Let’s talk about sex (27.11.07, 08:23)

I vår kulturelle livsverden er sex overalt. At forskerne likevel sliter med å finne et språk for det, var et av temaene på Dokkhuset på fredag.

Kunstakademiet i Trondheim, NTNU, inviterte til seminaret "Seksualitet i kunst og forskning" i anledning utgivelsen av boken Meningen med sex – noen kunstneriske, populærkulturelle og vitenskapelige undersøkelser.

SEMINARET I DOKKHUSET fredag bød på sex i tekst og bilder.

Christel Sverre, billedkunstner og førsteamanuensis ved Kunstakademiet, NTNU, og Wencke Mühleisen, medieforsker og førsteamanuensis ved Universitetet i Stavanger, bokens redaktører, ledet gjennom programmet.

Særlig to perpektiver ligger til grunn for boka og ble tatt opp på det åpne seminaret; det ene stiller spørsmål om vår sosiale realitet og dens normer. Det andre retter seg mot det formmessige, mot undersøkelser av vår erfaring og sansning – det estetiske.

En fast homofil identitet?
Agnes Bolsø, kjønnsforsker og førsteamanuensis ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier, tematiserte vårt forhold til homofili i foredraget sitt: Hvordan ser vi på homofili? Hvordan omtaler vi homofile?

Staten finansierer prosjekter som Tore Langfeldts film om homofile barn som skal brukes i undervisningen i barneskolen. Ifølge Bolsø bidrar dette til å stigmatisere homofili, og myten om den stakkars homofile som "har det så fryktelig" og trenger hjelp oppstår: Det finnes en fast, normert (homo)seksuell identitet, og jo tidligere den homofile får den på plass, jo bedre.

Denne holdningen ønsker Agnes Bolsø å utfordre. Hun argumenterer for at identitet og karakter av seksuelt begjær er flytende og vokser gjennom livet.

Mennesket har et begjærspotensial som hver enkelt kan oppdage og utforske. Istedenfor å skape angst ved å presentere homofile som utsatt minoritet gjelder det å åpne opp for begjær - som vi alle har. På denne måten kan også mangfoldigheten innenfor heterofil seksualitet forklares.

MENER MYE OM SEX: Fire av bidragsyterne til boken MENINGEN MED SEX, f.v.: Christel Sverre, Wencke Mühleisen, Pål Hollender og Agnes Bolsø.

Verbaliseringsproblemer
Overskridelsen av normer setter preg på Pål Hollenders verk. Den svenske kunstneren og filmskaperen ble som 13-åring offer for et seksuelt overgrep i en campingvogn, og bearbeider dette i dokumentarfilmene sine som utfordrer seervanene våre.

I Meningen med sex konfronterer han leseren med estetiske sommerfuglbilder av kroppsvæsker.

I filmen Pelle Polis rommer Hollenders verbale skildring av overgrepet først og fremst hendelser. Han uttrykker følelsene sine heller visuelt i form av sterke bilder, så ødelegger Hollender for eksempel en campingvogn, synger en salme mens han er naken og i lenker, og seeren assosierer en hengning når det vises dinglende ben bak en døråpning.

Agnes Bolsø hadde tidligere sagt at språkrammene våre er fattige og at kunsten ikke er så bundet; her viser det seg å være sant.

Forholdet mellom språk og opplevelse
Språkliggjøringen av opplevelser er et generelt problem som ikke bare er knyttet til traumatiske hendelser, som i Pål Hollenders fall.

Anne Gjelsvik, førsteamanuensis i filmvitenskap ved NTNU, tar tak i problemstillingen i foredraget sitt: Må, henholdsvis skal vi egentlig snakke om sex? Kan man skrive om sex uten at det blir pinlig?

Forfatteren Olaug Nilssen takler problemet ved hjelp av humor som kan ha en befriende virkning. Men den kan ikke brukes alltid: I forbindelse med den amerikanske filmen Knocked up er seminardeltakere uenige, og noen påstår at humoren ikke virker befriende, men ødelegger filmens subversive potensial.

At språket som vi bruker for å beskrive sex har en ganske sentral rolle for vår opplevelse av den, viser seg i et klipp fra Knocked up hvor en karakter ikke vil ha sex i "doggy-style": Språkbruket fører til at sex i denne posisjonen oppleves som skitten.

Også akademia sliter med språket
Forskerne opplever det samme problemet: Hvordan kan man for eksempel skrive om sex og følelser uten at det blir pornografisk?

Innenfor filmvitenskapen finnes det en tendens at tekster om sex ofte handler om kjærlighet eller kjønn. Forfatteren bruker også heller ordet "seksualitet" fremfor "sex". Ved hjelp av slike vinklinger unngåes problemet i en viss grad.

I forbindelse med en roman som Olaug Nilssens Få meg på, for faen kan det bli aktuelt å bruke det pornografiske språket fordi Nilssen selv gjør det. En seminardeltaker foreslår et alternativ: å ta i bruk begrep fra psykoanalysen. Fasitsvaret mangler.

Kunsten som frelser?
Anne Gjelsvik har tro på at kunsten kan få frem et større spenn av seksuelle uttrykk, både med hensyn til idealer og fremstillingsmåter.

Leseren av Meningen med sex kan selv danne seg en mening: Boka inneholder både visuelle og tekstlige bidrag og presenterer punktnedslag i kunst, litteratur, film, pornografi og forskning.

Tekst og foto: Claudia Bätcke