Minst koking på fysikk (7.11.07, 08:08)

Den første NTH-studenten i Teknisk fysikk ble tatt opp høsten 1932. 75-årsjubileet ble markert med jubileumsskrift, mimring i Rådssalen og festmiddag. I jubileumsrusen kom det fram at det er på Teknisk fysikk det kokes minst.

LEDEREN ved Institutt for fysikk, Berit Kjeldstad, sa i sin velkomshilsen at Stud.mag har rangert fysikkstudiet ved NTNU som det 3. mest tidkrevende studiet i landet. I forgrunnen to medlemmer av programkomiteen, Eivind Hiis Hauge og Ola Hunderi.

NTHs første rektor, Sem Sæland, var fysiker. Han var også NTHs første professor i fysikk, og ivret gjennom flere år for å opprette en egen linje for fysikkstudiet.

I 1920 skrev han en artikkel i Teknisk Ukeblad der han lanserte ideen: ”En selvstændig linje for hva jeg i mangel av noget bedre vil kalde teknisk fysikk”. Han mente norsk industri og næringsliv hadde behov for ingeniører med grunnleggenede kunnskaper innen dette feltet.

Treg start
Studieretningen fikk en beskjeden start, og frem til 1949 var det bare en student på hvert kull. Utover på femtitallet vokste kullene raskt til et tosifret antall, og studiet befestet seg snart som et av de mest populære og det som krevde de beste karakterene for å komme inn.

JUBILEUMSSKRIFT: Professor emeritus Ivar Svare har sammen med kollega Per Chr. Hemmer laget jubileumsskriftet. Her forteller Svare fra sin studietid først på femtitallet, og viser bilde av campus Gløshaugen slik det så ut da linjen for teknisk fysikk ble etablert i 1932.

Lite festing
Ivar Svare, som er født samme år som fysikkstudiet startet ved NTH, fortalte fra sin studietid først på femtitallet. I Svares kull som ble opptatt 1951 var det totalt 260 NTH-studenter, og bare 8 av disse var jenter. Og det var dette året Teknisk fysikk fikk sin første kvinnelige student.

Svare har vært en ivrig fotograf, og supplerte sin interessante mimrestund med gode bilder fra studietiden. På denne tiden var hvite labfrakker uniformen, men vi fikk se at øll og studentløyer hadde en bred plass i studentlivet også den gang.

– Vi festet lite, men snakket mye om det, var Svares konklusjon på den del av studentlivet. Han er overbevist om at UKE-revyen i 51, akk-a-mei, fortsatt er den beste.

UKE-TOGET 1953: Fysikkstudenter i hvite frakker gjør klart for kanonsalutt på torvet. Ifølge Ivar Svare uttalte politimesteren at det ikke hadde vært høyere smell i Trondheim siden krigen. Foto Ivar Svare.

Lite koking
Fjellklatreren Ralph Høibakk var student ved Teknisk fysikk ti år senere, og hadde mange anekdoter fra sin studietid på lager. Blant annet kunne han fortelle om professor i mekanikk, Leif N. Persen, som slett ikke tålte at studenter tok seg den frihet å lese avis mens han foreleste.

Han fortalte også om professor Werner Romberg som gjennom sine forelesninger i matematikk åpnet dører inn i nye universer. – Den komplekse verden var en ren skjønnhetsopplevelse, fastslår Høibakk.

MATEMATISKE ÅPENBARINGER i løpet av studiet for fysiker, fjellklatrer og datamann Ralph Høibakk.

- Koking var mindre utbredt på fysikk enn på de andre linjene, mener Høibakk, som jevnfører det å koke med doping.

Fuglefjell av intelligens
Nestemann ut, Arild Bøe, startet studiet høsten 1965, og husket nøyaktig første setning han fikk forelest på studiet: ”me hev ein tallfylgje alfa som vi parerer med ein epsilon”, sa foreleser Olav Njåstad. Bøe forsto ikke et dugg, og hadde mest lyst forlate studiet med en gang. Men selv om ”dette fuglefjellet av intelligens som skjønte alt” (medstudentene) skremte han, holdt han ut og fikk til og med doktorgrad.

NESTEN TI prosent av alle studenter som har gått på linja deltok i jubileumsfeiringen.

Slik gikk det slag i slag; de fleste tiår i fysikkens historie fram til i dag var representert i kavalkaden av tidligere studenter.

Vel 150 tidligere studenter deltok i denne første samling i historien av tidligere fysikkstudenter ved NTH, og det er respektabelt når man vet at det totale antall er nærmere 1800.

Tekst og foto Arne Asphjell