MENINGER:
 LESERBREV:
  Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk
  Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken
  Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut?
  Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK
  Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis
  Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU”
  Allan Krill: For mappa mi
  Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva?
  Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme
 

  NYHETSKLIPP
  Stempling: Tromsø innfører ikke
  Sett denne ørnen før?
  Fant jernalderens “missing link”
  130 universitetsansatte kan miste jobben
  Nytt forskningssenter for stamceller
  Skriver Svalbardbok
  Ny mastergrad i bærekraftig arkitektur
  To nye erstatningssaker
  Jerusalem Post: Boikottforslag vekker internasjonal fordømmelse
 

  BILDESERIER
  Immatrikuleringen 2009
  Festmøtet 2009
  Kreator 09
  Bildesymfoni
  Finanskrisen i pepperdeig
  Rocke-Pelle, Rocke-Olsen, swingskjørt og kvinnelige forelesere
  Badekarpadling 2008
  Karrieredagen 2008: Mett på twist
  Immatrikulering 2008
  Shell Eco-Marathon
  Se alle bildeseriene

 REDAKSJONEN:
Tips oss på:
tips@universitetsavisa.no

Ansvarlig redaktør:
Tore Oksholen

Kildehenvisning må benyttes ved kopiering av alt innhold fra dette nettstedet.
Avisas retningslinjer og redaksjon

 

LESERBREV

Tor G. Syvertsen: Mer byråkrati (29.11.07, 10:18)

Jeg takker for svar fra personalsjef Arne Kr. Hestnes, selv om det ikke akkurat økte min optimisme som vitenskapelig ansatt.

Hestnes bruker helt andre tall for årsverk enn jeg gjorde, og får da også et annet resultat (med et mistenkelig presisjonsnivå). Mine tall er imidlertid hentet fra NTNUs egen presentasjon (lysplansjer) fra september 2007. Hvorfor NTNU har dobbelt bokholderi mht. antall årsverk er meg en gåte, men slikt betyr ofte at man har noe å skjule.

Min eneste forutsetning var at de vitenskapelig ansatte bruker en betydelig del av sin tid til administrasjon av ymse slag, men dette feier Hestnes under teppet ved å kalle det "faglige årsverk".

Det oppleves ihvertfall fra min posisjon at stadig mer tid medgår til å svare på alskens spørreundersøkelser samt å rapportere til sløve "systemer" av typen KVASS som absolutt ikke bidrar til å gjøre arbeidsdagen lettere. Å kalle dette våset for "faglig arbeid" betrakter jeg som en grov nedvurdering av det vitenskapelige personalet, og jeg vil ikke nøle med å kalle det en byråkratisk uforskammethet!

Noe som om mulig tar enda mer tid vekk fra vitenskapelig arbeid er det økende presset om at enhver må selv skaffe tilveie sine ressurser; til lønn, driftsmidler, reiser og forbruksartikler.

Heldigvis har instituttene egne sekretariat som utfører viktige oppgaver og dermed avlaster det vitenskapelige personalet på en smidig og effektiv måte. Slikt forekommer også fra sentralt hold, men kun unntaksvis. Jeg opplevde nylig at førstekonsulent Tore Strømmen ved Studieavdelingen tok kontakt med meg med spørsmål om han skulle reservere rom for "min" landsby i Eksperter i Team for våren 2008. Det var nøyaktig hva jeg trengte, så tusen takk og all honnør til Tore Strømmen for eksemplarisk service!

Jeg har også lagt merke til et forholdsvis nytt fenomen som er i ferd med å vokse fram, nemlig "rektors stab". Dette ser ut til å være en duplisering av administrasjonen på mange områder, og gir stadig flere assosiasjoner til den amerikanske fjernsynsserien "The West Wing" (Presidenten) som også er vist på norsk fjernsyn.

Noe av det verste man kan foreta seg er å effektivisere byråkratiet ved hjelp av IT eller på andre måter. Det eneste som kan komme ut av slikt er mer byråkrati. Det skyldes ikke vond vilje, snarere tvert imot. Byråkratene gjør så godt de kan, men som en følge av Parkinsons lov vil ledig tid straks bli fylt med mer av det de er best til: byråkrati i ymse former, deriblant bunkevis av "faglig arbeid" til de vitenskapelig ansatte. Mangel på meningsfylt beskjeftigelse kan avstedkomme de underligste påfunn.

Jeg kan illustrere poenget med en anekdote fra et firma i byggebransjen: Olav Selvaag stilte et vesentlig krav til Selvaagbyggs edb-avdeling på 1960-tallet, nemlig at den aldri skulle ha mer enn en ansatt.

Bakgrunnen var at edb-folk og desslike lager arbeid for seg selv og for hverandre slik at uansett hvor mange de er, vil de alltid være travelt opptatt med mer enn nok å gjøre. Olav Selvaag resonnerte da at med kun en ansatt ville man være tryggere på at de viktige oppgavene ble utført, og oppgaver som ikke er viktige skal man likevel ikke gjøre. Olav Selvaag var en klok mann! (Albert Einstein påpekte da også: ”A clever person solves a problem. A wise person avoids it.”).

Jeg vil nok ikke følge opp denne saken videre i frykt for å bli belemret med ytterligere "faglig arbeid" i form av timelister, internfakturering og andre meningsløse mottiltak fra byråkratiets side.

Dixi et salvavi animam meam.

Tor G. Syvertsen
Institutt for konstruksjonsteknikk

 
 
    
 SEND INN LESERBREV TIL
 REDAKSJONEN >>>
 
 FLERE LESERBREV:
Brynjulf Owren: Tidskrifter og papirforbruk (19.1 2010)
 
Ivar A. Bjørgen: Retten til arbeid. Tanker omkring Brevik-saken (15.1 2010)
 
Rigmor Austgulen: Morsmelk – over og ut? (13.1 2010)
 
Soilikki Vettenranta: JULEGAVE MED BISMAK (30.12 2009)
 
Odd W. Andersen: Smelting i Antarktis (21.12 2009)
 
Berit Kjeldstad og Mads Nygård: ”Mens vi venter på NTNU” (15.12 2009)
 
Greta Aune Jotun: Jøder og arabere, hvem okkuperer hva? (10.12 2009)
 
Bjørn K Alsberg: Å koke suppe på en spiker (10.12 2009)
  Allan Krill: For mappa mi (14.12 2009)
 
Per Carlsen: Læresteder i klemme (7.12 2009)
  Bjørnar T Kvernevik: Svar: Læresteder i klemme (9.12 2009)
 
Odd W. Andersen: Saltkraftverk (30.11 2009)
 
Arkiv