Toppledere i gruppearbeid (23.11.07, 09:44)

Toppleder-konferansen 07 er den andre i rekken og markerer en ny tradisjon i NTNUs samarbeid med næringslivet. Universitetsmiljøet i samhandling med lokalt næringsliv for et felles løft for regionen, er formålet med konferansen. En biologisk nedbrytbar bil var ett av temaene for gruppearbeid.

Etter en serie med innledende foredrag for å tenne gløden hos deltagerne, bar det rett over i gruppearbeid, og det hele ble avrundet med en bedre middag i Erkebispegården. Ledere fra lokalt næringsliv, Møre inkludert, og faglige ledere fra NTNU/Sintef samt studenter utgjorde deltagerne. Det er topplederkonferansen i et nøtteskall. NTNU arrangerer og inviterer, og partneren SpareBank1 Midt-Norge betaler.

SAMHANDLING: I sin innledning til konferansen refererte rektor Torbjørn Digernes til OECD-evalueringen som påpeker at regionen ikke utnytter sine fortrinn – det må sterkere samhandling til mellom utdanning og næringsliv.

- Vi har valgt å holde politikerne unna denne konferansen, de har en tendens til å stjele showet. Dessuten ønsket vi at det i første omgang skulle være fokus på å bygge ned barrierene mellom akademia og industriledere, sier primus motor for opplegget, Jan Onarheim.

Men til Adressa uttaler sparebanksjef Finn Haugan at det kan være aktuelt å ta med politikerne neste gang, så det kan ligge an til en utvidelse neste år.

Skogplanting i Stavanger
Stavangerregionen har lyktes godt med å få fart på lokalt næringsliv – ikke bare på grunn av oljeaktiviteten, men også fordi mange gode krefter drar i samme retning. For å hente inspirasjon herfra, var direktør Terje Vareberg i SpareBank1 invitert til å fortelle om Stavangersuksessen.

Han hadde dette å si om lokal næringsutvikling:

- Dette dreier seg om skogplanting, vi må sette på fjernlyset og tenke langsiktig. Ikke la kvartalskapitalismen overta, advarte Vareberg.

FINANCIAL ENGINEERING er et uttrykk banksjefen fra Rogaland liker. Terje Vareberg brukte det flere ganger i løpet av sin presentasjon.

Vareberg har stor sans for det amerikanske uttrykket coopetition, en blanding av cooperation og competition. Og Vareberg har også hentet inspirasjon fra Trøndelag, Nils Arne Eggens godfotteori om samhandling har han meget stor sans for.

- Næringslivet har mye å lære av lagspill og Eggens teori om å gjøre hverandre gode, sa Varberg.

14 kommuner i Stavangerområdet har gått sammen med lokalt næringsliv for å motvirke ”gravitasjonen” fra Østlandet. Som et eksempel på lokal suksess trakk Varberg fram Skagenfondene, som med en forvaltningskapital på vel 50 milliarder er blitt ledende i landet.

NTNU er til nytte
Duncan Forbes fra britiske Rolls Royce orienterte om selskapets strategi for universitetssamarbeid: Etablering av såkalte UTC’er – University Technology Centers. De finansierer bortimot 30 slike sentra. Omlag 20 av disse ligger i Storbritannia, men det er også ett ved det marine miljøet her i Trondheim, ”Performance in a Seaway”.

Sentrene er spesialisert på oppgaver Rolls Royce har behov for å løse, og i miljøet her har de bl.a. fått hjelp til å hindre at en skipsmotor ruser opp hvis propellen kommer opp av sjøen ved høye bølger.

Mulighetene for uttesting i tanken på Tyholt har også vært til god hjelp for lokalt næringsliv.

FORNYBAR ENERGI: Først ut for å melde gruppearbeid var konsernsjef Bjørn Hølaas i Trondheim Energi, som ville ha en brainstorming med tema fornybar energi. Dette ble en av de mest populære gruppene, og en av de få der det ble tatt aksjon for videre oppfølging.

Det kunne Kåre Gisvold fortelle om da de utviklet og bygde Petrojarl 1 på midten av åttitallet. Som et av verdens første skip for produksjon av olje, var det mye nytt det måtte forskes på. På sin jomfrutur fra Yokohama ble det alvorlige problemer med baugen på skipet, problemer som ble løst ved modellforsøk på Tyholt.

Andre nybrottsprosjekter var forskning på fleksible stigerør fra havbunnen og opp til skipet.

- NTNU har vært meget nyttig i min virksomhet, og vil også være det i fortsettelsen, sa Gisvold, og la til at han savnet flere aktive initiativer fra fagmiljøene mot næringslivet.

Gruppearbeid uten klare konklusjoner
Firmaet TRD Innovation Lab, et knoppskudd fra HF-fakultetet, organiserte gruppearbeidet for topplederne. Det foregikk på den måten at ildsjeler ble oppfordret til å lansere ideer de ville ha utdypet i samtale med andre deltagere, og i løpet av kort tid var tavla fulltegnet med et tjuetalls temaer.

Eksempler på spørsmålsstillinger og lure påfunn som fremkom i gruppearbeidene: