MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

Stipendiater sliter med motivasjonen (21.11.07, 12:29)

Stipendiatene er slett ikke sikker på om de vil fortsette en forskerkarriere. Dårlig lønn, usikker jobbframtid og et skuffende statsbudsjett sliter på motivasjonen, viser en fersk undersøkelse.

Tekna benyttet fremleggingen av statsbudsjettet som passe tidspunkt for å spørre ut stipendiatene om deres vurdering av egen framtid. 411 personer svarte på undersøkelsen. Tekna organiserer ca 48 000 medlemmer med bakgrunn innenfor teknologi og naturvitenskap.

Fire år i ensomhet? - Ensomhet under doktorgradsløpet kan være et problem, mener Lise Lyngsnes Randeberg. Foto: Synnøve Ressem/NTNU Info.
- Svarprosenten på 72 vitner om engasjement omkring temaet, sier Lise Lyngsnes Randeberg. Hun er postdoc ved Institutt for elektronikk og telekommunikasjon og representant for de midlertidig vitenskapelig ansatte i Styret ved NTNU.

Langsiktighet viktig
En langsiktig og sikker finansiering av forskning er de viktigste betingelsene for at de spurte stipendiatene ikke vil vurdere å hoppe over til næringslivet. Faktisk noe viktigere enn høyere lønn. Undersøkelsen har fokusert på de materielle betingelsene rundt stipendiattilværelsen.

- Jeg tror nok svarene er representative for NTNUs stipendiater, men det er også ting det ikke spørres etter, som for eksempel de sosiale forhold i arbeidssituasjonen, forholdet til kolleger og lignende. Her kan arbeidsmiljøundersøkelsen til NTNU komme opp med interessante innsyn, sier Lyngsnes Randeberg.

Teknas undersøkelse er begrenset til teknisk-naturvitenskapelige stipendiater. Per Anders Eidem opplyser at DION – interesseorganisasjonen for alle doktorgradstudenter ved NTNU – også har foretatt en spørreundersøkelse, men at de ikke har fått analysert resultatene på grunn av manglende tilskudd fra NTNU.

Hjemmekjære stipendiater?
Nesten fire av ti mener at å tilhøre et internasjonalt anerkjent forskingsmiljø er svært viktig for å fortsette å være vitenskapelig ansatt. Mens bare 12,7 prosent synes bedre muligheter for forskningsopphold i utlandet er viktig i like stor grad. Er forskerbroilerne lite ambisiøse og for hjemmekjære?

- Jeg tror ikke det. Jeg velger å tolke svarene på en positiv måte. De fleste Tekna-stipendiatene har et godt tilbud om utenlandsopphold, og derfor anser de ikke bedre muligheter på dette området som særlig viktig.

Randeberg understreker at hun uttaler seg ut fra egne erfaringer, og holder mulighetene åpne for at det kan være forskjeller mellom ulike fagmiljøer og institutter.

Professorat ikke viktig?
At det faktisk finnes faste stillinger å søke på en gang inn i stipendiatens fremtid er selvfølgelig også viktig. Men ikke så viktig som man kanskje skulle tro. 38,7 prosent synes mulighetene for et professorat ”eller liknende” er svært viktig.

Dette kan ha sammenheng med at ikke nødvendigvis er så mange av stipendiatene som planlegger å bli ved universitetet etter disputas.

Avbrutte avtaler
Noen slutter enda tidligere. Avbrutte doktorgradsavtaler er et stort problem. Tekna ønsket å finne de viktigste årsakene: dårlig lønn; dårlig veiledning; dårlig fundert prosjekt; eller bedre jobbtilbud andre steder (se figur 2. Graf: Tekna).

Illust.: Tekna.
Den største gruppen blant svaralternativene er ”i svært liten grad”. Det kan tyde på at Tekna ikke har truffet med noen av de fire antatt viktigste faktorene, eller at problemstillingen er langt mer sammensatt enn spørreundersøkelsen gir rom for.

- Her er det viktig å få med de sosiale aspektene, som det ikke spørres om i undersøkelsen. Ensomhet i prosjektet og i arbeidssituasjonen, endringer på hjemmefronten med nye økonomiske krav spiller inn her. Betydningen av dagens arbeidsmarked for denne typen stipendiater må heller ikke undervurderes, sier Lyngsnes Randeberg.

I fjor ble det ved NTNU inngått totalt 244 nye doktorgradsavtaler, mens 57 avtaler - eller drøye 23 prosent - ble avbrutt. Samtidig var det 380 avtaler som var 5 år eller eldre, med høy sannsynlighet for avbrudd. Bare to tredjedeler av dem som begynner på doktorgrad i Norge, blir ferdig, viser statistikk fra NIFU Step.

Statsbudsjett svekker motivasjonen
Bakgrunnen for Tekna stipendiatundersøkelse var fremleggingen av statsbudsjettet for 2008:

Statsbudsjettet ble lagt frem på fredag, og Tekna mener at det viser at Regjeringen ikke gir full kompensasjon for det såkalte hvileskjæret i fjor, da universitetene opplevde kutt i bevilgningene. Det er heller ikke lagt inn økte ressurser til utstyr ved universitetene. I hvilken grad mener du dette påvirker deg på følgende områder?

Med en såpass ledende spørsmålsstilling er det ikke særlig overraskende at det videreførte hvileskjæret går utover motivasjonen i undersøkelsen. Ikke i så stor grad på kort sikt, imidlertid. Relativt få mener at 2008-tallene gir grunn til pessimisme fir sitt eget doktorgradsløp. Verre for den langsiktige forskerrekrutteringen er imidlertid at over 70 prosent føler i ”svært stor grad” eller i ”stor grad” at forskningsbevilgningene for neste år svekker motivasjonen for å fortsette en forskerkarriere.

Særlig med tanke på å fylle vakuumet etter det store mannefallet på universitetene det nærmeste årene. Om ti år er 40 prosent av dagens vitenskapelige universitetsansatte pensjonerte.

Tekna

DION

Av:Tor H. Monsen