LESERBREV

Reidar Conradi: Åpent brev til Erik Solheim og Åslaug Haga (19.11.07, 17:58)

Norge som klima-redder eller petro-eksportør? Bruk oljefondet til miljøteknologi, oppfordrer Reidar Conradi i et åpent brev til Erik Solheim, miljøvernminister (SV) og Åslaug Haga, olje- og energiminister (Sp).

FNs klimapanel IPCC har i år kommet med flere dystre rapporter. Global oppvarming pga. klimagasser (mest CO2) er inne i en kritisk fase, med det høyeste CO2-nivået på 650 000 år og fremdeles økende. Dette vil gi 1-6 graders temperaturstigning og 0,2-0,6 meter økt vannstand i havene innen 2100 – alt med enorme konsekvenser for livet på jorden.

Utslippene må ned med 50-80 prosent. Selv med uendrete utslipp vil vi så vidt klare å begrense temperaturstigningen til to grader, inklusive en økning på 0,8 grader siden 1900. Med høyere temperaturstigning enn to grader risikerer vi teleløsning i arktisk tundra og med storutslipp av klimagassen metan, slik at det hele ”løper løpsk”.

Regjeringen har ”forpliktet” seg til Kyoto-avtalen om reduserte klimagassutslipp – men Norge ligger allerede 10% over utslippsmålet på 50 millioner tonn CO2 for 2007, dvs. 1997-nivået. Prognosen for 2010 er 59 millioner tonn. Den norske utvinningen av olje og gass (petroleum) har videre økt fra et ”moderat” utvinningstempo på 90 millioner årstonn på 1980-tallet til dagens 250 millioner årstonn.

Norge er i dag verdens tredje største oljeeksportør, og tilsvarende for gass. Oljen koster 5-10 USD per fat å utvinne, men selges til over 70. Ved å muliggjøre klimagassutslipp på 750 millioner årstonn hos våre kjøpere av petroleum, får Norge en grunnrente (naturgitt markedsfordel) på petroleumsalg på nærmere 1000% og et handelsoverskudd på 400 milliarder kr årlig! Dette har igjen medført rask oppbygging av et utenlands oljefond, kalt ”pensjonsfond-utland”, som i år passerer bruttonasjonalproduktet (BNP) på 2250 milliarder kr.

Prognosene spår over 50% økning i verdens energiproduksjon innen 2030, og ikke minst u-land, India og Kina tørster etter mer petroleum. Det nye StatoilHydro er ledende på mange utvinningsteknologier og ønsker å være først og best til å utvinne mer petroleum verden over, i Barentshavet, i Kanada og i Angola. – Beklager, kloden tåler det ikke!

Norges proklamasjon om reduserte klimagassutslipp nasjonalt og den globale rollen som ekspanderede petroleumseksportør og -utvinner går ikke bra sammen. Vi kan ikke være ”mot” den energivaren som vi selv profiterer stort på å selge. Offentlige utredninger i 2006 fra det britiske Sternutvalget og vårt hjemlige Randersutvalg konkluderer heldigvis med at det vil koste mye mindre – om lag én prosent av BNP – å få til et lavutslippssamfunn nå, enn å vente på klimakonsekvensene om 30-40 år – til en kostnad på over 20 prosent av BNP.

Noen konkrete forslag:

1. Ta anbefalingene fra Randersutvalget til følge så snart som mulig. For eksempel, sats på CO2-rensing, vindmøller, biomasse, energisparing i yrkesbygg, vannbasert fjernvarme, kollektivtransport osv. osv.

2. StatoilHydro må tøyles. Redusér Norges petroleumsproduksjon til 1/3 av dagens nivå i løpet av 15 år; så varer ressursene og oljealderen tilsvarende lengre. Derved vil prisene gå opp og forbruket noe ned. En slik reduksjon vil derfor utgjøre Norges største bidrag for unngå en klimakatastrofe. Norges avhengighet av petroleum vil dessuten dempes, noe som kan gi oss et mer mangfoldig og bærekraftig næringsliv.

3. Omdann StatoilHydro til et integrert energi- og miljøselskap i samme periode, med ekstra startkapital fra oljefondet. Sammen med andre aktører er formålet å utvikle bedre miljøteknologier for CO2-rensing, hydrogen som energibærer, utnyttelse av solenergi, vind- og bølgekraft, elektriske biler osv., og slik bidra til et lavutslippssamfunn. Verdensmarkedet for slike teknologier forventes ifølge EU å overstige salget av fossile brensler, slik at eksportutsiktene burde være gode. Ja, vi taper arbeidsplasser på sikt ved ikke å satse her.

4. Det virkelig store ”månelandingsprosjektet”: Invitér andre petroleumseksportører – som Russland og OPEC-landene – til en global og ambisiøs dugnad om videreutvikling og anvendelse av miljøteknologi. Innfør ordninger der en del av grunnrenten fra petroleumssalg investeres i miljøteknologi og rensetiltak i de aktuelle importørlandene – akkurat som en legemiddelprodusent må betale for skadene etter helsefarlige medisiner. Sideeffektene av et langsiktig, internasjonalt miljøsamarbeid på vitenskap, kultur og fellesskap skal heller ikke undervurderes, jfr. IPCC. Så la norske universiteter få 1-2% russiske, arabiske, iranske og andre ”miljøstudenter”, og omvendt. Det er mye, mye billigere å flytte studenter og lærere enn soldater.

5. Planer ligger klare, handling mangler. Vi har en felles utfordring. Slutt å ”sove i timen” – sier Børge Brende. Vi har stor handlefrihet til å vise vei for andre. Benytt 10. desember til å markere en ny norsk klimapolitikk.

Reidar Conradi, engasjert borger i energipolitikk og NTNU-professor i datateknikk