Sjekker stråling fra trådløst nett (1.11.07, 07:22)

I dag torsdag skal Post- og teletilsynet måle stråling fra trådløst nett på Gløshaugen.

Bakgrunnen er en anmeldelse fra Miljøvernforbundet av Trådløse Trondheim.

Anmeldelsen førte til flere medieoppslag og mange bekymringstelefoner til Statens strålevern. Den store pågangen har bidratt til at Strålevernet vil ha fram mer informasjon om den påståtte strålingsfaren. Torsdag gjennomfører Post-og teletilsynet stikkprøvemålinger av bedriftsinternt nett på Gløshaugen, samt mobilnettene og trådløsnettet i Trondheim sentrum.

NILS HOLTE er professor i digital kommuniasjon ved Institutt for elektronikk og telekommunikasjon

Ingen overraskelser
Hallstein Lervik ved Post- og teletilsynet opplyser at målingene på Gløshaugen blir konsentrert om Elektrobygningen. Det vil bli tatt prøver flere steder i bygningen, blant annet på en lesesal der studentene sitter og bruker nettet.

Professor Nils Holte ved Institutt for elektronikk og telekommunikasjon skal bistå ved målingene. Han er trygg på at målingene ikke vil avsløre helsefarlige tilstander.

- Fra før har vi kun teoretiske beregninger av strålingsnivået, derfor kan det være greit å komplettere med fysiske beregninger, men jeg blir svært overrasket om det kommer fram noe vi ikke vet fra før, sier Holte til Universitetsavisa.

Avviser helsefare
Tidligere har Holte, i samarbeid med professorkollega Børje Forssell, gått ut i media og avvist at det er helsefarlig å bruke trådløst internett. De hevder at det er større grunn til å bekymre seg over personlig mobilbruk.

- Norge forholder seg til internasjonale grenseverdier som er satt av Non-Ionizing Radiation Protection, ICNIRP. Bakgrunnsstråling fra basestasjoner for mobiltelefon er normalt mindre enn en tusendel av grenseverdien. Strålingen fra trådløst internett er bare en tiendedel av dette igjen og følgelig helt ufarlig, utdyper Holte.

Han hevder at utbygging av trådløsnettet slett ikke har økt, men tvert i mot redusert konsentrasjonen av elektromagnetisk stråling, og bruker Elektrobygningen som eksempel:

Verre før
- Tidligere hadde vi noen få sendere, som sendte med maksimalt tillatt effekt, men likevel haddde vi dårlig dekning. I dag har vi 140 basestasjoner med mye svakere sendere spredt rundt om i bygningen. Det gjør at vi har dekning overalt, samtidig som bakgrunnsstrålingen har blitt redusert vesentlig.

Den maksimale strålingen en person blir utsatt for blir mindre jo flere basestasjoner som bygges ut. Det gjelder for alle trådløse nett, forklarer Holte.

Han syns det er trist at media bidrar til å spre det han mener er ubegrunnet frykt og ønsker selv å bidra med opplysning og faktainformasjon.

Fornuftig bruk
- Heller enn å gå rundt å bekymre seg skulle jeg ønske at folk ble mer bevisst på hvordan de bruker sin egen mobiltelefon og datamaskin. Mobiltelefonbrukere bør være oppmerksom på at de utsetter seg for mer stråling der dekningen er dårlig, for eksempel på en fjelltopp eller i en parkeringskjeller, for da sender mobilen med full effekt. Og ved å bruke handfri til mobil kan de redusere strålingen til ca en tiendedel.

Bærbar PC avgir svakere stråling enn mobiltelefon. Likevel er det bedre å ha den stående på bordet framfor å ha den i fanget, anbefaler dataprofessoren.

Til slutt minner han om at de første mobiltelefonene kom for 20 år siden, og at til nå har grundig og omfattende forskning ikke kunnet påvise noen direkte sammenheng mellom helseskader og mobilbruk.

Tekst og foto Synnøve Ressem