapninger som sjarmerte publikum fra start til slutt. Ellers er revyen lagt opp som en "klassisk revy" med sang, dans og sketsjer.

Lang ventetid
Med tanke på en stappfull storsal, må det være lov til å si at det var skuffende stille under premieren på UKErevyen 07. De naturlige latterbrølene som oppstår under en revy uteble. Dette gjaldt også for denne anmelder.

Hele 20 minutter passerte før det kom en scene hvor hele salen lo godt. Og det var i grunnen eneste høydepunkt lattermessig i første halvdel. Det er dessverre både for sent og for lite til revy å være, etter undertegnedes mening.

MORSOM: «Voldtektsmannen» var det nummeret i første halvdel som høstet mest latter.

Bedre i andre omgang
Etter pause tok det seg opp. Om det var ølet i pausen eller sketsjene som ble morsommere er ikke sikkert, men latterdørene åpnet seg atskillig oftere nå enn i første halvdel. Vi fikk oppleve en frisk åpning med en sketsj hvor hovedpersonen var lærer på en spesialskole og opptrådte på en mildt sagt ukorrekt måte.

Dette var ett av kveldens beste innslag med morsomme poenger hele veien, og en solid punch som avslutning. For undertegnedes del ble siste del av revyen både morsommere og mer underholdende enn den første fordi mange av sketsjene hadde temaer som var lette å identifisere seg med og kjenne igjen.

Her ble det harselert med selvhøytidelige singer-/songwritere, julefortellingen "Tre nøtter til Askepott", og ikke minst det banale, men akk så morsomme temaet sex.

KONGEN: Mifesto ser ut til å trives på sin kongelige balkong.

Høy kvalitet på scenen
Fargebruken i årets UKErevy er gjennomført, og det er stort sett lyseblått, svart og hvitt som går igjen i både kostymer og kulisser. Dette bidrar til å skape kontinuitet og en slags rød tråd i revyen, noe undertegnede i alle fall fant positivt under lørdagskveldens bypremiere.

Skuespillerprestasjonene var også meget gode, og de som stod på scenen var flinke til å oppnå kontakt med publikum under hele forestillingen.

Dansen satt som et skudd i en upåklagelig koreografi. Skuespillernes vokalprestasjoner var gode, selv om det til tider var litt vanskelig å få med seg innholdet i sangtekstene. Musikken holdt også høy kvalitet, og underveis i forestillingen ble det spilt små musikksnutter fra kjente filmer og tegneserier når det foregår et sceneskifte.

Det er med andre ord mye positivt å si om UKErevyen 07. Likevel er det ikke til å komme bort ifra, at på revy er humoren viktigst, og ”Manifest”- manuset bidro dessverre ikke til at lattermusklene fikk trim som forventet.

Inntrykket denne anmelder sitter igjen med er at mange av numrene i årets UKErevy bærer preg av at man har hatt en god idé, men ikke helt lykkes i å sette den ut i livet. Alt for mange ganger ble man sittende og klø seg i hodet i undring over hva poenget med sketsjen var, og hva forfatterne har forsøkt å formidle.

Tekst og foto: Knut Sørheim