NTNUs fredsprisvinner (16.10.07, 09:33)

Det er mye oppmerksomhet rundt de menneskeskapte klimaendringene, men vi har knapt gjort noe for å imøtegå utfordringene de skaper, mener NTNU-professor og bidragsyter i FNs klimapanel, Olav Bolland.

Fredag ble det kjent at FNs klimapanel, IPCC (Intergovernmental Panel on Climate Change), blir tildelt Nobels fredspris sammen med tidligere visepresident i USA, Al Gore. Prisen blir gitt for å støtte arbeidet som er gjort for å skape oppmerksomhet rundt de utfordringene verden møter på grunn av menneskeskapte klimaendringer.

MEDIEFOKUS: - FNs klimapanel har nok bidratt sterkt til fokuset på klimaendring, mener Olav Bolland. Arkivfoto NTNU Info.

NTNU er med
En av IPCCs mange bidragsytere er professor i energi- og prosessteknikk ved NTNU, Olav Bolland.

– Det er svært gledelig at IPCC har fått Nobels fredspris, men helt uventet var det jo ikke. Klimaendringer og drivhuseffekt er noen av de temaene som har vært mest framtredende i media det siste året. Forrige undervisningsår var jeg var på forskningstermin i Calgary i Canada, og i Nord-Amerika er det en enorm økning i fokuset på klimaendringer, både i media og på det politiske nivået. Mye av dette skyldes nok arbeidet til IPCC, sier NTNU-professor Olav Bolland.

Mellom februar og mai i år utga IPCC tre delrapporter om hvilke konsekvenser menneskenes aktivitet på jorden kan få for klimaet. Alle fikk stor oppmerksomhet.

Dramatiske endringer
Rapportene slo blant annet fast at den globale gjennomsnittstemperaturen sannsynligvis vil øke med mellom 1,4 og 5,8 grader celsius, og havnivået vil stige med mellom 23 og 48 cm. IPCC advarte også om at menneskeskapte klimaendringer det neste århundret er uunngåelig. Det er bare et spørsmål om hvor dramatiske de skal bli.

På grunn av den store mediedekningen av de globale klimaendringene, har så og si «alle» opparbeidet en bevissthet om at menneskene er i ferd med å påvirke klimaet, mener Bolland.

– Men det har ikke ført til at vi har begynt å gjøre så mye med det, sier han.

STOR CO2-INTERESSE: Olav Bolland (nr. 2 fra venstre) deltar tirsdag og onsdag denne uka på konferansen TCCS 4 - The 4th Trondheim Conference on CO2 Capture, Transport and Storage. - Dette var opprinnelig en nasjonal konferanse, men interessen fra internasjonale kolleger var så stor at den nå omfatter over 200 deltakere fra 19 land, opplyser Bolland. - Om to år skal vi holde den på Gløshaugen - i juni. Trondheim har det største fagmiljøet i verden på dette feltet. Foto Arne Asphjell.

Karbonfanging
Klimadebatten handler ofte om hvordan man kan begrense utslipp av CO2. NTNU-professorens bidrag i FNs klimapanel omhandler imidlertid hvordan man kan fange CO2 og unngå at den forårsaker økt drivhuseffekt i atmosfæren.

– For at vi skal få energi ut av fossile brensel, må brenselet omdannes til CO2 og en rekke andre gasser. Karbonfanging handler, enkelt sagt, om hvordan man kan skille CO2 ut fra de andre forbrenningsgassene og «gjemme den» fra atmosfæren i en lengre periode. Det alternativet flest har tro på, er å lagre gassen under jorden, fordi dette er nok den lagringsmetoden med minst konsekvenser for miljøet.

Karbonfanging er en teknikk som er kjent og har vært brukt i industrien lenge, blant annet i produksjon av ammoniakk. Denne fangingen har ikke vært motivert av miljøhensyn.

I Norge har vi to prosjekter der karbonfanging foregår i stor skala, og hvor motivasjonen er å redusere utslippet til atmosfæren. Det ene er Sleipner-feltet i Nordsjøen.

I tillegg vil teknikken bli brukt på Snøhvit-feltet i Barentshavet når utvinningen av naturgass starter i høst. Her brukes imidlertid karbonfanging først og fremst for å møte salgsspesifikasjoner.

