Akademisk frihet i lovs form (8.11.07, 08:12)

Stortinget vil etter alle solemerker nedfelle akademisk frihet i lovs form på torsdag. – Viktig prinsippsak, mener både Odd Einar Dørum og Forskerforbundet. Men uten penger og tid til forskning blir det en papirbestemmelse.

– Loven om individuell akademisk frihet blir en bærende norm i universitets- og høgskoleloven. Den stadfester et prinsipp i en tid med betydelig press på akademia. Loven har også bred politisk enighet, sier Odd Einar Dørum (V) til Universitetsavisa.

Odd Einar Dørum besøkte NTNU i forbindelse med valget i høst. Foto: Tor H. Monsen/NTNU Info

Tverrpolitisk enighet
Dørum er saksordfører for forslaget til endring av Universitets- og høgskoleloven. Loven skal opp til avstemning i Odelstinget torsdag 8. november. Endringen ser ut til å ha få motstandere på Tinget.

– Slik innstillingen nå foreligger, regner vi med det, også med opposisjonens støtte. Jeg vil tro Stortinget ser det som positivt at universitetsloven suppleres på en måte som gjør at vi følger opp internasjonale anbefalinger fra blant andre Europarådet, sier generalsekretær Kari Kjenndalen i Forskerforbundet.

- Sikrere rettsvern
Individuell akademisk frihet skal gjelde for alle ansatte i undervisnings- og forskerstillinger i institusjoner som går under Universitets- og høgskoleloven. Bestemmelsen skal primært gjelde for forholdet mellom den enkelte ansatte og arbeidsgiver.

– Lovendringen kan ses på som en symbolsak fordi den i stor grad svarer til gjeldende ulovfestet rett. Loven vil imidlertid skape et sikrere rettsvern for den enkelte ansatte og forplikte ledelse og styringsorganer på en bedre måte enn før, mener Kjenndalen.

Papirbestemmelse?
Hevdvunnen rett er blitt til lov, men friheten kan bli uthulet uten gode nok rammebetingelser.

– Loven i seg selv er ikke tilstrekkelig, om ikke vi klarer å bekjempe kutt i bevilgningene til forskningen, mener Dørum.

FAKTA

Lovfesting av akademisk frihet Det såkalte Underdalutvalget har foreslått at individuell rett til akademisk frihet skal kunne ivareta fem hovedfunksjoner: 1. En regulering av de ansattes akademiske frihet vil gi uttrykk for hvilke hovedprinsipper Stortinget som lovgiver forutsetter lagt til grunn i forholdet mellom ansatte i undervisnings- og forskningsstillinger på den ene siden, og den faglige og administrative ledelsen på den andre. 2. Bestemmelsene vil inngå som rammer for det arbeidsrettslige arbeidsforholdet mellom den enkelte ansatte og institusjonen som arbeidsgiver. 3. Det vil på sikt resultere i en klarliggjøring av forholdet mellom den enkelte ansattes rettigheter og plikter og institusjonens rettigheter og plikter. 4. Bestemmelsen kan ha indirekte effekter overfor offentlige eller private institusjoner som finansierer prosjekter da bestemmelsen gir uttrykk for et overordnet ideal. 5. En lovfesting av kjerneinnholdet i akademisk frihet og vitenskapelighet vil få en viktig symbolfunksjon også utenfor universitets- og høyskolelovens virkeområde. (Fra Ot.prp. nr. 67 - 2006-2007)

Her på berget har Svein Kristiansen i Forskerforbundet ved NTNU påpekt en annen trussel mot friheten til å velge tema og metode fritt, nemlig avsatt tid til forskning.

– I forbindelse med inngåelsen av en Særavtale om lønns- og arbeidstidsforhold for vitenskapelige ansatte ble det i sin tid enighet om at vitenskapelige ansatte skulle kunne bruke like mye tid til forskning som til undervisning, skriver han i et leserinnlegg i Universitetsavisa.

Avtalen ble sagt opp i 2005. Fra da av ble det opp til NTNU selv å disponere ansattes arbeidstid.

Forskerforbundet har gått ledelsen på klingen, og ønsker en bekreftelse fra NTNU på retten til forskning. Fagforeningen vil ta opp spørsmålet på fredagens SESAM-møte, skriver Kristiansen.

Plikt til å informere studenter
Etter initiativ fra studentorganisasjoner har kirke-, utdannings- og forskningskomiteen tatt inn et tillegg i lovforslaget. Det blir et krav til institusjonene om å informere nye studenter om retten til forskning, opplyser Dørum:

– Den akademiske friheten blir dermed en del av allmenndanningen ved universitetene, sier venstreveteranen med fortid som NTNU-student.

Velkommen etter, Norge
– I Finland er den akademiske friheten beskyttet i grunnloven. I Sverige er prinsipper for akademisk frihet slått fast i ”Høgskolelagen”. Irland har også gode bestemmelser i sin universitetslov, mens dansk lovgiving ikke er tilfredsstillende, sett fra ansattes side, forteller Kjenndalen.

Om lov om endring i lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler

Høringsuttalelsen fra NTNU

Av:Tor H. Monsen