STYREMØTE 10. OKTOBER
Campusreserven går, penger på bok består (10.10.07, 19:29)

Campusprosjektets sparebøsse må regnes som tapt, mens NTNU har problemer med å bli kvitt sine "penger på bok". Dette var to av sakene som vakte styredebatt onsdag.

Styret har tidligere gitt beskjed om at campusprosjektets knappe to millioner kroner i ”reserve” ikke skulle røres uten Styrets godkjenning.

Den økonomiske rapporteringen til Styret for andre tertial forteller imidlertid at den langtrukne KS1-prosessen tvinger prosjektgruppen til ytterligere innsats i 2007. Dermed forsvinner antakelig sparebøssen.

BETENKTE STYREMEDLEMMER: De var ikke fornøyde med orienteringen om at campussaken koster mer penger enn styret tidligere har vært villige til å bruke, fra venstre Rigmor Austgulen, Svein Lorentzen og Kristin Dæhli.

KS1 har skylden
Alle aktiviteter i inneværende fase (FASE 3) skulle avsluttes innen 31.03.2007. Perioden er inntil videre forlenget frem til utgangen av desember på grunn av de utredninger KD har pålagt prosjektet i forbindelse med sluttføringen av KS1.

NTNU og HIST bevilget i 2006 til sammen kr 1.820.000 som senere har vært omtalt som ”reserve”. Styret ved NTNU satte i S-sak 62/06 som premiss at reserven ikke skulle benyttes uten styrets aksept. Den utvidede prosjektperioden medfører at det vil påløpe kostnader som gjør at hele reserven ser ut til å måtte benyttes. (Sakset fra styresaken, journ.anm.)

Tregt styre?
Dette fikk noen av styremedlemmene til å reagere.

- Det er Styret som gjennom saksbehandlingen har bidratt til forsinkelsene. Derfor må vi og regne med at reserven blir brukt opp, sa styreleder Marit Arnstad.

De ansattes representant Svein Lorentzen protesterte på årsaksforklaringen. Eksterne representanter Morten Loktu og Ådne Cappelen understreket at ytterligere pengebruk er en styresak.

Eksterne konsulenter
Kristin Dæhli undret seg over et fortsatt behov for midler til eksterne konsulenter, all den tid utredningsoppdragene i all hovedsak nå er over.

- Pengene er ikke til internt lønnsarbeid. Er det nødvendig med to millioner kroner når prosjektet kun skal finsnekre på dokumentet til departementet? Jeg synes ikke prosjektet viser nøysomhet i en trang budsjettkrig, sa hun.

Rektor Torbjørn Digernes forsikret om at KS1-prosessen forutsatte mer konsulenthjelp og garanterte sparsommelighet i prosjektgruppen. Han vil komme tilbake i november med en styreorientering om tallene for campusgruppens regnskap.

STRAMT ELLER IKKE STRAMT? Ådne Cappelen registrerer at pengestrømmen til NTNU øker. Samtidig opplever fakulteter og institutter at den økonomiske situasjonen er blitt tøffere.

Penger på bok – fortsatt
- Vi har nedbygget avsetningene siden 2005, og vi regner med å komme ned i mellom 110 og 140 millioner kroner i år. Det er blant annet større forskningsprosjekter som har opplevd forsinkelser som er bakgrunnen for dette, sa økonomidirektør Frank Arntsen under den videre orienteringen om NTNU-regnskapet for 2. tertial 2007.

Særlig gjelder dette midler fra Norges forskningsråd. Forskningsrådet har selv hatt et forklaringsproblem overfor Kunnskapsdepartementet. Bevilgede midler blir stående på bok i påvente av prosjektstart. Forskningsrådet har muligens fått hastverk med å tømme sine konti:

- Bruker Forskningsrådet oss som bank? Vi har i alle fall fått mer penger enn forventet så langt i 2007 i forhold til samme situasjon i fjor, bemerket Arntsen.

Avsetningene var for NTNUs del på 15 prosent i 2005, mens Arntsen i år regner med knappe fem prosent.

OM EKSTERNFINANSIERT VIRKSOMHET: Har vi god nok kapasitet til å absorbere de midlene vi får? undret Eivind Saga (t.h.). - Går de trange budsjettrammene ut over nyrekruttering til vitenskapelige stillinger, ville Lise Randeberg (t.v.) vite. Etter en jevn årlig vekst i vitenskapelige stillinger, ser vi nå en utflating av nyansettelser, bekreftet direktør for organisasjon og informasjon, Trond Singsaas.

NTNUs forklaringsproblem
NTNU har kommunisert overfor myndighetene at hele avsetningen for 2007 var borte. Nå som dette ikke er tilfellet:

- Hva betyr dette for problematikken omkring ”hvileskjæret”? spurte Arntsen, og svarte selv: - Økonomiavdelingen har jobbet mye med å kartlegge hvilke penger det er snakk om. Noen store prosjekter er ikke kommet i gang, sammen med mange små.

”Pengene på bok” inkluderer også NTNUs egne Strategi- og omstillingsmidler. Arntsen regner med at dette tallet ligger mellom 50 og 60 millioner kroner.

Den gode nyheten fra Arntsen er at NTNU slipper å ta ned kostnadsnivået i 2008 med 60 millioner kroner, som man hadde fryktet. Men en stadig større del av pengene er øremerket til spesifikke formål, og NTNUs handlingsrom er totalt sett redusert.

- "Hvileskjæret" virker – det meldes om trangere økonomi innenfor de ordinære driftsrammene ved fakultetene. Enkelte rapporterer om at opptil 80-90 prosent av budsjettet går til å dekke lønnsmidler, og da er det ikke mye igjen til øvrig drift, fortalte Arntsen.

- Det blir ubalanse i budsjettene våre over tid på grunn av at stadig mer av bevilgningene blir øremerket, mens basisbevilgningene ikke øker. Men også de eksternt finansierte prosjektene ”spiser” av driftsmidler fra basisbevilgningene våre.

Om dette budsjettet er stramt eller ikke stramt kommer helt an på hvilken sektor man sammenligner med, sa Siri Beate Hatlen. - Men vi må forholde oss til at dette er rammene vi har fått fra Regjeringen, og så får vi begynne å jobbe tett opp mot departementet allerede nå for å skaffe oss mer handlingsrom til neste års budsjett.

- Det pekes på trange rammer, men vi klarer likevel ikke å bruke opp pengene, virker det som. Den eksterne finansieringen øker jo betydelig, ser vi, påpekte Ådne Cappelen.

- Dumpa blir ikke så dyp
Arnstad pekte på det positive i at det dermed finnes penger som kan dempe støtet noe i forhold til det svake statsbudsjettet for NTNUs del.

- Avsetningene går tregere enn forventet, men dumpa blir ikke så dyp med tanke på 2008-budsjettet, sa hun.

Tekst og foto:Tor H. Monsen, Synnøve Ressem og Kenneth Stoltz

Universitetsavisa har tidligere skrevet om Øystein Djupedals utspill om at universitetene har penger på bok i milliardklassen. Senere har finansdepartementet selv regnet ut helt andre tall.

Saksdokumentet ”Rapportering 2. tertial 2007 NTNU”