Superstudentene på Øya (21.11.07, 08:18)

Medisinstudentene topper alt som er positivt i den nye studentundersøkelsen.

EIVIND SAMSTAD er tredjeårsstudent og leder av studentrådet ved Det medisinske fakultet.

Nei, legestudentene er visst ikke helt som andre studenter:

De studerer mere, drikker mindre, trener flere ganger i uka, bruker mye tid på fritidsaktiviteter og er påtakelig mer tilfredse med studieforholdene enn gjennomsnittet av andre studenter.

Bare på ett punkt jevner det seg ut mellom deltakerne i helse- og trivselsundersøkelsen: Også påfallende mange legestudenter avslører angstsymptomer som er direkte knyttet til studiene.

Godt miljø
Hva gjør de på Campus Øya for å lykkes så bra og få så fornøyde studenter? Spørsmålet går til Eivind Samstad, som er tredjeårsstudent og leder av studentrådet på Det medisinske fakultet.

- Vi har et særdeles godt miljø, svarer han kontant, og framhever at linjeforeninga tar et aktivt grep fra første dag.

- Som de fleste andre steder har vi en fadderordning, som tar tak i nykommere og viser dem best mulig til rette.

Linjeforeninga har dessuten mange sosiale aktiviteter, som gjør det lettere å bli kjent med hverandre helt fra starten. Det fins veldig mye å engasjere seg i, valget spenner fra seksualopplysning i skolen til studentpolitikk eller kulturelle aktiviteter, som å synge i kor. Medisinstudentene har intet mindre enn to store kor, ett for jenter og ett for gutter, skryter Samstad.

NYTT SYKEHUS har gitt medisinstudentene bedre plass og gode arbeidsforhold.

Tettere fellesskap
Han legger ellers vekt på at studieformen på medisin - måten studiet er bygd opp og organisert på - gjør det enklere å bygge et tettere fellesskap.

– Til sammenligning gikk jeg et par år på Dragvoll før jeg begynte på medisin. Det var veldig forskjellig, med oppdeling i mange ulike fag og studieretninger, og forelesninger i store saler. Der holdt vi mest sammen i klikker. Her er vi mer sammensveiset, sier Samstad, og mener dette har sammenheng med klasseinndeling og mye gruppearbeid.

Undervisningsmodellen er problembasert læring (PBL), som legger stor vekt på praksis. Mye av undervisningen foregår i grupper med vekslende sammensetning. På den måten lærer studentene å samarbeide i team, også med folk en kanskje ikke kommer så godt overens med i utgangspunktet. – Det kommer godt med når vi skal ut i jobb, bemerker Samstad.

FELLESSKAP og godt miljø er varemerke for medisinstudiet. F.v. Eivind Samstad, Ina Løvlihaugen og Amalie Sørlie Flåten.

Kan bli bedre
- Mange vet ikke hvor godt de har det, det er lite å klage på, sier studentrådslederen, som også er tillitsvalgt for masterstudentene. Han berømmer de fine arbeidsforholdene i det nye sykehuset, og at det er god kontakt med dekanat og fakultetsadministrasjon.

- Ingenting du skulle ønske deg annerledes?

- Da må jeg nevne evaluering av PBL-undervisningen. Den er bra, men kan bli enda bedre. Dette er hjertesaken min.

Unngår konkurranse
Tredjeårsstudentene Ina Løvlihaugen og Amalie Sørlie Flåten mener at klassesitasjonen og det at alle gjør det samme hele tiden er blant fordelene på medisinstudiet.

- Det gjør at vi unngår å konkurrere og heller kan ta vare på hverandre. Én felles eksamen i året er også en stor fordel. Dermed kan vi senke skuldrene og slappe mer av resten av året, framhever jentene.

Tekst og foto: Synnøve Ressem