Gassrørledning og historiske skipsvrak (9.10.07, 09:36)

Ormen Lange-anlegget ble høytidelig åpnet av Kongen på lørdag. Marinarkeologer fra NTNU har deltatt i det teknologiske eventyret på dypt vann. Ei ny bok forteller om dette.

Norges største og mest avanserte industriprosjekt ble gjennomført til riktig tid og innenfor budsjett. Mye heder faller på StatoilHydro. Mindre kjent er at prosjektet har en marinarkeologisk side, med sterk involvering av NTNU. Bakgrunnen er et dramatisk funn som ble gjort for fire år siden.

ROV UTVIKLA FOR DETTE FORMÅLET: Første fjernstyrte fullstendige dypvannsutgraving. Denne gjenstanden er opprinnelig kommet fra områdene rundt Sørkinahavet. Foto: Fredrik Naumann/ NTNU Vitenskapsmuseet

Tenke seg fornøyelsen over å finne tusenvis av vinflasker utenfor Romsdalskysten. Men de viste seg å bære bud om en gammel tragedie, et skipsvrak. Så her kunne ikke Hydros gassrørledning gå uten videre.

Rikt funn
Med sitt kamera så undervannsroboten, eller ROVen (Remotely Operated Vehicle), på 170 meter: flasker, porselensgjenstander, tallerkener, kanoner, treverk – og der lå skipsklokka på siden.

Dette var det første historiske dypvannskipsvrak av tre oppdaget av arkeologer i norske farvann. Og det var marinarkeologer fra NTNU som sto overfor dette, 25. august 2003.

Forliset må ha skjedd for vel to hundre år siden, kanskje noe etter 1800.

NTNU VAR OGSÅ MED: I helga ble Ormen Lange-feltet åpnet med stor festivitas. Boka er et vitnesbyrd om hvordan marinarkeologien ble en integrert del av industriprosjektet. Foto Arne Asphjell.

Loven er sterk
- Den norske kulturminneloven sier det klart: Kulturminner skal ligge i fred og ro. Tiltakshaver må prøve å flytte for å unngå konflikt med kulturminnevernet.

Det er professor Marek E. Jasinski ved Institutt for arkeologi og religionsvitenskap som slår fast dette.

Hydros dobbelte hodepine
Tiltakshaver var Hydro. Det var Hydros kjempeprosjekt Ormen Lange det gikk om, forbindelsen mellom oljefeltene og anlegget på Aukra på Romsdalskysten.

Det ble lagt ned et betydelig planleggingsarbeid med en alternativ trasé. Så oppdaget marinarkeologer fra NTNU et verneverdig skipsvrak i veien der også! Hydro måtte gå tilbake til opprinnelig trasé. Men da ble de forpliktet til å finansiere de nødvendige undersøkelser og utgravinger.

FAKTA

Boka ”Ormen Lange – Pipelines and Shipwrecks” av Petter Bryn, Marek E. Jasinski og Fredrik Søreide ble utgitt på Universitets-forlaget i september 2007. Inneholder i tillegg til beretningene om prosjektene også kart, topografiske 3D-illustrasjoner, gamle bilder av Bud og Molde, historiske kart, mange skisser og fotografier av artefaktene – og ikke minst fotografier av selve utgravingen og ROVens innsats.

Stumt vitne
Marek E. Jasinski forteller:

- Skipsklokka ble tatt opp allerede under forundersøkelsene. Vi trodde den kunne fortelle et og annet. Men nei. Vi så årstallet 1745, men den kunne ha kommet om bord et uvisst antall år etter det.

Mer måtte opp.

- Vi tok opp et minimum for å sikre vitenskapelige data. Utbyggingen har ikke ødelagt noe av det som ligger igjen. Vi skal ellers sjekke igjen om noen uker.

Det er bra at materialet ligger under sedimenter. Slik blir det konservert.

Knapt 250 gjenstander fra skipets akterende ble først tatt opp. Selve utgravningen ble foretatt ved bruk av en spesiell innretning som forflyttet sedimenter i en sedimentboks. Der skjedde det en filtrering slik at det som hadde noe større dimensjoner, forble i boksen – her var det ca 250 gjenstander og biologisk materiale, for eksempel krydder.

HUNDRE ÅR ETTER OSEBERGSKIPET: For fire år siden gjorde Marek Jasinski og NTNUs marinarkeologer et dramatisk funn på Romsdalskysten. Foto Kjell Håve.

Høydepunkt på dypet
Det var ikke bare å plukke. Utgravingen var et teknologisk eventyr i seg selv. Den måtte bli ekstremt kompleks, og den måtte skje ved fjernstyring. En såkalt ROV måtte settes i arbeid.

Marek E. Jasinski slår fast hva som er hovedsaken:

- Dette er den første totalt fjernstyrte arkeologiske utgravingen på dypt vann i verden.

Hand i hand
NTNU, Vitenskapsmuseet fikk altså selv et stort prosjekt via Ormen Lange: petroleums- og arkeologiprosjektene ble en helhet – i den grad at Marek E. Jasinski er en av tre forfattere til ei bok som nettopp er kommet ut: ”Ormen Lange. Pipelines and Shipwrecks”.

Den andre forfatteren er Petter Bryn, sjefingeniør hos Hydro, og den tredje er Fredrik Søreide, professor II i undervannsteknologi ved samme institutt som Marek E. Jasinski. Forfattervalget avspeiler tilnærming mellom institusjoner og fagområder.

Jasinski sier: - Det var barrierebryting innenfor både marinarkeologien og petroleumsteknologien. Vi måtte tilpasse offshoreteknologien til arkeologiske formål, samtidig utvikle ny teknologi og metoder for å ta i bruk denne.

FAKTA

Ormen Lange-feltet: 120 km vest for kysten av Møre og Romsdal. Det nest største gassfunnet på norsk sokkel, 400 milliarder standard kubikkmeter gass. Det første dypvannsfeltet som ble bygget ut på norsk sokkel. Reservoaret ligger i Storeggaraset som er verdens største kjente underjordiske skred (det gikk for over 8000 år siden). Hydro hadde utbyggingen av Ormen Lange-feltet, Statoil la ledningen fra Romsdal til England. Det er verdens lengste gassledning. Gassen fra Ormen Lange vil dekke omkring 20 prosent av gassbehovet i Storbritannia.

Vær forsiktig, ROV!
Det var mildt sagt delikate saker og ting som måtte opp fra havbunnen. En teknologisk nyvinning var en utgravingsramme av stål for ROVen å stå på når den skulle fjernstyres til å foreta utgravingen. Og totonns-ROVen var selv spesialbygd for det marinarkeologiske formålet, den var også den første av sitt slag i verden.

Prosjektet har tatt over to år. Marek E. Jasinski sier at den norske kulturminnelovgivningen er blant de strengeste i verden, men han berømmer Hydros store godvilje for å unngå konflikten. Det er noe som heter Corporate Social Responsibility.

Kystkirkegården
Fra vår tids teknologieventyr til fortidas gru. Soli deo gloria – ære til Gud alene, sto det på skipsklokka.

Hvem forliste? Ombord var det mange russiske mynter, kopek, ikke gangbar mynt utenfor Russland. Men etter undersøkelser, blant annet i arkiver over hele Europa, har NTNUs folk ennå ikke kommet fram til en bestemmelse av skipet.

Tekst og foto Kjell Håve