Lovende behandling av Cystisk fibrose (26.10.07, 15:41)

Ny behandling basert på alger kan få stor betydning for pasienter med den fryktede diagnosen Cystisk fibrose.

Den tekniske løsningen er at algepartiklene forstøves og blir pustet inn ved hjelp av en inhalator, på samme måte som for eksempel astmamedisin. Dette gir håp om at CF-pasienter kan rense lungene ved egen hjelp og på naturlig måte.

KURT INGAR DRAGET har ledet forskningen på brunalger som slimløser. Foto: Mentz Indergaard

Slimløsende
Laboratorieforsøk har påvist at partikler fra brunalger har en stor evne til å løse opp slim som dekker kroppens slimhinner (mucin). Metoden er testet på laboratoriemodeller og innsamlet mucin fra Cystisk fibrose-pasienter.

Forsøkene er utført ved Institutt for bioteknologi ved NTNU i samarbeid med St. Olavs hospital.

- Resultatet er svært lovende og vi er klar for neste steg, som er klinisk utprøving sammen med lisenstaker, opplyser forsker Kurt Ingar Draget.

Personlig berørt
Eksperimentene startet for et tre år siden. Opptakten var at nestor ved instituttet, professor Olav Smidsrød, kom nært innpå sykdommen Cystisk fibrose (CF). Dattera til en god venn ble rammet, og Smidsrød så med forferdelse på hva det medførte av lidelse.

CF er en medfødt arvelig sykdom som innebærer feilfunksjon på jonetransporten i kroppen. Dette medfører at mucinet, som dekker alle kroppens slimhinner, blir høyviskøs, det vil si ekstremt tyktflytende og seig.

Blant de alvorligste komplikasjonene er at seigt slim blir liggende fast på lungene og gir grobunn for bakterieblomstring. Disse bakteriene produserer blant annet alginat, som fører til et enda seigere slim, som pasientene ikke greier å hoste opp. De må ha omfattende fysikalsk og medisinsk behandling for å greie seg.

CF er en sjelden sykdom, som forårsakes av genmutasjon, og som bare rammer kaukasiere. Ca 250 personer er rammet av sykdommen i Norge.

Eksperimenterte med alginat
Smidsrød tok problemet til kolleger ved Institutt for bioteknologi, som holdt på med forskning på nettopp bakterier og mucin. Forsker Cathrine Taylor studerte et bestemt modellsystem, som viste at alginat økte seigheten i slimet.

Smidsrød funderte på om oppdagelsen kunne anvendes til å oppnå motsatt effekt og virke slimløsende?

Cathrine Taylor og Kurt Ingar Draget ble øyeblikkelig interessert, og de kom raskt i gang med første forsøk. I starten arbeidet de ut fra en idé om å bruke enzymer for å bryte ned alginatet som gjorde slim tyktflytende.

Slukke bål med bensin
- Eksperimentet ble utført med vekslende hell. Noen ganger gikk det, andre ganger ikke. Vi var på feil spor og måtte tenke i andre baner. De neste forsøkene kan best sammenlignes med å slukke bål med bensin, forteller Draget.

Den nye metoden gikk ut på, å få fragmenter av alginat med spesielle egenskaper, til å konkurrere bort store alginatmolekyler fra mucinmolekylene.

Alginatmolekyl holder sammen med mucinet i lange ”tråder”. Når de bestemte alginatfragmentene kom i kontakt med mucinmolekylene, ville de kanskje greie å bryte over og løse opp disse trådene?

Eksperimentet gikk ut på å blande alginatfragmenter i slim som var blitt tyktflytende (høy-viskøst) på grunn av alginat. Forskerne traff blink. Resultatet ble at slimet løste seg opp og ble tyntflytende.

Forsøk med ekte slim
Etter en serie vellykkede modellforsøk var tiden kommet for å forske på ekte vare. I samarbeid med Rolf Walstad ved St. Olavs hospital ble forskerne forsynt med slim fra CF-pasienter. Draget legger ikke skjul på at denne delen av eksperimentet var lite tiltalende.

– Men etter den første tilvenningsperioden har jeg først og fremst vært takknemlig for hva jeg slipper å slite med, kommenterer forskeren åpenhjertig.

Forsøkene med slimprøver (ekspektorater) ble også vellykket. Det viser seg at algefragmenter har evne til å løse opp fortykket slim.

NTNU-forskerne har tatt ut patent både på behandlingsmetode og legemiddel.

Av Synnøve Ressem