Sikrere energi med Gore? (17.10.07, 13:48)

Fortsatt energisikkerhet i Europa er avhengig av satsing på alternativ energi. Hjelper det å gi Al Gore fredsprisen?

Mens en konferanse om energisikkerhet pågikk i Oslo, ble det kjent at Al Gore hadde fått Nobels fredspris, sammen med FNs klimapanel, for sitt arbeid med å fremme kunnskap om de alvorlige klimaendringene som truer Jorda.

GUNNAR FERMANN fra Institutt ved sosiologi og statsvitenskap utfordret konferansedeltakerne i å diskutere hvilke energibærere og hvilke energiteknologier som er forenlige med global bærekraft.

Strategisk ressurs
Et gjennomgående tema under konferansen var politisk energiøkonomi og det dobbelte sikkerhetsperspektivet: Det er ikke bare kjøperne som trenger forutsigbarhet i tilgangen til energi – også selgerne må kunne planlegge langsiktig.

- Siden den industrielle revolusjon har billig og lett tilgjengelig energi vært en forutsetning for økonomisk utvikling. Energi ble dermed en strategisk ressurs, og derfor gjenstand for sikkerhetsbetraktninger, sa førsteamanuensis Gunnar Fermann ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap, NTNU, som ledet konferansen.

Sikkerhet umulig uten miljø
Fermann påpekte at miljø, energi og sikkerhet henger uløselig sammen.

- Jeg ser pristildelingen til Al Gore som et uttrykk for at den mest liberale delen av Vesten – som Norge er en del av – ønsker å sette miljø på dagsordenen også når det gjelder miljøsikkerhet. Årets fredspris er derfor et viktig apropos til konferansens tema. Tildelingen er en politisk anerkjennelse av at det er sterke funksjonelle koplinger mellom klima og energi, og at menneskeskapt klimaendring er et reelt problem. Dette må nå avspeiles i arbeidet for å utvikle fremtidens energisystemer, sa Fermann.

Men fra diskusjon til handling er det en lang vei, mente statsviteren:

- Den politiske utfordringen er å bygge vinnende koalisjoner og oppslutning om en utvidet forståelse av energisikkerhet. For Norge er det en stor industriell utfordring å ta vare på interessene investert i petroleumsindustrien, samtidig som vi ikke blir akterutseilt innenfor utviklingen av ikke-fossile energikilder og alternative energiteknologier som er mer forenlige med en bærekraftig utvikling, fastslo Gunnar Fermann.

Verstingene
Post.doc Espen Moe ved Institutt for industriell økologi var en av innlederne på forrige ukes konferanse. Moe er mer tilbøyelig til å fremheve de deler av Vesten som ikke tilhører det liberale segmentet.

- Republikanerne i USA blir nok ikke særlig imponert over at Al Gore fikk Nobelprisen for sitt miljøengasjement. Utslippsverstinger som Kina og Russland heller ikke. Det er vel heller de landene som fra før er flinke som lar seg inspirere ytterligere, mente Moe.

Moe fokuserte på den norske olje- og gassektoren som bremsekloss når det gjelder satsing på nye fornybare energikilder.

- Denne industriens økonomiske interesser får dominere, ikke minst gjennom at Olje- og Energidepartementet og Oljedirektoratet ser det som sin oppgave å tale deres sak.

Moe tror likevel miljøvennlig energiproduksjon vil tvinge seg fram, men da fordi økonomiske hensyn tilsier det.

- Når energi blir et knapphetsgode, vil industri som bruker langt mindre energi få et konkurransefortrinn. Da får man mer miljøvennlig produksjon, avsluttet Espen Moe.

Av Tore Oksholen

Konferansen Political Economy of Energy in Europe: German and Norwegian Considerations ble finansiert av E.ON Ruhrgas sitt stipendprogram i statsvitenskap og koordinert av Norges forskningsråd i samarbeid med Stiftverband.