 |
|
|
| REDAKSJONEN: | |
|
STYREMØTET 10. OKTOBER Alle var enig i sak, men likevel holdt det hardt å få vedtaket om ny likestillingsplan gjennom Styret. NTNU har nå offisielt gitt opp sitt opprinnelige mål om kvinneandelen blant forskere. - Vi erkjenner at vi bare kan bli internasjonalt fremragende om vi utnytter begge kjønn. Ordene tilhører prorektor Astrid Lægreid, og innledet styrebehandlingen av S-sak 58/07: Strategi og handlingsplan for rekruttering av kvinner 2007-2010. - Jeg mener dette er den beste og mest ambisiøse handlingsplanen noensinne. Vi setter kraft bak planen gjennom budsjettet. Universitets- og høgskolerådet skal utdele en pris for beste tiltak i januar 2008. Jeg mener dette er en kandidat til denne prisen, sa Lægreid, som presenterte planen på styremøtet onsdag.
Dette var formuleringen Styret skulle ta stilling til. Misnøye Kvinneandelen på NTNU er i dag 21 prosent for faste vitenskapelige stillinger. Skal NTNU nå målet om kjønnsbalanse innen 2020, må halvparten av alle nytilsettinger innstille kvinner på førsteplass. Universitetet ligger langt bak i løypa for dette målet. Strategiplanen for NTNU sier at 30 prosent av fast vitenskapelig personell skal være kvinner i om drøye to år. Da må det hard lut til. - Viljen er der til å søke, men kvinnene faller på en eller annen måte fra underveis i ansettelsesprosessen, sa styreleder Marit Arnstad, med henvisning til at kvinneandelen i faste vitenskapelige stillinger er kun halvparten så stor som kvinneandelen blant søkerne. Reduserer ambisjonene Revidert mål for ”kvinner i vitenskapelige stillinger” er: 50 prosent kvinner blant nytilsatte i vitenskapelig stillinger som krever doktorgrad fram mot 2010” (se saksdokumentet via lenken nederst på siden). Ikke fornøyd - Jeg har vært med å diskutere disse problemstillingene i seksten-sytten år nå. Jeg var leder av likestillingsutvalget for tretten-fjorten år siden, og mye av dette er akkurat det samme vi diskuterte den gangen. Jeg savner mer trøkk i dokumentet. Vi må slutte å analysere, og heller fokusere på resultater. Vi må ha ansvarlige som kan stå til rette om vi ikke oppnår målene vi har satt oss, sa Kristin Dæhli. Dæhli benyttet anledningen til å trekke fram en annen av sine kjepphester: - Det er også mye å gjøre for å få opp kvinneandelen for administrativt ansatte på høyere nivå. - Vi har brukt både mye tid og penger på likestillingstiltak. Men det er dessverre fortsatt mye misbruk av snille postdoktorjenter rundt omkring på fakultetene, sa Rigmor Austgulen, og siktet til at mange kvinner i rekrutteringsstillinger overlesses med administrativt arbeid i stedet for å vie tiden til faglig utvikling. - Dette er en handlingsplan uten resultatmål og kvantifiserbare tiltak. Vi må ha et høyere profesjonalitetsnivå. Dette [dokumentet] er bare et stykke på vei, kommenterte Svein Lorentzen. - For første gang i historien kommer jeg til å stemme mot et likestillingsvedtak, sa Austgulen.
Som et eksempel trakk han fram Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse: - Indøk har femti prosent jenter tatt opp i dag, og det er jo helt fantastisk, men det er først når disse uteksamineres at vi kan kreve at 50 prosent nytilsatte er kvinner. - Vi må ta hensyn til det lokale rekrutteringsgrunnlaget i hvert enkelt fagmiljø. Skal vi kunne si nei til de beste søkerne, om de er menn? Dette forslaget kan innebære en kvalitetssenkning i forhold til målet om å være internasjonalt fremragende. Studentdemokratiet er bekymret for ”oldingene” og at deres holdninger kanskje kan forsterkes ved hard kvotering, fortsatte Saga. Forslaget fant lite støtte i resten av styret, selv om konkurranseargumentet ble nevnt av flere i forsamlingen. - Ingen del av ordningen skal gå på bekostning av kvalitet, fastslo prorektor Astrid Lægreid. - Få inn milepæler og ansvarsfordeling i dokumentet. Vi må heller ikke fatte et vedtak som skremmer bort søkere fra NTNU. Vi er i en konkurransesituasjon her, altså, påpekte Morten Loktu bestemt. Selv er jeg en av få som har femti prosent kvinner i min ledergruppe, og det har jeg fordi jeg har bestemt meg for det, og det er topp kvalitet blant mine ledere av begge kjønn, fortsatte StatoilHydro-direktøren. Kvinner på Dragvoll, og menn på Gløshaugen? - Det kan tenkes at Gløshaugen overlater statistikken til Dragvoll, sa Austgulen, mens styreleder Marit Arnstad forsikret om at gjennomsnittsmålet ikke betyr noe ”hvileskjær” for noen fakulteter. Et forslag som kom opp om å tallfeste et krav til hvert enkelt fakultet sin kvinneandel, var Arnstad lite positiv til. En slik detaljstyring fra styret sin side er neppe veien å gå, ifølge Arnstad: - Dette er det Rektors jobb å overvåke, sa hun. - Nederlag å sende tilbake Styret gikk deretter inn i en detaljdiskusjon om ordlyden i forslaget til vedtak i en slik grad at rektor Digernes fant det nødvendig å minne om at måldefinisjonen kun er et kulepunkt i NTNUs strategidokument. - Vi må ikke blåse dette opp på detaljnivå i en strategiplan. Strategisk handler dette om å endre en bedriftskultur, å legge til rette for at NTNU blir et naturlig sted å søke seg til for kvinner. Dette skaper det egentlige grunnlaget for kjønnsbalanse her, mente Digernes, og ba dermed styret overlate den konkrete jobben til administrasjonen. - Det er et nederlag å sende forslaget tilbake for ny behandling, sa Hatlen. Hatlen og flere andre i NTNU-styret mente det ville sende ut dårlige signaler om NTNUs likestillingsarbeid. Denne frykten samlet styret seg om. Til tross for misnøye med både målformuleringen og saksdokumentet i store deler av styret, endte saken med at verken Austgulen eller noen andre stemte mot forslaget. Ordlyden i vedtaket ble stående, men med et underpunkt B om fakultetenes ulike forutsetninger. Styret tok enstemmig saksframlegget til etterretning. Tekst:Tor H. Monsen Foto: Kenneth Stoltz Strategi og handlingsplan for rekruttering av kvinner 2007 – 2010 Studenttinget stemte nylig imot øremerking av stillinger for kvinner | ||||
