Vindmøllegalskap (5.11.07, 08:26)

- Glem vindmøller til havs, er det klare budskapet fra en solid samling professor emerituser.

VIDEOPROSJEKTØREN var ikke samarbeidsvillig denne dagen, så Odd W Andersen (t.h.) måtte presentere sitt foredrag direkte fra pc-skjermen.

Gløshaugen akademiske klubb (GAK) samles hver torsdag til lunsjpakkespising i Gløshaugen Østre, det lille huset øst for Hovedbygningen.

Annenhver torsdag er det foredrag, og sist torsdag var det ekstra mange samlet. Professor emeritus i elkraftteknikk og kjent vindmøllemotstander Odd W. Andersen var den inviterte foredragsholder. Vindmøllegalskap var den provoserende tittelen på Andersens presentasjon, men det ble mer nikk enn protester fra forsamlingen.

Mobilisering
Vindmølleenetusiast og fortsatt aktiv professor, Tore Undeland, hadde sendt ut mobiliseringsvarsel per epost i forkant av møtet – han ville ikke risikere at Andersens vindmølleprotest skulle bli stående uimotsagt. Og foredragsrommet var fylt til trengsel da Andersen etter litt teknisk plunder kom i gang med foredraget.

OPPONENT: Jørgen Løvseth (t.h.) var den eneste som tok til motmæle mot Andersens sterke skepsis til vindmøller. – Ubehagelig støy og fuglefare er sterkt overdrevet, mener Løvseth.

- Det mest provoserende ved vindkraftsatsingen er det ekstreme misforholdet mellom belastningen den påfører naturen og det tarvelige energiutbyttet, mener Andersen.

Vektige motargumenter
Andersens viktigste argumenter mot vindkraft kan oppsummeres slik:

Miljø: Visuell forurensning, støy, skyggekasting og reflekser, båndlegging av store arealer, livsfare for fugler og mennesker, truer sikkerhet.

Økonomi: Subsidier er nødvendig, truer reiselivsnæringen, verditap på eiendommer, trussel om utflytting av folk og næringsliv.

Teknologi: Liten energitetthet i vind, stort maskineri med lite utbytte, utsatt for ødeleggelse av vær og vind, vanskelig å stoppe, dårlig sikkerhet mot havari, dårlig tilgjengelighet for vedlikehold og reparasjon, upålitelig produksjon.

HAVARI: Den trønderske vindmølleprodusenten Scanwind fikk riper i lakken da to av vindmøllene på Hundhammarfjellet i Nord-Trøndelag havarerte under sterk vind for snart et år siden.

Lite protester
Det viste seg at blant den professorale kunnskap og erfaring som var samlet i Gløshaugstua denne dagen var det svært få som talte vindmøllenes sak. Den eneste var fysikeren Jørgen Løvseth, og til og med han mente at det var bare å glemme tanken om å plassere vindmøllene langt til havs, i hvert fall med dagens teknologi.

Odd Gjørv fra konstruksjonsteknikk – med lang erfaring i konstruksjoners maritime påkjenninger – var også klar på at hissige rustangrep på møller til havs vil skape et alvorlig vedlikeholdsproblem.

Heller atomkraft
På teknisk side er det spesielt giroverføringen mellom turbin og generator som har voldt problemer på de vindmøller som er i drift. Trønderske Scanwind har eliminert dette problemet med å velge en direkte overføring, men det har til gjengjeld det minus at generatoren blir meget stor fordi den går med samme lave hastighet som turbinen. Maskinhus med innhold veier over 200 tonn.

Men verdens energibehov vokser stadig, og det store spørsmålet blir: Hva er alternativet?

Stemningen blant NTNUs teknologielite synes ganske klar: Solceller og/eller atomkraft, og helst basert på thorium, som er den reneste formen for atomkraft og der Norge er velsignet med rike forekomster. Pluss oppgradering av eksisterende vannkraftanlegg.

GLØSHAUGEN AKADEMISKE KLUBB (GAK) ble stiftet da professorrådet ble oppløst i 1984, for at professorene fortsatt kunne ha sitt eget forum. I dag der det professor emeritus Ivar Svare som leder klubben, som nå teller bortimot 60 medlemmer. Gløshaugen Østre er et lite lokale, som rommer opp mot 20 personer på de ukentlige lunsjmøtene (torsdager). Faglige foredrag er det annenhver torsdag. Etter at huset fikk en betydelig vannlekkasje jula 2002, ble den en stillstand i virksomheten som førte til end el frafall. Medlemsmassen preges i dag av de gråhårede, og klubblederen er bekymret for utviklingen i medlemstallet. Han oppfordrer derfor interesserte til å ta kontakt, spesielt yngre krefter.

Vindmøllepoesi
Andersen avsluttet med en poetisk vindmølleprotest fra bladet Horisonten, som utgis av en gruppe forfattere og billedkunstnere på Mørekysten:

Øyne som trenger ro får vindens karusell inn på netthinna.
Vi lagrer synet i oss og merker at det tærer.
Det er et evig uromoment for sinnet.

Tekst og foto Arne Asphjell