MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

Trives du på jobben? (19.10.07, 07:34)

Nå får du anledning til å si fra om både godt og galt. NTNU gjennomfører for første gang en stor arbeidsmiljøundersøkelse blant alle ansatte.

Om noen dager sender NTNUs ledelse ut et spørreskjema til alle universitetets ansatte. Hensikten er å kartlegge de psykososiale sidene ved arbeidsmiljøet. Det er første gang NTNU kjører en slik undersøkelse.

God kommunikasjon med sjefen din? Det er ett av spørsmålene du får i undersøkelsen.
– De fysiske sidene ved miljøet har vi god rapportering om. Men de psykososiale har vi mer begrenset kunnskap om, sier organisasjons- og informasjonsdirektør Trond Singsaas.

Tvingende nødvendig
Bakgrunnen for undersøkelsen er todelt: For det første fortjener alle arbeidstakere å ha en trivelig arbeidsplass. For det andre er en institusjon som tar mål av seg til å bli internasjonalt fremragende, faktisk nødt til å ha et godt arbeidsmiljø.

– Det er en forutsetning for å drive god forskning og utdanning, og for å framstå som en attraktiv arbeidsplass for flinke fagfolk, er direktørens overbevisning.

– Folk vil ha forventninger om forbedringer når dere setter i gang dette, Singsaas. Kan vi regne med å få forventningene innfridd?

– Hensikten er jo nettopp å følge opp med forbedringer. Ansvaret for dette blir liggende på det enkelte institutt eller avdeling. Det er de som skal granske resultatene, prioritere og planlegge, sette seg mål og utarbeide handlingsplaner.

En foreløpig milepælplan antyder at dette vil kunne skje i perioden februar–mai neste år.

Konfidensielt
Undersøkelsen har blitt til i samarbeid mellom personal- og HMS-avdelingene. Dekanene, arbeidsmiljøutvalget, tjenestemannsorganisasjonene og flere fagmiljøer har også vært med på arbeidet.

– Blant annet har det vært gjennomført mindre undersøkelser i utvalgte miljøer, for at vi skulle finne ut hvordan vi best kan gjennomføre den store undersøkelsen, og hvordan vi kan få ut mest mulig god og relevant informasjon, sier Singsaas.

Han er opptatt av å understreke de konfidensielle sidene: at ingen av de opplysningene og synspunktene som kommer fram, skal kunne spores tilbake til enkeltpersoner. Du skal med andre ord ikke behøve å frykte represalier om du avleverer flengende kritikker.

Sintef tar tempen jevnlig
– Sintef skal være en attraktiv arbeidsplass. Medarbeidere skal trives og vokse. Gjør de ikke det, fungerer ikke Sintef. Derfor må vi hele tida ta temperaturen på organisasjonen.

Det sier Ingeborg Lund, HR- direktør (Human Resources) ved Sintef. Der har de kjørt omfattende arbeidsmiljøundersøkelser annet hvert år siden 1995. Undersøkelsene tar opp både mellommenneskelige forhold, kompetanseutvikling, ledelse, fysisk arbeidsmiljø og helse, og svarprosenten er alltid høy.

Og hvor mange timer i uka arbeider du egentlig?
– Det er en god metode for å signalisere hvilke verdier som skal prege organisasjonen; og synliggjøre hvilke kvaliteter medarbeiderne skal forvente, og også selv bidra til, slår Lund fast.

Hun presiserer viktigheten av å ha systematikk i slikt kartleggingsarbeid: At det blir etablert som et fast virkemiddel og ikke bare som et stunt. – Vi sammenlikner resultatene fra flere undersøkelser, og ser hvordan organisasjonen utvikler seg. Noen ganger kommer det opp konflikter vi ikke var klar over. Andre ganger får vi bekreftet at vi er på rett vei. Vi får alltid definert noen nye utfordringer, sier hun.

– Vi legger stor vekt på at spørsmålene må oppleves som konkrete og relevante, og at man våger å nærme seg ting som er vanskelige. Det er imidlertid også viktig at man ikke ser seg blind på målingene, at man ikke begynner å knuse tall og bortforklare alt en ikke liker. Men hvis vi bruker resultatene som bakgrunn for refleksjon og dialog, har de stor verdi for utvikling av organisasjon og arbeidsmiljø, understreker HR-direktøren ved Sintef.

Regner med overraskelser
Også NTNU planlegger å foreta slike arbeidsmiljøundersøkelser med jevne mellomrom. – Kanskje vi gjør som Sintef, og tar dem annet hvert år. Det er ikke bestemt, først må vi vinne erfaring. Blant annet må vi finne ut om de ansatte opplevde dette som et godt tiltak. sier Trond Singsaas.

– Regner du med overraskende opplysninger?

– Ja, for det er så mye vi ikke vet. Men jeg har ingen hypoteser om hvor overraskelsene vil komme.

Av Lisa Olstad