LESERBREV

Knut Holt: Et mer effektivt sykehus? (4.12.07, 12:25)

Professor Emeritus Knut Holt var en ivrig bidragsyter til Universitetsavisas tidligere spalte ”Fra hornet på veggen”. Etter lengre tids ro har det i det siste oppstått vibrasjoner i hornet igjen.

Det startet med en innleggelse på St. Olavs hospital, som er blitt universitetsklinikk og del av universitetet vårt. Det var en positiv opplevelse. Den medisinske behandlingen ble utført på en åpen og profesjonell måte. De ansatte tok seg også tid til en prat tross stor travelhet. Mange var positive til endringer og hadde tanker om hvordan arbeidet kunne forbedres.

Dette økte min interesse for sykehusproblemet, et tema som ble forsterket etter å ha lest en artikkel i Adresseavisen 30. oktober 2007 av administrerende direktør, NTNU-professor Gunnar Bovim. Han drøfter sykehusenes vanskelige økonomiske situasjon med for lite penger og sterkt press for å redusere kostnadene. Blant aktuelle tiltak nevnes smidigere, helhetlige pasientforløp. Dette vedrører utformingen av arbeidsprosessene, og derved gikk tankene tilbake til den høyt ansette sykehusarkitekt, NTH-professor Karl Grevstad.

Med ansvar for planlegging av Sentralsykehusets nye hovedbygg (”Høyblokka”) for over femti år siden, følte han behov for et bedre planleggingsgrunnlag: ”Det verste som en sykehus-arkitekt kan bli utsatt for er skifte av overlege under planleggingen. De har alle bastante oppfatninger om hvordan en sykepost skal være; problemet er at de har høyst forskjellige meninger om saken”. Grevstad ønsket å erstattete den subjektive synsing med objektive fakta basert på effektive, vel definerte arbeidsprosesser, og optimal størrelse på sykepostene. Han mente at arbeidsteknisk forskning hadde mye å bidra med.

Hans initiativ resulterte i at SINTEF i 1951 opprettet et fagutvalg for sykehusplanlegging, bestående av Karl Grevstad, formann, sykehusdirektør Odd Stubb og undertegnede, Knut Holt ved NTH.

På grunn av beskjedne ressurser valgte man å starte med rengjøring av gulv, et arbeid som var tungt og tidkrevende. En for-undersøkelse dokumenterte at arbeidsteknisk forskning ved universitetet i Iowa hadde redusert tiden for vasking av gulv med 50 prosent, vasking av vinduer med 67 prosent, og oppredning av senger med 55 prosent. Disse resultater ble oppnådd samtidig som arbeidet ble lettere å utføre. Ved avansert arbeid, som pasientbehandling ved tannklinikken, ble arbeidstiden for kjernevirksomheten redusert med 29 prosent.

Sykehusprosjektet ble gjennomført i Laboratorium for arbeidsteknikk ved Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse, NTH, hvor det ble rekonstruert en ti meter lang sykehuskorridor og et tre-sengs sykerom for forsøkene. Disse førte til at arbeidet ble lettere og tidsforbruket redusert med 18-57 prosent, avhengig av hyppighet og rengjøringsmetode. Det ble fastlagt krav til bygningenes utforming, valg og behandling av gulvbelegg, metoder og utstyr for rengjøring og vedlikehold, og retningslinjer for organisering og utføring av arbeidet. Disse kom umiddelbart til nytte ved planlegging av hovedbygget til sykehuset og sentralbyggene til NTH på Gløshaugen, hvor Grevstad også var arkitekt.

Rettigheter for produksjon og salg av to av de rengjøringsredskaper som ble utviklet ble overdratt til et privat firma. På årsmøtene i Den norske sykehusforening i 1951 og 1953 redegjorde Karl Grevstad og Knut Holt for prosjektet, som vakte stor interesse; et godt eksempel på hva som kan oppnås med systematiske analyser av arbeidsprosessene.

