Veiledning ga resultater (22.11.07, 16:09)

Karakterene ble bedre og frafallet sank dramatisk da NT-fakultetet innførte forebyggende veiledning for førsteårsstudenter.

TRIVSEL, mestring og gjennomføringsevne er i fokus i pilotprosjektet om forebyggende studentveiledning. Faglærer Trygve Foosnæs, Margrethe Nergaard og Anna Synnøve Ødegaard Røstad kan underskrive på at det virker.

Veiledningen pågikk i vårsemesteret og ble gjennomført som et pilotprosjekt i regi av Studentservice. Resultatet ble så bra at et nytt prosjekt blir satt i gang i januar og utvides til å omfatte flere studieprogram ved Fakultet for naturvitenskap og teknologi.

Klage uten medhold
Det var professor Trygve Foosnæs og sivilingeniørstudent Anna Synnøve Ødegaard Røstad som fikk ideen til veiledningstjenesten. Utgangspunktet var at Ødegaard Røstad gikk til faglærer Foosnæs og klagde på karakteren han hadde gitt henne.

Foosnæs holdt på sitt, og karakteren ble stående. Men samtalen mellom dem ble lang. De snakket om overgangen fra videregående skole til universitetet, om forskjellige arbeidsmåter, forventninger og mestringsevne.

Frafallet på sivilingeniørstudiet i kjemi hadde lenge vært bekymringsfullt. Lærer og student var skjønt enig i at noe burde gjøres. Studentservice ble involvert, resten er historie som nå er sammenfattet i rapporten ”Pilotprosjektet” av Mari Birkelund Bjørn og Ilan Dehli Villanger.

TRYGVE FOOSNÆS mener det er god samfunnsøkonomi å investere i forebyggende studentveiledning.

Lavterskeltilbud
- Jeg tenkte tilbake på min egen tid som studieveileder, da jeg erfarte at det ofte ikke skal så mye til for å hjelpe folk, enten problemene er av faglig, praktisk eller psykisk karakter. Mange hadde behov for å ta opp problemer rundt studietilværelsen. Denne funksjonen har blitt borte i vanlig studieveiledning. Studentservice har allmenn rådgivningstjeneste, men jeg tror kanskje tilbudet er lite kjent, sier Foosnæs.

Tredjeårsstudent Ødegård Røstad nikker bekreftende, og legger til at terskelen for å søke hjelp føles høy.

Hvilke problemer er det snakk om?

- Alt som har med trivsel, mestring og gjennomføring av studiet å gjøre. Jeg så meg rundt i min egen klasse og på hvor mange som slet. Noen fordi de hadde tatt på seg for mange verv, andre fordi de mangla studieteknikk. Overgangen fra videregående skole føltes enorm. Jeg var vant til å være best i klassen, her ble jeg en blant mange flinke. Den fikk jeg rett i hodet. Jeg fikk ikke lenger A på hver prøve - det var et problem for meg, smiler studenten, og er lettet over at hun har tilbakelagt den fasen.

Noen å snakke med
Andreårsstudent Margrethe Nergaard begynte på nanoteknologi, men skiftet til kjemi i andre semester. Hun forteller om et slitsomt halvår med mye tvil og tro før hun klarte å ta beslutningen.

– Jeg trengte virkelig noen å snakke med, ikke venner eller familie, men en nøytral part som har forutsetning til å skjønne hva det går ut på. Det hadde vært godt å hatt Pilotprojektet, det er synd at tiltaket kom så sent, men jeg har hatt mye glede av det likevel, understreker Nergaard.

- Strebersituasjonen dere beskriver – er det flink- pike-syndromet som rører på seg?

- Vi opplever at guttene strever minst like mye, men symptomene er forskjellig. Jentene går ut med det, har lettere for å stresse og kave, få panikk og freake ut. Guttene holder det mer for seg selv og jobber bare.

Permanent ordning?
Foosnæs håper at forebyggende studentveiledning skal bli et permanent tilbud ved NT-fakultetet. -Tiltaket er så grunnleggende viktig at det bør bli del av den ordinære drifta ved institutter eller fakultet, mener professoren.

Som eksempel nevner han at strykprosenten for realfagstudenter på landsbasis er 50 prosent. 1. årskurs i kjemi 2005 hadde 30 prosent frafall. For 1. årskurs i 2006 ble frafallet redusert til drøyt 10 prosent. Foosnæs er ikke i tvil om at dette er en effekt av pilotprosjektet.

Tekst og foto Synnøve Ressem