- Er styret enig i disse forslagene? Ønsker styret, ut fra et strategisk perspektiv, å legge andre eller sterkere føringer på noen områder? spurte prorektor Julie Feilberg, og fortsatte:

- NTNU er en sterk lærerutdanningsinstitusjon – der er vi størst i Norge. Lærerutdanning er et område med sterkt fokus i departementet, og NTNU har en mulighet til å styrke sin posisjon ytterligere, og fortsatt utvikle fremragende utdanninger og relevante utdanninger, med attraktive studiemiljøer.

Marte Sendstad: - Det er mange institusjoner som satser på naturressursforvaltning nå, så det er viktig at vi følger med på hva som skjer, så vi ikke gjør akkurat det samme som de andre, som for eksempel UMB.

Sendstad var også opptatt av at NTNU må opprettholde tverrfaglighet og valgfrihet i realfagutdanningen, slik at det ikke blir en for tung dreining mot teknologi.

- Naturressursforvaltning må være noe NTNU-særegent, bekreftet Feilberg. - Det sier seg nesten selv at vi ikke skal gjøre det samme som de andre universitetene og høgskolene gjør innenfor naturressursforvaltning.

- Spillutdanning er genialt
Styreleder Marit Arnstad ville gjerne vite mer om spillutdanningen før hun ville si ja takk til rektors tilråding.

- Jeg må overbevises dersom dette skal være en vei å gå. Men jeg er klar over at vi ikke skal vedta noe i styret på dette i dag. Vårt signal ut til fakultetene må være at vi i dag ikke har penger til å opprette nye studieprogrammer. Det er fakultetene selv som må ta eventuelle nye programmer innenfor sin eksisterende budsjettramme, sa Arnstad.

Trøndelag teknisk-naturvitenskapelige universitet? NTNU-ledelsen fikk flere bekymringsmeldinger fra styrerepresentanter i forbindelse med Stjernøutvalgets innstilling som ventes den 22. januar 2008.

Morten Loktu: - Dette med spillutdanning mener jeg er helt genialt, et knallområde som vil bli veldig stort. Det er også viktig at vi holder fast på hovedprofilen – andre institusjoner holder nå på å bygge seg opp, så vi kan fort bli utfordret, advarte Loktu.

Jon Øyvind Eriksen savnet tanker om hvordan NTNU kan utvikle studieprogrammer for etter- og videreutdanning. Han mente blant annet at StatoilHydros Stokhman-engasjement gir en mulighet til å utvikle nye studieprogrammer i tillegg til forskning.

- Vi kommer nå til å samarbeide tett med russerne i flere tiår framover, her kan NTNU gripe muligheten til å tenke nytt, mente Eriksen.

Norge langt ned på lista?
Svein Lorentzen: - Her er det et eller annet som ikke stemmer når det gjelder forholdet mellom det vi signaliserer med notatet, og det som er NTNUs nedfelte strategi. PISA-undersøkelsen kommer 4. desember, da kommer Norge antakeligvis, nok en gang, til å havne langt nede på lista. Jeg har jobbet med lærerutdanning i 30 år, ved NTNU i 25 av dem. Selv om vi ikke får nye, friske penger så har vi noen milliarder som det er noen muligheter til å rokere noe innenfor.

Eivind Saga: - Når vi som styre ber fakultetet satse på dette her, så er det ikke unaturlig at vi følger opp med ressurser.

Kristin Dæhli: Det står mye positivt i dette dokumentet, men jeg savner kanskje litt offensivitet. Neste gang vi får et slikt dokument må vi tenke på hvordan styret kan hjelpe fakultetene med å prioritere.

An-Magritt Jensen: Hvis man ønsker å bevare de akademiske disiplinene, så må det komme tilleggsbevilgninger, fordi vi får ikke både økt satsing på lærerutdanning og en bevaring av eksisterende satsinger innenfor de samme økonomiske rammene.

Flere styrerepresentanter etterlyste klare strategiske linjer i studietilbudene ved NTNU. Hvor blir det av hovedprofilen i alt dette; i hvilken grad sammenfaller studiene med næringslivets framtidige behov, var spørsmål som ble tatt opp.

