LESERBREV

Tor G. Syvertsen: NTNU mot toppen? (14.11.07, 18:20)

Det er et lite påaktet område der NTNU gjør seg stadig mer gjeldende, nemlig administrasjon.

NTNUs offisielle presentasjon fra september 2007 viser 4300 årsverk for NTNU totalt, hvorav 2500 gjelder undervisning og forskning (vitenskapelig arbeid). Av egen erfaring anslår jeg at vitenskapelig ansatte bruker 25 prosent av sin tid til byråkratisk-administrativ aktivitet (møter, strategiplaner, spørreundersøkelser, skjemaer, retningslinjer for avvikling av ferie, søknader som avslås eller ikke besvares, etc., etc.).

Dermed står vi igjen med Av = 1875 årsverk vitenskapelig arbeid mot Ab = 2425 årsverk byråkratisk-administrativt arbeid inkl. diverse "støttefunksjoner".

Dermed finner man at NTNUs administrative kvotient, AK = Ab / Av = 1.29

Dette vil si at for hvert årsverk vitenskapelig arbeid medgår 1.29 årsverk byråkratisk-administrativt og diverse årsverk!

Den er ikke lett å slå!

NTNU er antakelig et av Nord-Europas mest administrerte universiteter, til tross for at de fleste vitenskapelig ansatte er administrativt selvdrevne og ikke trenger byråkratisk "styring". Det kan være grunn til å tro at direktørenes lønnsbetingelser sammenlignet med statlig regulativlønn for vitenskapelig ansatte førsterker skjevheten i økonomiske henseende.

Posisjonen lar seg enkelt forsterke, og det er ingen grunn til å tro at det ikke vil skje.

I november 1955 publiserte Professor C. Northcote Parkinson sin velkjente Parkinson´s lov som populært framstilt sier at "ethvert arbeid fyller den tid som er til rådighet". I artikkelen utdypet Parkinson fenomenet:

"Granted that work (and especially paper work) is thus elastic in its demands on time, it is manifest that there need be little or no relationship between the work to be done and the size of the staff to which it may be assigned. Before the discovery of a new scientific law-herewith presented to the public for the first time, and to be called Parkinson´s Law - there has, however, been insufficient recognition of the implication of this fact in the field of public administration. Politicians and taxpayers have assumed (with occasional phases of doubt) that a rising total in the number of civil servants must reflect a growing volume of work to be done. Cynics, in questioning this belief, have imagined that the multiplication of officials must have left some of them idle or all of them able to work for shorter hours. But this is a matter in which faith and doubt seem equally misplaced. The fact is that the number of the officials and the quantity of the work to be done are not related to each other at all. The rise in the total of those employed is governed by Parkinson´s Law, and would be much the same whether the volume of the work were to increase, diminish or even disappear. The importance of Parkinson´s Law lies in the fact that it is a law of growth based upon an analysis of the factors by which the growth is controlled."

Han forklarer videre to drivkrefter som er bestemmende for veksten av ethvert byråkrati:
1) En funksjonær ønsker å øke antall underordnede, ikke rivaler, og
2) Funksjonærer lager arbeid for hverandre.

Basert på et grundig studium av det Britiske Admiralitetet i perioden 1914-1954 (i perioden 1938-1954 økte ansatte i admiralitetet fra 8118 til 33788 til tross for at antall skip i bestilling og bemanning i marinen gikk kraftig ned ) og Kolonikontoret i perioden 1935-1954 fant han en formel for årlig vekst av et offentlig byråkrati (av samme type som vi har på NTNU). Data viste at den årlige økningen i antall ansatte vil være mellom 5.17 prosent og 6.56 prosent, uavhengig av arbeidsmengde.

Basert på en vekst på 6 prosent pr år, vil antall ikke-vitenskapelige årsverk ved NTNU i 2020 være 3839 og den byråkratiske kvotienten vil ha vokst til 2.38 forutsatt at de vitenskapelig ansatte fortsatt holder ut.

Situasjonen vil forverres ytterligere ved at de vitenskapelig ansatte antakelig må bruke enda mer av sin tid på byråkratiske forordninger av ymse slag, særlig dersom byråkratiet "effektiviseres". Når 50 prosent av vitenskapelig tid går til byråkratisk arbeid, er AK oppe i 3.57 og stillstanden er nær i og med at nesten 4 årsverk byråkrati kreves for hvert årsverk vitenskapelig arbeid.

Enden er nær: Kun administrasjon!

Tor G. Syvertsen,
Institutt for konstruksjonsteknikk