– Ikke nok å være faglig flink (13.11.07, 09:53)

Bruce Reed er NTNUs døråpner til EUs 7. rammeprogram for forskning.

OFTE Å SE PÅ NTNU:Reed driver eget konsulentfirma, og for NTNU jobber han på kontrakt fra år til år. Dette innebærer at han er i Trondheim et bestemt antall ganger i året, og veileder da forskere som skriver kontrakter.

– Folkene jeg møter, tror jobben min handler om å hjelpe akademikere med å få penger ut av EU-systemet, men det er ikke min motivasjon, sier konsulent Bruce Reed.

Reed besøker NTNU for fjerde gang i år. Universitetet engasjerer ham for å hjelpe forskere med å utforme søknader til EUs 7. rammeprogram for forskning.

Konkurrerer om forskningsmidler
Rammeprogrammene er, ifølge Norges forskningsråd, EUs viktigste finansielle redskap for å støtte forskning og utviklingsaktiviteter i Europa.

Det totale budsjettet for rammeprogrammet, som varer i perioden 2007-2013, er 400 milliarder kroner. Derfor er norsk deltagelse i dette programmet viktig.

Men for å få forskningspenger fra EU, må man skrive gode søknader.

– Noen skriver automatisk gode søknader, men de fleste gjør ikke det. De trenger hjelp, sier Bruce Reed.

EN FOT INNENFOR: I tillegg til å hjelpe forskere med å skrive søknader, bidrar Reed med "innside-informasjon" om hvilke forskningsprosjekter som utlyses snart. Dette hjelper NTNU med å være litt i forkant, eller i alle fall å vite litt om hva som kommer.

Hvordan verden fungerer
Han beskriver ubeskjedent sin rolle som å gjøre forskerne oppmerksom på hvordan den europeiske forskningsarenaen fungerer.

– Alle forskningsprogrammer har en agenda. Ingen gir en forsker penger bare fordi de synes forskningen hans er interessant. Den må være interessant for dem, sier Reed, og fortsetter:

– Mange tror at det er nok å være dyktig for å få penger. Det er ikke riktig. Når man er forsker, er man dyktig til noe. Men sett at bevilgningene blir delt ut på grunnlag av ti forskjellige variabler. Dersom forskeren bare skårer høyt på en eller to av disse, det som er fagfeltet til vedkommende, får han eller hun ingen støtte.

Reed er utdannet journalist og arbeidet frilans, blant annet for aviser som The Times og The Economist. Han har oppdaget at noen av kunnskapene han opparbeidet som journalist er nyttige når man skal skrive søknader.

– Som journalist lærer du deg å prioritere og sortere informasjon. Det må forskere også gjøre når de skal skrive en god søknad. Man må svare på spørsmålene: Hva har skjedd på dette fagfeltet siden sist? Hvorfor er dette viktig? Kort sagt: Hva er nytt? Det er det de som leser søknadene vil vite, sier den britiske konsulenten.

FAKTA

FAKTA: Bruce Reed Jobber for konsulentselskapet REEDS (Research for European Economic Development Services) som bistår universiteter, forskningsinstitusjoner og selskaper i å forme samarbeidsallianser med andre institusjoner. Er engasjert av NTNU for å hjelpe forskere med å skrive søknader for EUs 7. rammeprogram. Har arbeidet med samtlige av EUs rammeprogrammer, og har bred erfaring innen EU-systemet. I tillegg til NTNU, jobber Bruce Reed for Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo og en rekke utenlandske universiteter. Er opprinnelig utdannet journalist og har bakgrunn fra britiske aviser som The Times og The Economist.

EU-entusiast
– Ett av de spørsmålene jeg har jobbet mest med, er å finne ut hva som driver en økonomi, og hva som gjør at noen økonomier er mer suksessrike enn andre, sier han.

Reeds fagfelt er politisk økonomi, og spesialfeltet er regional utvikling. På 70-tallet jobbet han med etableringen av Det europeiske fondet for regional utvikling. Da fant han ut mer om forskjellene mellom ulike regioner i Europa.

– Man ser at de mest suksessrike økonomiene er kjennetegnet ved et utstrakt samarbeid mellom industri og akademia. Universitetsmiljøer er, naturlig nok, dyktige på fag. Men gode universitetsmiljøer er ikke nødvendigvis nok for at forskning og innovasjon skal anvendes i samfunnet.

Etter hvert fant også Reed ut at vekselvirkningen mellom akademia og næringsliv ikke nødvendigvis var konsentrert om ett sted.

– Dersom Trondheim, for eksempel, har ett fremragende forskningsmiljø for kreftforskning, er det ikke sikkert at miljøet her ønsker å samarbeide med trønderske bedrifter. Kanskje det ikke finnes firmaer i Trondheim som holder høyt nok nivå til at det er fruktbart for dette forskningsmiljøet å samarbeide med dem. Det som skjer da, er at det nevnte forskningsmiljøet kanskje søker samarbeidspartnere i utlandet. Med andre ord, innovasjon drives av kunnskapskjeder som krysser mange regioner og land, sier han.

Derfor er Reed en stor tilhenger av EUs rammeprogrammer for forskning.

– Programmene gir forskningsmiljøer og industrier insentiv om å samarbeide, og det er ingen tvil om at både regionene i EU og Europa som helhet tjener på synergiene som oppstår fra slike samarbeid. Ett eksempel er at de som har hatt en vellykket EU-søknad skriver nye søknader fordi de har lært så mye av de som de har samarbeidet med. De beste forskerne lærer mye av å arbeide sammen med andre gode forskere, og dette gir en enorm avkastning.

Reed illustrer dette med et historisk eksempel:

– Hadde ikke Johannes Kepler møtt Tycho Brahe, som hadde brukt tiår på å studere bevegelsene til himmellegemer, så hadde neppe Kepler maktet å formulere lovene om planetenes bevegelse.

Møt Bruce Reed
Det er staben ved prorektor Astrid Lægreids kontor som koordinerer Reeds NTNU-besøk.

NTNU prioriterer deltagelse i EUs 7. rammeprogram høyt som et strategisk virkemiddel for å øke universitetets forskningsaktivitet i gode internasjonale forskernettverk, og for å utvide kunnskapsproduksjonen.

I denne sammenhengen er Reed en svært viktig hjelper, mener rådgiver Øyvin Sæther:

- Det er stor konkurranse om forskningsmidler fra dette programmet, og utformingen av slike søknader er krevende. Bruce Reed har derfor vært engasjert av NTNU på årsbasis i ti år, og han har bidratt til utformingen av et stort antall søknader som har lyktes, fått prosjektmidler fra EU og blitt synlige på den europeiske arena.

Tekst: Bjørn Romestrand og Kenneth Stoltz
Foto: Bjørn Romestrand

Ønsker du mer informasjon om EUs 7. rammeprogram, og kanskje diskutere dine ideer med Bruce Reed, kan du kontakte NTNUs rådgivere Nina Sindre (97018) eller Øyvin Sæther (97679) i prorektor Astrid Lægreids forskningsstab.