Sterk konferanse om mangfold og miljø (2.11.07, 14:44)

Trondheimskonferansen om biologisk mangfold har hatt deltakere fra hele verden, men trondheimsmiljøet kunne ha vært mer synlig.

REIDAR ANDERSEN etterlyser større engasjement fra trondheimsmiljøet.

Biodiversitet har vært tema for Trondheimskonferansen som har blitt holdt denne uka. Forskere, forvaltere, politikere og NGO’er fra hele verden har vært til stede.

Peter Johan Schei, direktør for Fridtjof Nansens institutt og konferansens ”grand old man”, ønsker at konferansen skal være så internasjonal som mulig, men med røtter i forskningsmiljøet i Trondheim. Reidar Andersen, professor i bevaringsbiologi ved Vitenskapsmuseet, mener at trondheimsmiljøet kan utnytte konferansen bedre.

Trondheim og resten av verden
Den første Trondheimskonferansen ble arrangert i 1993, og årets utgave er den 5. i rekken.

- På grunn av et sterkt fagmiljø rundt biologisk mangfold var det naturlig å legge konferansen i Trondheim, sier Schei, og sikter til NTNU, NINA og Vitenskapsmuseet.

Konferansen er et samarbeid mellom miljøverndepartementet og UNEP (United Nations Environment Programme) og fungerer som en forberedelse til neste møte i konvensjonen for biologisk mangfold (CBD).

BRASILS miljøminister Maria Silva var blant deltakerne, som omfattet 90 land fra hele verden.

Fattiges rettigheter
Årets konferanse legger vekt på rettighetsproblemet knyttet til fattiges tilgang på naturressurser. Schei har etterlyst samarbeid mellom klimaforskning og forskning på biologisk mangfold.

- Det er behov for å integrere forskning og forvaltning, å se dette sammen. Vi må forvalte naturen slik at den tåler mer, slik at den klarer å komme tilbake slik den var etter inngrep. Naturen må ha evne til å tåle miljøpåvirkning og likevel opprettholde biologisk variasjon, sier Schei.

Kloke hoder og stor spredning
Støtte fra UD gjør at også representanter fra fattige land får mulighet til å delta på konferansen. Det er viktig at også de får være med på diskusjonene og får oppdateringer innafor fagfeltet.

- Det er et poeng å få tak i de fremste på området omkring biomangfold, samtidig som vi ønsker en vid kulturell spredning, sier Schei.

90 ulike land er representert på konferansen, og med et slikt internasjonalt snitt er kan det også være interessant å høre om det som er litt på siden av det faglige, for eksempel om forholdene der de jobber, mener Reidar Andersen

- På den måten har både NTNU og arrangøren potensial til å øke effektiviteten ved å dra mer veksel på de som er her, sier Andersen.

SUPERMINISTER Eirik Solheim avslutter konferansen fredag.

Bedre utnyttelse
- Trondheimsmiljøet innafor miljøteknologi bør utnytte det at vi har en slik konferanse. I og med at det er en internasjonal konferanse vil det ikke være aktuelt at en stor del av foredragsholderne kommer fra NTNU-miljøet, men både konferansen og arrangørene kan bli flinkere til å utnytte ekspertisen som er i byen hvert 3.år, mener Andersen. Det er utviklet et samarbeid, slik at foredragsholderne har mulighet til å holde forelesninger på Kalvskinnet i tillegg til på Royal Garden, hvor konferansen blir arrangert.

- For eksempel kunne NTNU ha vært flinkere til å kontakte aktuelle foredragsholdere tidligere. Slik kunne man fått til ulike typer presentasjoner. Noen har vært så fleksible at vi har fått dem til å forelese på Kalvskinnseminaret, men dette bør utnyttes bedre og i faste former, sier Andersen.

Drømmer om biosenter
Schei håper at konferansen kan utvikle seg til å bli mer institusjonalisert, og ser gjerne at det blir opprettet et biodiversitetssenter på grunnlag av fagmiljøene som allerede finnes i Trondheim.

- Fagmiljøet i Trondheim vil fremover være viktig som premissleverandør for å berge arter i verden, sier Schei.

Konferansen avsluttes i dag med et innlegg av Erik Solheim.

Av Guro Rørvik