Plikt til varsling (29.10.07, 07:25)

Forskningsetiske komiteer har laget etiske retningslinjer. De sier at forskere ikke bare har rett - men også plikt - til å blåse i fløyten når det trengs. Har det blitt ufarlig å varsle?

Hva skal skje når noen blåser i fløyten på NTNU? Dette skal Rektoratet og dekanene finne ut av. Foto: iStockphoto.

Sudbø-saken markerte et vannskille. Forskning ble alvor. Varsling er blitt en problemstilling for andre enn private bedrifter. Forskningen er ikke lenger en fredet plett i det etiske landskapet.

Arbeidet starter
Rektoratet hadde nylig møte om hva retningslinjene betyr for NTNU. Det sentrale forskningsutvalget diskuterte saken sist onsdag. Rektor ønsker nå innspill fra fakultetene. Startskuddet for denne prosessen går mandag, da vil Rektoratet informere dekanene om retningslinjene og søke råd om hvordan de kontrete anbefalingene fra NENT skal implementeres.

- Vi ønsker å bygge videre på arbeidet fra Forskningsetiske komiteer for å styrke og sikre en forskningsetisk bevissthet ved NTNU, sier prorektor for forskning, Astrid Lægreid.

Ikke uproblematisk
Forskningsetiske komiteer har mandat fra Kunnskapsdepartementet til blant annet å drive forebyggende arbeid mot vitenskapelig uredelighet. Komiteene er kun rådgivende, og er inndelt etter vitenskapelige disipliner. Komiteen for naturvitenskap og teknologi (NENT) har nylig utarbeidet ”forskningsetiske retningslinjer”.

NTNU skal bygge ”systemer” og implementere ”mekanismer” som skal ”sikre varsleren”. Hva innebærer dette for forskeren og for NTNU?

Plikt til å varsle
Universitetsavisa har snakket med professor Matthias Kaiser, som er sekretariatsleder for NENT. Han har undervist i en årrekke om vitenskapsfilosofi og vitenskapelig metode.

Når forskeren i sitt arbeid kommer i konflikt med det han eller hun oppfatter som sitt generelle samfunnsavsvar, skal forskeren ha mulighet og etter omstendighetene plikt til [red.uth.] å opptre som varsler…overfor offentligheten.
(Retningslinjer – NENT, s. 22)

Matthias Kaiser er sekretariatsleder i NENT og professor II innenfor vitenskapsteori og -etikk ved Arkitekthøyskolen. Foto: Lise Ekern.

- Vi går her lengre enn Arbeidsmiljøloven [§ 2-4]. Vi vurderer det som at forskningen har et spesielt og overordnet samfunnsansvar. Sudbø-saken er her et eksempel på hvor store konsekvenser juks i forskningen kan få om det ikke varsles. Plikten er imidlertid et moralsk, og ikke et juridisk ansvar. ”Etter omstendighetene” betyr også at plikten må vurderes fra sak til sak, sier Kaiser.

- Flytt konflikten ut
Forskningsinstitusjoner har plikt til å ha uavhengige mekanismer på plass som kan støtte ansatte i varslingssituasjoner.
Det er viktig at alle involverte parter i en varslingssituasjon blir del av en nøytral prosess. Grunnlaget for konflikten skal granskes av et uavhengig organ, der varsleren beskyttes mot urimelige eller utidige reaksjoner.
(s. 22)

- Mekanismer kan være en type institusjon innenfor institusjonen som er relevant for slike henvendelser. De kan ta form av egne etiske komiteer, eller etter oppskrift ombudsmannsfunksjonen. Inntil nylig har det overhodet ikke eksistert slike mekanismer. Vi tar ikke stilling til hvilken organisering institusjonene velger, dette overlater vi til dem selv å finne ut av. Dette spørsmålet er også avhengig av institusjonens størrelse, sier han.

- En ”nøytral prosess” innebærer blant annet at konflikten må flyttes ut av varslerens arbeidsmiljø. Men, samtidig må organet ha med tung faglighet, for å vurdere saken kompetent.

Kaiser understreker at ”nøytral prosess” og innebærer en uavhengighet i forhold til linjen videre oppover i institusjonen, inklusiv øverste ledelse.

Med hensyn til tidsskjema, mener Kaiser at institusjonene bør ”skynde seg raskt” med å implementere.

Neglisjert område
Etablering av systemer for varsling henter inspirasjon fra næringslivet, i følge Kaiser. Han mener forskning er et mer kompleks felt for varsling. I tillegg til det overordnede samfunnsansvaret, som alle bedrifter og organisasjoner har, har akademia i tillegg fusk og uredelig forskning som et særegent varslingsfelt.

Ikke tilstrekkelig
- Gode regler og retningslinjer hjelper ikke om ikke ledelsen stiller seg bak dem. Dette sier professor Heidi Høivik ved Handelshøyskolen BI. Hun er en av landets fremste eksperter på norske og internasjonale regler for varsling, ifølge forskning.no.

Hun anbefaler sterk å opprette en ombudsmannsfunksjon i organisasjonen.

Risiko uansett
Kaiser understreker at uansett hvor godt systemet for å skjerme varsleren er, finnes det ingen livstidsgaranti for at vedkommende ikke vil lide skade av å være whistleblower. Han eksemplifiserer med en doktorgradsstipendiat, som oppdager at veilederen publiserer stipendiatens resultater som sine egne. Et system skal kunne hindre at stipendiatens arbeidssituasjon vanskeliggjøres i miljøet.

Resultatet kan bli at professoren får sitt faglige renommé uopprettelig ødelagt. Spørsmålet er om ikke stipendiaten og vil bli merket for livet i fagmiljøet.

- Dessverre har det ikke hittil vært lønnsomt å varsle, sier Kaiser. Det må uansett være en viss terskel for å varsle. Det finnes eksempler på for lett varsling, mener han.

Jolys pris for varsling
Kvinnen som avdekket Elf-skandalen i Frankrike som forhørsdommer – Eva Joly – har tatt til orde for å opprette en varslerpris. Hun foreslår i sin nye bok en million dollar til en utvalgt whistleblower som avslører økonomisk kriminalitet fra innsiden.

Har du tanker om forskningens etiske ansvar og varsling? Send leserbrev til Universitetsavisa.

På Lovdata finner du Arbeidsmiljøloven og dens endringer angående varsling

NENTs retningslinjer

Av:Tor H. Monsen