Professor i uvant rolle (5.12.07, 10:03)

Næmen – er det ikke professor Bratbergsengen som står der borte – og selger juletrær?

TRAVEL instituttstyrer gjør seg klar til årets høydepunkt. Foto: Synnøve Ressem

Jo visst, kommer du på torget i Lillehammer før jul, er det store sjanser for at du møter lederen ved Institutt for datateknikk og informasjonsvitenskap, Kjell Bratbergsengen, som juletreselger.

Iført julerød jakke fra Domus, som har blitt hans faste torguniform.

Årets høydepunkt
Innsatsen er ikke for å spe på en slunken instituttøkonomi. Trærne har han puslet om siden de var små busker. Han har hogd dem selv, i egen skog, eller på eget jorde for å være helt presis.

Dataprofessoren har juletredyrking som favoritthobby, og det gjennom hele året, understreker han. Det store høydepunktet er torgsalget, som avvikles i ei oppspart ferieuke, så nært oppunder jul som praktisk mulig.

- Jeg hugger trærne samme dag som de skal selges, kvalitet går foran kvantitet, proklamerer han, og legger til at det aldri har vært problem med avsetninga.

Men hvordan begynte det?

SÅ BRATT at det er umulig å bruke traktor. Foto: privat

Odel og utfordring
Forklaringen antydes allerede i etternavnet.

Styreren ved instituttet som roser seg av å være landets største universitetsmiljø innen IKT, vokste opp som odelsgutt i bratte enger, på en liten gård på Aspeli i Lillehammer kommune.

– Å drive som bonde var aldri aktuelt, til det var gården for liten og tungdrevet. Jeg måtte finne en fornuftig måte å bruke jorda på, og som lot seg kombinere med jobben i Trondheim.

Hva kunne jeg ha på 100 mål dyrka jord, i et terreng der det ikke går an å kjøre traktor? Det bare måtte bli juletrær. Jeg så dessuten et stort marked. Vi importerer ufattelige 400.000 juletrær fra Danmark årlig, forklarer Bratbergsengen.

Ingen dårlig samvittighet for å plante igjen jord som fedrene møysommelig har ryddet?

- Nei, jorda blir jo ikke ødelagt, den kan brukes til matproduksjon når som helst.

RIKTIG BESKJÆRING er en av hemmelighetene bak vellykket juletreproduksjon. Foto: privat

Voksesmerter
Prosjektet begynte i god forskerånd, med trøndergran på eksperimentnivå. Trønderen er vant til mye lys og lange somre og burde klare seg bra på Mjøstraktene.

Det var teorien. Virkeligheten ble katastrofal. De lubne småplantene grodde ned av sopp, og føk i været som skakke hesjestaurer.

Bratbergsengen erfarte, at det største problemet med juletrær er at de vokser alt for fort.

Dette foregikk på midten av 90-tallet. Siden ble det fagkurs og innmelding i Hedmark og Oppland pyntegrøntlag. Eksperimentene fortsatte, og endte med edelgran av beste merke – greie å arbeide med, uten nåler som stikker, bestselger og prisledende på juletorgmarkedet.

Hobbydyrkeren hadde funnet sin produksjonsnisje.

HELE FAMILIEN bidrar. Barnebarna setter ekstra pris på at nålene ikke stikker. Foto: privat

Juletrær og bjønn
Juletredyrker om sommeren og bjønn om vinteren.

Har du forestillinger om juletreproduksjon som en makelig tilværelse, så tar du skammelig feil. Det er ikke sånn at trærne bare står der og klarer seg selv. Bratbergsengen forteller om lange økter med ugrasluking, i solsteik og regn.

Så skal buskene klippes og friseres, slik at de får den tette og fine formen, akkurat sånn vi vil ha dem i stua.

Ikke for penger
Nå er torggrana tent og de ivrigste selgerne i anmarsj. Bratbergsengen har slipt øksa og funnet fram den røde jakka.

Selv om prisen reguleres av konkurransen fra utenlandske masseprodusenter, blir det vel likevel en hyggelig sum å spe på statslønna med?

- Det går ikke an å regne timepris. Jeg pleier å si, at dette er noe jeg lever for, ikke av. Det er trivelig arbeid og moro å treffe andre typer folk, i et annet miljø enn det jeg går i til vanlig. Jeg stortrives!

Gode råd til oss som snart skal ut å handle?

- Husk at vannet suges opp mellom barken og veden. Ikke spiss enden, som jeg har sett mange gjøre. Da tar ikke treet opp vann, det tørker ut og begynner å drysse. Vær dessuten forsiktig med for brå temperaturendringer. Ikke ta treet direkte fra kulda og inn i ei varm stue, avslutter eksperten.

Av Synnøve Ressem