EFIKS:
Biomasse mest effektivt til oppvarming (12.10.07, 07:51)

”Doktordisputasen” som innledet EFIKS hadde bioenergi som hovedtema. Konklusjonen er at det er mest effektivt å bruke biomasse til brensel, og ikke som foredlet biodrivstoff som tilsettes diesel eller bensin.

”Doktoranden” Helle Britt Mostad fra Hydro Ny Energi mener vi må drøye begrensede petroleumsressurser ved å tilsette biofuel til bensin og diesel. Den største veksten i energibehov skjer i transportsektoren, blant annet ved at veksten i bilparken er meget stor i folkerike land som Kina og India. Anslaget for antall kjøretøy i verden i 2020 er 1,2 milliarder.

NYE MULIGHETER: - Biodrivstoff kan gi ny næringsmulighet i utviklingsland ved å bruke uutnyttet areal som ikke egner seg for matproduksjon til å dyrke råstoff for biofuel, mener Helle Brit Mostad (t.h.). "Opponenter" er Edgar Hertwich og Øyvind Leistad.

Benytter dagnes infrastruktur
Biodrivstoff har den fordel at det krever ingen endringer i infrastruktur eller motorer, påpeker Mostad.

Den mest effektive produksjon av biodrivstoff skjer med utgangspunkt i sukkerrør, som kan gi 6.000 liter biodrivstoff per hektar. Vanlig trevirke gir bare 3.500. Derfor er det gunstigst å dyrke slikt i områder rundt ekvator, og Brasil har allerede begynt å utnytte sine muligheter på dette området.

Bensin fra buskene
Men Mostad mener at Norge også kan bidra. Ny teknologi vil gjøre norsk skog og trevirke generelt aktuelt som råstoff, og kan gi et viktig inntektssupplement til dagens jord- og skogbruk. For eksempel er det mye uønsket tre- og buskvekst langs våre veier som kan foredles til drivstoff. En slik utnyttelse kan bidra til større bærekraft i norsk jord- og skogbruk, hevder hun.

Disputasens opponenter var ikke med på dette.

UHELDIG at det blir konkurranse om areal mellom mat og energi, mener professor Edgar Hertwich.

Virkningsgrad et avgjørende punkt
Øyvind Leistad fra Enova påpekte et moment som går igjen i alle diskusjoner, nemlig virkningsgrad – et mål for hvor mye av energien som utnyttes. Det krever energi å omdanne trevirke til biobrennstoff, pluss at virkningsgraden på en motor heller ikke er særlig god. Da er det mye mer effektivt å putte biomassen i en vanlig ovn som har en virkningsgrad på 50 prosent, eller et kjelanlegg med virkningsgrad 70 prosent.

- Bioenergi utnyttes mest effektivt til varmeproduksjon eller kombinert varme og kraftproduksjon, er Enovas konklusjon.

Konserverer et dårlig system
Den andre opponenten, NTNU-professor Edgar Hertwich, fastlo på sin første foil at biofuel er en dårlig ide. Det vil være med på å konservere et dårlig system. Andre viktige innvendinger fra Hertwich er at dyrking med formål biodrivstoff vil fortrenge matvareproduksjon og drive prisene på matvarer i været. En annen fare er at slik spesialisert dyrking vil true det biologiske mangfoldet.

Hertwichs punchline var et tankekors: - Her i Norge importerer vi ved fra Baltikum, transportert hit på lastebil.

- Vi finner ikke alle løsninger i teknologien. Det er politikken som må legges om, mener Hertwich.

Tekst og foto Arne Asphjell