– Det er ikke teknologien som stopper oss fra å ta i bruk karbonfanging i stor skala. Årsaken er høye kostnader. Det er mye dyrere å ha CO2-innfanging enn å ikke ha det. Og det er ingen som ønsker å påta seg den ekstrakostnaden, for dette er noe som koster mye penger, sier Bolland.

Ikke nok
Selv om Bollands spesialfelt er CO2-fanging, vedgår han at dette ikke kan være den eneste løsningen på de menneskeskapte klimaproblemene.

– Omfanget av menneskeskapte CO2-utslipp er enormt. Bare å begrense veksten i utslippene fra år til år er en kjempeutfordring. Nå er veksten på 1,7 prosent per år, og mye av det stammer fra kraftig økonomisk vektst i land i Asia. Bare for å få vekstraten ned mot null, må vi bygge tusenvis av innfangingsanlegg for CO2. For å få begrense de menneskeskapte klimaproblemene, kan CO2-innfanging kun være et av mange tiltak som må gjennomføres.

Klimaoptimister peker på at menneskeheten har klart å handtere globale miljøutfordringer tidligere. Blant annet har problemet med nedbryting av ozonlaget på grunn av klorfluorkarbon-forbindelser blitt kraftig redusert.

Omfattende problem
Det samme gjelder utslipp av svovel som tidligere førte til store problemer med sur nedbør.

– Fordi vi langt på vei har løst disse problemene ved hjelp av teknologi, er det mange som har en forventning om at teknologiske løsninger kan løse klimaproblemet også. Men dette er et mye mer omfattende problem. Vi må organisere samfunnet på et annen måte for å imøtegå det, redusere energiforbruket og bruke mindre fossilt brensel. Selv om det er mye snakk om konsekvensene av de menneskeskapte klimaendringene, har vi knapt nok begynt å ta innover oss de endringene som må gjennomføres dersom vi skal få gjort noe med problemet, sier Bolland.

KLIMASENTER: - Vi bør etablere et senter for CO2-forskning ved NTNU, påpeker Bolland. Foto Arne Asphjell.

– Flott anerkjennelse
Bolland tenkte ikke over at han hadde bidratt til en nobelprisvinnende organisasjon før en kollega påpekte det. Han vedgår imidlertid at det er artig å ha vært med på et arbeid som har fått en så stor anerkjennelse.

– Å holde på med noe som man ser kan ha stor betydning for samfunnsutviklingen, er noe av det største en forsker kan holde på med. Det er klart at det er artig. At klimaforskning er et viktig tema for samfunnet, er noe jeg har følt lenge, sier han.

NTNU-professoren mener IPCC er en unik organisasjon.

– I motsetning til hva mange tror, holder ikke IPCC på med forskning. Organisasjonen består rett nok av forskere, men det de gjør, er å samle inn eksisterende forskningsresultater, sammenfatte dem, og trekke konklusjoner. Kvalitetssikringen på arbeidet som gjøres, er meget omfattende. Teksten jeg var med på å forfatte, hadde 300 "reviewere" som fikk teksten til gjennomsyn to ganger.

Bolland forteller at etter en av disse rundene fikk den delen av rapporten (ca. 100 sider) han jobbet med ca. 4000 kommentarer.

- Vi var nødt til å gå gjennom alle kommentarene og forklare for hver enkelt hvorfor vi tok de til etterretning eller ikke. Det var så klart tidkrevende, men kvalitetssikringen blir veldig god.

Ønsker klimasenter ved NTNU
Bolland håper at oppmerksomheten rundt klimaspørsmålet kan føre til at det blir etablert et senter for CO2-forskning ved NTNU. Dette er en idé han har drøftet med flere kollegaer.

– Hvis man samler de forskerne som er tilknyttet NTNU og Sintef i Trondheim, har vi alle muligheter til få et forskningssenter i verdensklasse.

NTNU-professoren ser mange fordeler med et slikt senter.

– For det første er CO2-forskning et tema som spenner over mange fagområder og institutter, så å få samlet det på et sted hadde vært hensiktsmessig. I tillegg kunne det vært med på å markedsføre forskningen vår på en helt annen måte, og også gjort at NTNUs rolle i klimadebatten ble mer synlig, avslutter Bolland.

Tekst: Bjørn Romestrand
Arkivfoto: NTNU Info