Ådne Cappelen: Hvor ble det av HiST i dette dokumentet? Samarbeid med andre institusjoner er lite beskrevet, nevnte Cappelen. Har vi muligheten til å gjøre noe fornuftig i en sak som denne, annet enn å prate?

- Vi er ikke dekaner, så vi kan ikke begynne å detaljstyre, sa Arnstad.

Rektor Torbjørn Digernes konkluderte med at det i stor grad vil være status quo når det gjelder studieprogramporteføljen ved NTNU:

- Vi er ikke i en fase hvor vi kan ekspandere i særlig grad. Vi er snarere nødt til å vurdere å redusere studieprogramporteføljen vår med de trange økonomiske rammene våre.

S-sak 63/07 ble vedtatt mot An-Magritt Jensens stemme, som leverte en protokolltilførsel med følgende begrunnelse:

Jensen stemmer mot bokstav A punkt 5 fordi dette sender et signal om at en master i samfunnsfag vil gå på bekostning av en eksisterende akademisk disiplin innen samfunnsvitenskap.

Venter på Stjernø
Stjernøutvalget skal snart komme med sin innstilling, noe Svein Lorentzen ønsket å ta opp til diskusjon i styret.

- Mitt anliggende er: nå er det ganske stor aktivitet i høgskolesystemet. Hvis det skulle komme et forslag om et regionalt teknisk-naturvitenskapelig universitet, så vil jeg at NTNU skal ha tatt opp problemstillingen i god tid på forhånd.

- Det foregår nettverksbygging for å berede grunnen for slike initiativer, sa Digernes, men han var samtidig klar på at det antakelig er nasjonen som vil tape mest ved en eventuell regionalisering av NTNU.

- Det er likevel all grunn til å være bekymret for regionaliseringstanken, her må vi mobilisere i forkant! sa Morten Loktu med en alvorlig mine.

- Vi må flagge vår vilje til å ta vår nasjonale rolle, og det forplikter, konkluderte Digernes.

Internasjonalisering
I O-sak 06/07 orienterte Digernes om mulige modeller for en fremtidig organisering av den internasjonale virksomheten ved NTNU.

Morten Loktu: - Næringslivssamarbeidet internasjonalt kunne gjerne blitt reflektert i dette dokumentet også, påpekte Loktu, og nevnte eksempler fra samarbeid mellom NTNU og hans egen arbeidsgiver StatoilHydro.

- Vi utvikler for eksempel nå et forskningssenter i Calgary i forbindelse med vår satsing på tungolje. Da kan det være naturlig å la canadiske studenter komme til Norge og lære seg hva vi er gode på innenfor petroleumssektoren, og så kan NTNU-studenter ta et semester eller to i Calgary for å få kompetanse på tungolje, sa Loktu.

Flertallet av styrets medlemmer ga uttrykk for at de opplever at NTNU ikke har god nok fasong på hvordan det internasjonale arbeidet organiseres i dag. Derfor hilste de også diskusjonen velkommen, og så fram til å få det opp som en S-sak ved en senere anledning.

Studentrepresentant Marte Sendstad er opptatt av internasjonalisering også på studentnivå, og her er det mye å hente, mente hun:

- Vi sender ut omkring tre prosent av studentene. Dette ligger midt på treet blant universitetene i Norge, men jeg synes ikke det er noe spesielt bra, mente Sendstad.

- Ressursmessig har vi ikke holdt tritt med volumveksten i studenttallet. Det betyr at vi får mange tilbakemeldinger fra fakultetene – både gode og dårlige – på hvordan vår tilrettelegging for innkommende og utreisende studenter fungerer, svarte direktør for organisasjon og informasjon, Trond Singsaas.

Av Kenneth Stoltz og Tor H. Monsen

Vi gjør oppmerksom på følgende trykkfeil i S-sak 63/07: Under punkt A 6, A 7 og B 6 skal fakultetsnavnet endres til Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi.