LESERBREV

Richard Sliwka: 2020 – NTNU – ETHZ – TUM – Petach Tikva (22.10.07, 15:17)

I det siste har Universitetsavisa skrevet om noen små fall og opprykk i universitetsrangering (Tore Prestvik 8.10.07, Rigmor Austgulen 5.9.07, Kenneth Stoltz 5.9.97).

Dessverre har konkurransen på plassene mellom 100 og 300 liten betydning. Direkte sammenligning med beslektede universiteter vil gi et mer nyansert bilde.

NTNU fremhever T i navnet. Det er derfor nærliggende å se på liknende institusjoner. Ledende universiteter i USA og England er strukturelt forskjellige fra NTNU, og i tillegg favoriserer publiseringsdatabasene engelsksspråklige land.

Sammenligning av NTNU med ikke-engelskspråklige universiteter i Europa vil dermed unngå mulige systematiske feil. De beste ikke-engelskspråklige universitetene i Europa er ETH Zürich og TU München, som i struktur og størrelse ligner NTNU.

Et viktig kriterium for universitetsrangering er antall publikasjoner. Figur 1 viser at mellom 1973-1993 publiserte NTNU litt mer enn ETH, mens TUM hele tiden har vært bedre. Fra 1990 begynte publikasjonsfrekvensen å øke for alle tre universitetene. Økningen var dramatisk ved ETH, jevn for TUM, men bare liten for NTNU.

Figur 2 presenterer antall publikasjoner i de mest prestisjetunge tidskriftene Science og Nature, som teller spesielt i rangeringen. ETH har hatt en høy profil i de siste 5 årene, mens NTNU ikke var særlig mye dårligere enn TUM.

Det er ikke bare publikasjoner som gjør at NTNU ligger bak i rangeringen. Antall Nobel laureater et annet viktig kriterium i universitetsrangeringen (dette gjelder for Shanghai-rankingen, red.anm.) og her skilles det mellom ansatte som fikk prisen i løpet av ansettelsestiden (ansatt Nobel) og tidligere studenter, doktorander og ansatte, som fikk prisen senere (alumni Nobel).

Tabellen viser tydelig at NTNU ikke kan konkurrere i Nobelpriskategorien med TUM – og særlig ikke med ETH. (Kjemiprisen 2007 gikk for øvrig til en TUM alumni).

Det er klart at sammenligning av NTNU med kun ETH og TUM ikke kan gi et fyllestgjørende bilde på hva NTNU må gjøre for å klatre på rankinglistene. Sammenligning med andre relevante universiteter burde følge. Men trenden er imidlertid klar:

1. NTNU må øke antall publikasjoner
2. NTNU må publisere mer i Science og Nature
3. NTNU må øke antall ansatte og alumni som får Nobelprisen

For å nå disse målene burde NTNU i første rekke satse på nobelprisrelaterte fag som fysikk, kjemi og medisin. Det er også i disse fagene det totalt sett publiseres mest. NTNU burde i litt mindre grad prioritere de 21 disiplinene som telles i publikasjonsdatabasen.

Men hva skjer ved NTNU? Center of excellene (CoE) i lite relevante fag har blitt opprettet. CoE i Informasjon- og Kommunikasjonsteknologi, CoE i Globalisering og CoE i Marin & Maritim Forskning driver sikkert med viktig forskning, men ansatte ved disse CoE vil aldri få Nobelprisen, og Science eller Nature er ikke vanlig lektyre for dem. Derimot er investering i CoE Medisinsk Teknologi riktig. Forskerne her har mulighet til å publisere i ”highest impact journals” og de kan få Nobelprisen.

Av de 96 nobelprisene i Tyskland gikk 29 til fysikk, 30 til kjemi og 19 til medisin. Fra 25 priser i Sveits fordeles 5 til fysikk, 6 til kjemi, 9 til medisin. En naturlig konklusjon ville derfor være at NTNU satser kraftig på fysikk, kjemi og medisin frem mot 2020.

Hva skjer ved NTNU? Institutt for kjemi får ikke de nødvendige midlene til forskning og undervisning, professor og forskerstillingene blir ikke nybesatt eller reduseres.

Publisering er et resultat av forskning, og forskning drives hovedsakelig av PhD-kandidater og post-docs. Økning av antall PhD- og post-doc-stillinger vil i løpet av relativt kort tid føre til tilsvarende økning av antall publikasjoner. Siden norske NTNU-studenter ikke bryr seg om 2020 idet de ikke lenger tar doktorgraden, er det derfor utenlandske PhD-kandidater og post-docs som kan føre NTNU i mål. Det forventes derfor at rekruttering skjer målbevist og at NTNU tar vare på sine PhD og post-docs.

Hva skjer ved NTNU? Internasjonal Seksjon (IS) tar vel imot utenlandske studenter, men utenlandske PhD-kandidater og post-docs ignoreres slik at de må klare seg selv med bolig og språkkurs.

Situasjonen kan eventuelt bli bedre med ERA-MORE-kontor (European Researchers Mobility Portal) ved NTNU. Men ERA-MORE er en reaksjon etter press fra Brussel. Tidligere fremmet initiativene fra NTNU-ansatte til forbedring av forholdene for PhD-kandidatene og post-docs ble aldri tatt seriøst ved NTNU-administrasjonen.

Men hvilke stipendiater skal taes imot? Ved NT-fakultetet blir antall stipendiatstillinger halvert, halvert er dermed også potensialet for high-impact-publikasjoner og Nobelpriser i fysikk og kjemi. NTNU-styret har nylig vært sjenerøst og gitt 500 000 NOK (60 000 €) til reise- og utdanningsstøtte for stipendiater. Men pengene gikk ikke til fakultetene med ansvar for PhD graden; pengene gikk til IS, hvor folk uten vitenskapelig kompetanse fordeler ubetydelige summer til få PhD-kandidater.

Selv om drittjobben til målet 2020 gjøres av PhD-kandidater og post-docs, trengs det initiativrike professorer til å lede forskningsgruppene. Rekruttering til professor- og amanuensisstillinger følger fortsatt den vanlige administrative veien: stilling utlyses, folk melder seg og blir utvalgt av komiteene som av og til velger de beste kandidatene.

Med en slik prosedyre kan professorer på Nobel-nivå ikke engasjeres. Potensielle Nobel-professorer må bli head-hunted. Nobelprispotensialet hos en forsker er vanskelig å forutsi. Men sannsynligheten kan hjelpe.

Ashkenazi utgjør 0.25% av verdens befolkning, men har oppnådd 28% av Nobelprisene. Ashkenazi finnes i mange land, spesielt i USA og Russland, men mest konsentrert i Israel. NTNU-representanter burde derfor rette blikket til Tel-Aviv og rekruttere unge, lovende Ashkenazi til professorstillinger i fysikk, kjemi og medisin. Med en tallrik gruppe av Ashkenazi-ansatte, og med rikelige forskningsmidler, vil antall publikasjoner øke generelt og i Science og Nature, og kanskje får NTNU til og med en Nobelpris innen 2020.

Åpning av et fast rekrutteringsbyrå i Israel bør vurderes i denne sammenheng. Trondheims vennskapsby Petach Tikva, i nærheten av Tel-Aviv, peker seg ut som beliggenhet for head-huntingskontoret. Petach Tikva betyr ”dør til håp”.

Richard Sliwka

Kilde: Institute for Scientific Information, Web of Science, ETHZ og TUM webside, Royal Swedish Academy of Science, Shanghai Jiao Tong University ranking 2006