LESERBREV

Bjørn Haugstad: Djupedals "offensive" forskningsbudsjett (9.10.07, 10:49)

Forskningsminister Øystein Djupedal har lagt frem et forskningsbudsjett for 2008 som han fremstiller som offensivt. Ser man nærmere på budsjettet er det imidlertid enklere å finne eksempler på det motsatte, selv om budsjettet utvilsomt er bedre enn i fjor.

En rask gjennomlesning av hans eget forskningskapittel ”07.70 Forskning” viser følgende: På grunn av økt avkastning fra Forskningsfondet øker inntektene med 432 mill. kroner.

Den økte avkastningen stammer fra Stortingets vedtak i 2007-budsjettet om å øke Fondskapitalen med 10 mrd. kroner; før Djupedal og regjeringen overhodet begynte arbeidet med 2008-budsjettet, hadde således Djupedal 432 mill. kroner mer til forskning enn i 2007.

Ser vi så på utgiftene under den samme programkategorien (07.70 Forskning), så er utgiftsøkningen på 383 mill. kroner. Det betyr at Djupedal i løpet av budsjettprosessen for 2008 har kuttet bevilgningene til 07.70 Forskning med 39 mill. kroner.

Av de 383 mill. i økte utgifter er 342 mill. kroner benyttet til å betjene økt kontingent til EUs syvende rammeprogram. Ingen forskningsminister før Djupedal, verken Kristin Clemet, Trond Giske eller Jon Lilletun, har benyttet fondsmidler på slike kontingenter, rett og slett fordi det er hinsides hva Forskningsfondet var ment å skulle benyttes til.

Djupedal har på denne måten ikke bare brukt økningen i Forskningsfondet til å kutte i de ordinære bevilgningene til forskning; han har langt på vei effektivt underminert hele tenkningen bak fondsmekanismen som middel for å sikre mer ressurser til forskning.

Når økning i fondet ett år motsvares av kutt i de ordinære bevilgningene til forskning året etter, er det fint lite igjen av den forutsigbarheten og langsiktigheten Forskningsfondet var ment å skulle sikre.

De eneste som applauderer Djupedal er sannsynligvis byråkratene i Finansdepartementet, som alltid har ment at Forskningsfondet er å ”jukse”, nettopp fordi det gir forskning et forsprang i budsjettprosessen. Nå har de fått en viktig alliert i landets forskningsminister, som tydeligvis bruker forspranget til å hvile seg gjennom resten av budsjettprosessen.

Ytterligere et eksempel på Djupedals ”offensivitet” finner vi ved å se nærmere på bevilgningene til Norges Forskningsråd, som påføres en klar realnedgang i ressurser.

For forskere som ønsker å starte nye prosjekter, blir det derfor mindre penger å søke på til neste år i Forskningsrådet. I tillegg viser det seg at en av Djupedals fanesaker fra årets budsjett, nemlig 10 mill. til såkalte forskerskoler (i seg selv et godt tiltak og behørig feiret i pressemelding fra Djupedal) finansieres ved at han kutter tilsvarende i bevilgningene som særlig skal hjelpe norske forskere til å hente hjem midler fra EUs rammeprogram (ikke nevnt i noen pressemelding).

For å sitere fra Kunnskapsdepartementet egen omtale i budsjettet; ”Nasjonal tilleggsfinansiering blir vurdert som naudsynt for å sikre og auke deltakinga frå norske forskingsmiljø.” Samtidig som kontingenten til EU øker med over 340 mill. kroner, så kutter han altså i bevilgningene som er spesielt viktige for at vi skal få noen glede av den samme kontingenten.

Ville han ha foretatt et slikt grep dersom han selv virkelig mente at budsjettet var offensivt, eller er dette et tegn på hvordan det egentlig står til med Djupedals prioritering av forskning? Jeg tror det siste.

Bjørn Haugstad