Vitensenter og didaktikk
(10.10.07, 11:48) Kunnskapsdepartementet har gitt støtte til videreutvikling av vitensentrene. Er disse en ressurs for økt realfagsinteresse? Dette ønsker masterstudent Lene Naustdal å få svar på. Naustdal er utdannet adjunkt med naturfag fra lærerutdanningen. Som én av tre i første kull blir hun i løpet av våren lektor for grunnskolen med master i naturfagdidaktikk. Flere kommer etter i neste kull.
 |
| GIR DEPARTEMENTET DATA: Lene Naustdal sin masteroppgave i naturfagdidaktikk kan gi svar på om Kunnskapsdepartementets satsing på vitensentre kan bidra til økt rekruttering til realfagene. |
Øke realfagsinteressen
- Studiet er et av tiltakene for å øke realfagsinteressen blant ungdom, og å øke kompetansen blant lærerne. Dette er en studieretning som går direkte på naturfagene, sier Naustdal.
Hun har kontor på skolelaboratoriet på Gløshaugen. Her finner man også Matematikksenteret og RENATE. Lærere og elever kommer hit for å låne utstyr, det arrangeres kurs og videreutdanning. Skoleforskning lager opplegg for lærere og er en ressurs for dem.
- Siden vi var så få fant de ut at vi skulle plasseres her, det er fint å være en del av et miljø, sier Naustdal, som tilhører SVT/ PLU.
Etterspurt oppgave
Å ta master på vitensenter kom hun inn på gjennom jobb som guide på Vitensenteret i Trondheim. Planen var å skrive master om uteskoler, men etter å ha snakket med veileder Peter van Marion ved PLU, og lest seg opp på temaet, fant hun ut at dette var en god idé.
- Det er gjort lite forskning på dette området så langt. Merete Fløyland ved Naturfagssenteret i Oslo har forsket på museumdidaktikk, men ingen har forsket på vitensenter tidligere. Mye av hennes forskning kan likevel videreføres i min oppgave. Det finnes også en del forskning på området fra andre land, men lite fra Norge, sier Naustdal, som har fått Merete Fløyland som biveileder under arbeidet med masteroppgaven.
Hun har fått tilbakemeldinger på at det er stor interesse for hva hun finner ut.
- Vitensentrene har mange skolebesøk. Lærerne får mange tilbud om utflukter, mange av disse koster tid og penger, og man må velge det man mener er viktigst. Hvorfor velger de å besøke et vitensenter? spør Naustdal.
Ledd i realfagsstrategi
Som et ledd i realfagsstrategien har Kunnskapsdepartementet gitt støtte til videreutvikling av vitensenter i hele landet. Målet er å skape større interesse rundt realfagsutdanning.
Som en følge av dette har det kommet flere nye vitensenter i tillegg til de to i Trondheim og Oslo (Norsk Teknisk Museum). Nå finnes vitensenter også i Bergen, Gjøvik, Tromsø, Grenland på Herøya og Jærmuseet i Sandnes, hvor vitensenteret åpner i 2008.
- Nå har vi snart sju vitensentre. Dette er en del av myndighetenes strategi for å skape læringsarenaer også utenfor skolen. Vitensentrene får støtte fra Kunnskapsdepartementet og Den kulturelle skolesekken, og skal være ressurser for skolen. Da er det passende å spørre om hvilket mål vitensentrene har, hva ønsker de å få til?
Det er begrenset hva barna lærer dersom de får springe fritt omkring på et vitensenter, og Naustdal vil kartlegge hva som må til for å gjøre et besøk mer pedagogisk enn som så.
- Forskning viser at elevene husker bedre hva de har sett og hørt når besøket er en del av et større pedagogisk opplegg, både før og etter besøket, sier hun.
Fokusområder
I utgangspunktet har Naustdal satt opp fire fokusområder:
Hvilke mål legger læreren til grunn for en utflukt til et vitensenter?
Hvilke mål har vitensentrene satt i forhold til skolebesøk?
Sett i forhold til hverandre; hva ønsker de to partene å oppnå og hva vil de at elevene skal sitte igjen med etter et vitensenterbesøk?
Hva sitter elevene igjen med etter et vitensenterbesøk?
- Det siste fokusområdet er relativt ferskt for meg også, og målet er ikke å finne ut hva eller hvor mye barna har lært på detaljnivå, men en mer helhetlig kartlegging av hva de får igjen for et besøk på et vitensenter, sier Naustdal.
For å finne svar på dette gjennomfører Naustdal en kvalitativ undersøkelse med flere dybdeintervjuer. Fire vitensentre er med som informanter (ledere eller pedagogiske ledere), fem til åtte lærere og åtte unger.
- Det blir mye datamateriale å organisere. Jeg bruker fleksibelt design på intervjuene, slik at det er mulig at fokus endrer seg de neste månedene, sier hun.
Mye jobbing gjenstår
Oppgaven skal leveres 15. mai neste år, og Naustdal er nesten ferdig med datainnsamlingen, selv om noe arbeid gjenstår. Foreløpig vil ikke Naustdal fortelle om hun allerede ser noen tendenser i datamaterialet, til det er det for tidlig i prosessen.
Masterprogrammet i naturfagdidaktikk skal bidra til å rekruttere ressurspersoner til arbeidet med å utvikle naturfaget i skolene, og dermed også øke realfagsinteressen i de kommende generasjoner.
- Målet er å få et bittelite svar på om vitensentrene er en ressurs, slik det er uttrykt i realfagsstrategien til Kunnskapsdepartementet at de skal være. Hvordan kan lærerne og vitensentrene legge til rette for dette, får de som besøker vitensentrene noe ut av det, og hvordan det kan tilrettelegges for dette på en best mulig måte, avslutter Naustdal.
Tekst og foto: Guro Rørvik | 
