Sjøpølse og maneter - maten er servert (9.10.07, 11:32)

Sintef og NTNU inviterte til seminar om disse to ukjente delikatessene, og det var inkludert prøvesmaking.

Spørsmålet er om det er mulig å utnytte maneter, sjøpølser og kongesnegler kommersielt, og om dette også kan bli mat for nordmenn. NTNU og Sintef samlet folk fra næringsliv, forskning og forvaltning for å diskutere dette.

DAGENS VERTSKAP: På restaurant Peking House i Søndre gate 22 inviterte NTNU-professor Kesheng Wang og kona, Dr. Junxia Liu fra Kinesisk Akupunktur Institutt, til foredrag om og smaking av hittil lite kjente delikatesser fra Trøndelagskysten.

Uutnyttede ressurser
Statssekretær i Fiskeri- og kystdepartementet, Vidar Ulriksen, hadde tatt turen til Trondheim for anledningen. I mai var han på tur til Sør-Korea for å fremme norsk sjømat.

- Vi er ikke flinke nok til å utnytte nye arter og mangfoldet vi har i havet. Det krever kreativt arbeid å få maksimalt ut av et slikt prosjekt. Vi er avhengig av god og ansvarlig forvaltning. Høsting i havet må også være bærekraftig, sa Ulriksen.

Gode relasjoner og et godt samarbeid om matsikkerhet er også avgjørende for å få til verdiskaping.

- For å få til lønnsom industri av dette må vi ut av landet for å finne folk som verdsetter disse spesielle matopplevelsene, sa Ulriksen.

MANET før tilberedning...

Frøya først ut
Staten forsøker å legge til rette for at produsentene skal etablere nye produkter, gjennom Innovasjon Norges maritime verdiskapingsprogram.

- Et nytt statlig fond på 2,5 mrd kroner kan bidra til at vi klarer å ta i bruk hele matfatet, sa Ulriksen.

Firmaet Su San Norway AS er en del av Frøya næringspark, og satser på å finne fram til uutnyttede marine arter og å finne markeder for disse. De produserer per i dag kongesnegler og sjøpølse, og er med i forsøksprosjektet for maneten Periphylla periphylla, eller kronemanet, som den kalles på norsk.

Ifølge Jarle Mork fra NTNU finnes maneten i Atlanterhavet, deriblant langs store deler av norskekysten.

...OG SLIK BLIR MANETEN DANDERT før servering. Bon appétit!

Utfordringer på hjemmebane
Artene det her er snakk om å utnytte, såkalte LUR-arter (lite utnyttede ressurser), har lang reproduksjonstid, og det er derfor ekstra viktig at fangsten av disse blir gjort på en miljøvennlig og bærekraftig måte. I tillegg må de ytre rammene være tilstede.

- Vi må utvikle et industrielt opplegg, hvor fraktstøtte blir en del av infrastrukturen, og vi må få et sterkere engasjement fra Innovasjon Norge. Trøndelag har alle forutsetninger for å bli en betydelig produsent og eksportør. Markedet er der, jobben som må gjøres er på hjemmebane, konstaterte regiondirektør i Fiskeridirektoratet, Alf Albrigtsen.

KONGESNEGLER ferdig tilberedt på kinesisk vis.

Spiselig?
Men først og fremst må man finne ut om kronemaneten er mulig å spise. Det er professor ved NTNU, Kesheng Wang, som har tatt initiativet til forsøksprosjektet, som finner sted i Verrafjorden i Nord-Trøndelag.

I mai tok han med seg et eksemplar av maneten til Universitetet i Shanghai, hvor de nå forsker på om denne er spiselig, og om den har den kvaliteten som markedet krever. Seinere ønsker han også å få undersøkt om glassmaneter og brennmaneter kan bli en kjøkkeningrediens.

Hvert år spises 375.000 tonn maneter i Kina. I følge Wang er det mulig å oppnå en kilopris på 600 norske kroner.

- Det er ikke nok manet i sjøen utafor Kina, og de har startet med oppdrett. Her er det mulig å tjene masse penger, sa Wang.

RÅ SJØPØLSE: I front står en tallerken med næringsrik og helsebringende sjøpølse før den havner i gryta. Sjøpølsesuppe er en kinesisk delikatesse.

Helsebringende
Wangs kone, Dr. Junxia Liu fra Kinesisk Akupunktur Institutt, kunne også fortelle om gode egenskaper ved maneten.

- Det er høyt næringsinnhold og medisinsk verdi i maneten, og nesten ikke noe fett, det er veldig sunt, sa Liu, med løfter om at maneten kan forebygge blant annet høyt blodtrykk, diabetes, hjertesykdommer og kolesterol, for å nevne noe.

Også statssekretær Ulriksen priste sjømaten som helsebringende og bra for helsa, med høyt protein- og vitaminnivå.

MARKED FOR HAVETS FRUKTER: Arnt Ivar Kverndal, Sintef, og NTNU- professor Kesheng Wang er enige om at det ligger muligheter for en ny næring i maneten Periphylla periphylla.

Vanlig kinamat
Arnt Ivar Kverndal fra Sintef mener det ikke er umulig at disse spesialitetene blir spist også av nordmenn i framtida.

- Hvis du liker kinamat liker du dette også. Det finnes kinarestauranter i hele landet, selv på de minste steder, og dette smaker som vanlig kinamat, sier Kverndal.

Kverndal mener at utnytting av maneter er en vinn-vinn situasjon. Manetene kan tære hardt på fiskebestanden, og ved at det blir mindre manet vil det også bli bedre levekår for torsken. Periphyllaen kan bli gammel, og det har vist seg at der det er store bestander har fisken blitt borte.

Smaksprøve
Smaken? Det var en del ”mmmm” og ”nam” under prøvesmakingen, det var tydelig at det spesielle måltidet falt i smak hos mange. Utfordringen for oss førstegangssmakere er nok å ikke tenke for mye på hva vi spiser.

Tekst og foto: Guro Rørvik