Arne Kristian Hestnes: Kurser lederne i folkeskikk (15.10.07, 15:15)

- God personalpolitikk handler mest om å behandle folk skikkelig.

HAR AMBISJONER om å forene NTNU om en felles personalkultur

Ledere med personalansvar har et spesielt ansvar for å ta vare på folk - det skulle bare mangle. Mange år i yrkesliv og fagforeningsarbeid har lært Arne Hestnes at dette langt fra kommer som en selvfølge. Noe av det første den nye personalsjefen skal gjennomføre, er å kurse NTNUs ledere i personalbehandling.

Sunn fornuft
- Målet er å bygge en personalkultur basert på felles verdier og standarder, og med stor vekt på profesjonalitet. Jeg ønsker ledere som er seg bevisste på at de har med folk å gjøre, og en personalpolitikk som er mindre forvaltnings- og regelpreget. Folk skal behandles som folk, vanskeligere er det ikke, sier Hestnes.

Utsagnet indikerer at bakkekontakt og sunn fornuft teller mer enn all verdens organisasjonsteorier og moderne ledelsesfilosofi. Den pragmatiske tilnærmingen vitner om at grunnleggende verdier fra oppveksten har overlevd studier og mange yrkesår i storbyen.

FAKTA

Navn: Arne Kristian Hestnes Alder: 49 Bor: Fossegrenda Sivil status: Gift med Mari Lisa Hestnes, controller i SIVA Far til Knut Erik (20), Anne Marte(17), Jon Arne(10) Aktuell: Ny personalsjef ved NTNU Utdannelse: Økonomutdannet fra TØH, mellomfag i sosialøkonomi ved AVH, Ped sem Yrkeskarriere og verv: 1983 – 1994: Lærer i sosialøkonomi og organisasjonslære ved Nidareid videregående skole 1994 – 1998: Hovedtillitsvalgt i Lærerforbundet Sør-Trøndelag 1998 – 2000: Spesialkonsulent i opplæringsadministrasjonen Sør-Trøndelag Fylkeskommune 2000 – 2007: Administrasjonssjef ved Program for lærerutdanning,PLU

Ikke kuskjit og fjøs
Hestnes vokste opp som odelsgutt i Valsøyfjord på Nordmøre på 60-tallet, men hadde lyst til å bli alt annet enn jordkar. Redningen ble å ta utdannelse i økonomi.

- Det var stort press på at jeg skulle bli agronom, men jeg søkte heller på distriktshøyskolene i Bø og Molde, samt Trondheim Økonomiske Høyskole, TØH. Valget falt på Trondheim, og det har jeg aldri angret på.

- Dette var i starten på jappetiden – var det jakten på rikdom og penger som lokket deg til en økonomiutdannelse?

- Nei, penger i seg selv har aldri vært et mål. Men det var korte studier som var greie å komme i gjennom. Og anvendelig. Da jeg var ferdig i 1983, fikk jeg tilbud om å undervise i sosialøkonomi og organisasjonsteori ved Nidareid videregående skole. Jeg stortrivdes som lærer, og ble til Reform-94 kom og raserte økonomifagene. Nidareid ble slått sammen med en annen skole. Jeg jobbet ved Adolf Øien et år, før jeg kuttet ut og begynte med noe helt annet.

Søknad under tvil
Neste stoppested ble hovedtillitsvalgt på heltid i Lærerforbundet. Deretter fulgte et par år som spesialkonsulent i opplæringsadministrasjonen i Sør-Trøndelag fylkeskommune. Høsten 2001 var turen kommet til NTNU og Program for Lærerutdanning, PLU, hvor han var administrasjonssjef, til han tiltrådte ved Personalavdelingen i september.

- Jobben ved PLU var en god syntese mellom byråkrat, økonom, tillitsvalgt og erfaringer som lærer. Lærerikt og et veldig godt arbeidsmiljø, oppsummerer Hestnes.

- Likevel rotet du deg hit - sikker på hva du har begitt deg ut på?

Under tvil søkte jeg ikke første gang stillingen ble utlyst! Ved andre gangs utlysing skjønte jeg at jeg ville angre hvis jeg ikke søkte. Jeg ble glad og ser det som en stor tillit, både til meg og til grunnivået ved NTNU da jeg fikk jobben.

- Hvordan legger du opp strategien?

SYKLER til jobb hver dag

Snakker med grasrota
- Først og fremst har jeg snakket mye med dem som allerede jobber ved Personalavdelingen og med fagforeningene. Neste skritt er å invitere oss til fakulteter og institutter for å høre på synspunkter og ønsker. Så må vi ta en runde for å kartlegge arbeidsmarkedet vi er i, analysere avgang og rekruttering i forhold til personalmangel og stor mobilitet. Dette skal vi jobbe med fram til Styringsdialogmøtet ved NTNU senere denne måneden. Det er mulig det er lite å engste seg for, men det er bestandig godt å vite.

- Hva er du mest spent på?

- Om vi klarer å levere som forventet. Den største utfordringen er å bygge en pro – aktiv personalpolitikk. Det skal bidra til å hindre konflikter, som kan være vanskelig å reversere når de først har oppstått.

- Hvordan takler du konfliktsituasjoner?

Nekter å syns synd på
- Jeg håper jeg framstår som rolig og reservert eller distansert, og kan se saken så objektivt og helhetlig som mulig. Jeg kan føle sympati og empati, men oppgaven er å betrakte og analysere på avstand. Jeg bryr meg, men ingen vil få høre at jeg syns synd på dem. Opplevelsen av konflikter er alltid subjektiv – det gjelder å få øye på realismen og mulige løsninger. Det skal være balanse, men rettferdighetsbegrepet blir galt i denne sammenhengen.

- Du har lagt et tett program framover - hva gjør du for at ikke jobben skal ta overhånd?

- Jeg er forberedt på lange arbeidsdager, og har blant annet satt en masteroppgave i organisasjon og ledelse på vent. Med bakgrunn fra undervisning er jeg vant til å jobbe både kvelder og helger. Oppfølging av tre barn krever sitt. Likevel skal det bli tid på hytta i Gudbrandsdalen og samvær med familie og venner. Dessuten er jeg aktiv støttespiller innen korps og idrett, og holder meg i form ved å sykle. Jeg sykler til jobb hver dag. Etter at jeg byttet fra Dragvoll til Gløshaugen har jeg lagt til en ekstra sløyfe rundt Øya og Kroppanmarka.

Tekst og foto: Synnøve Ressem