Virksomheten i hornet opphørte ikke med den arbeidstekniske forskning i Trondheim. Erindringene drev bakover til min tid i USA som stipendiat ved MIT. Der fikk jeg grundig kjennskap til arbeidsforenkling, en metode med stort potensial for effektivisering. Karakteristisk for arbeidsforenklingen er at de ansatte deltar aktivt og forbedrer det arbeid de selv utfører eller overvåker.

Innføring av et program for arbeidsforenkling krever tilrettelegging og støtte fra ledelsen. Man bør gå forsiktig frem og starte med en avdeling, eller gruppe, som er positiv. Etter hvert som resultatene kommer, vil man få en spredningseffekt og kan gradvis utvide omfanget.

De ansattes holdninger skaper utfordringer. Stort sett er de fleste mennesker negative til endringer, de har på ”det røde lyset” som professor Herbert Goodwin ved MIT, en av pionerene, uttrykker det. De motsetter seg nye ideer og bruker all energi på å finne grunner til at en foreslått løsning ikke kan brukes. Hos andre skinner ”det grønne lyset”, de er åpne for nye ideer og hjelper til med å overvinne vansker og få løsningene tatt i bruk. Det store flertall befinner seg et sted i mellom. Et vellykket program for arbeidsforenkling bidrar i høy grad til at flere grønne lys blir tent.

Mye av tankevirksomheten i hornet består av mimring om gamle dager, men av og til blir man fristet til å rette blikket fremover, selv om man er klar over at det er en farlig vei å gi seg inn på. Det kanskje mest sannsynlige scenario for de nærmeste årene er fortsettelse av den nåværende utvikling ved sykehusene med underfinansiering og press for bedre resultater. Samtidig vil eldrebølgen gi en kraftig økning i behovet for helsetjenester av høy kvalitet. Dertil kreves tilstrekkelig innovativ kapasitet til å mestre de omstillinger og fornyelser som de teknologiske fremskritt og den sosiale utvikling vil medføre.

Hva kan man gjøre for å møte denne situasjonen? Innskrenke tjenestetilbudet, stenge avdelinger, bruke færre senger, redusere liggetiden, gå til nedbemanning, øke arbeidspresset? Eller, finnes det bedre løsninger?

Et langsiktig alternativ vil være å satse på arbeidsteknisk forskning hvor de fysiske og administrative arbeidsprosesser blir tatt frem for analyse og forbedring. Dette vil kreve en betydelig innsats i form av penger, tid og kompetent ekspertise. Til gjengjeld kan man over tid vente betydelige resultater som vil komme hele sykehusvesenet til gode. Aktualiteten av Karl Grevstads ønske om utvikling av effektive arbeidsmetoder fremgår av et sukk nylig fra en av sykehusets overleger: ”I stedet for å ta i bruk de gode løsninger som alt er i bruk, skal man selv finne opp kruttet på nytt”.

Et bedriftsorientert alternativ vil være å mobilisere de kreative ressurser hos de ansatte i et godt planlagt program for arbeidsforenkling. Den praktiske bruk av metoden tilegnes av de ansatte i løpet av et kurs på 20-30 timer. Ved at man systematisk registrerer og analyserer eget arbeid vil man se det mer som utenforstående og finne løsninger som er bedre gjennomtenkte og tar hensyn til alle interessenter. Dette vil gi en strøm av ideer som vil bidra til å bedre tjenestetilbudet, styrke økonomien, trygge arbeidsplassene, og skape et godt grunnlag for et konstruktivt samarbeid med alle som arbeider med å utvikle et mer effektivt sykehus.

Ved St. Olavs, hvor mange ansatte føler at de i en årrekke har blitt mer eller mindre overkjørt, og ikke blitt hørt, skulle et arbeidsforenklingsprogram ha mye for seg. Ved at de som daglig arbeider med pasientene, og virkelig kjenner deres situasjon, får en plass i forsetet, har man mulighet for å finne frem til gode løsninger og unngå de verste fallgruver.

Potensialet er stort – er man villig til å ta utfordringen?

Knut Holt