Er miljøarbeid fredsskapende? (7.12.07, 12:31)

Klimaforkjemperen Al Gore mottar Nobels fredspris den 10. desember. Ny norsk forskning tyder på at det ikke er en sammenheng mellom miljøkrise og væpnet konflikt.

"Omfattande klimaendringar kan kome til å endre og truge livsvilkåra for mykje av menneskeslekta. Dei vil kunne medverke til store folkeflyttingar og auka konkurranse om ressursane på jorda. Endringane vil leggje særleg store bører på dei mest sårbare av statane i verda. Faren for valdelege konfliktar og krigar i og mellom statar vil kunne auke."

Al Gore mottar fredsprisen i Oslo 10. desember. Her fra filmen An Inconvenient Truth. Foto: algore.com

Dette er et klipp fra begrunnelsen for tildelingen av Nobels fredspris 2007, delt likt mellom Al Gore jr. og IPCC (Intergovernmental Panel on Climate Change).

Nobelkomiteens betrakter innsats for å redde miljøet på jorden som fredsarbeid. På mange måter fikk dette synet sitt offisielle gjennombrudd gjennom fredspristildelingen til den kenyanske miljøaktivisten Wangari Maathai i 2004. Forskere, pressgrupper, politikere og medier har pekt på lokale ressurskriser som årsak til en rekke væpnede konflikter i verden. Og premisset for komiteens "utvidede fredsbegrep" er nettopp en slik årsakssammenheng.

Men finnes den?

Paradoksalt
Helga Malmin Binningsbø, Indra de Soysa og Nils Petter Gleditsch ved Institutt for statsvitenskap og sosiologi, NTNU har sett på den økologiske belastningen i 150 land i perioden 1961 til 1999. Ved å bruke et internasjonalt anerkjent mål for et lands økologiske tilstand – The Ecological Footprint (økologisk fotavtrykk) – har de sammenholdt disse tallene med statistikk over væpnede konflikter i perioden.

Konklusjonen kan høres paradoksal ut: En høy utnyttelse (eller utbytting) av et lands naturressurser har en klar sammenheng med fravær av væpnet konflikt. Og motsatt: Nasjoner preget av krig i den undersøkte perioden, har en lav utnyttelsesgrad av sitt økologiske potensial.

Forskerne mener dermed å ha et solid empirisk grunnlag for å si at økologisk knapphet ikke er årsaken til voldelige konflikter.

Økologisk fotavtrykk
Det er det internasjonale forskernettverket Global Footprint Network som står bak tallene og metoden som NTNU-gruppen benytter.

Helga Malmin Binningsbø og Indra de Soysa ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap har forfattet artikkelen sammen med Nils Petter Gleditsch (ikke tilstede da bildet ble tatt). Foto: Tor H. Monsen

– Det økologiske fotavtrykket måler menneskets utnyttelse av naturen. Det angir graden av forbruk av et lands ressurser i forhold til landets økologiske kapasitet, forklarer Binningsbø og de Soysa.

Sagt på en annen måte: Hvor mye har du, og hvor mye har du brukt?

– Et dypt økologisk fotavtrykk er negativt korrelert med utbrudd av konflikt, også kontrollert for inntektsforskjeller og andre faktorer, sier NTNU-forskerne, som har publisert en artikkel om dette i tidsskriftet Population and Environment.

Metoden er svært utbredt som målestokk, men har også blitt kritisert. Forskere har blant annet innvendt at metoden bare kan anvendes på global basis, ettersom den ikke tar nok hensyn til at land handler med hverandre, og derfor ikke nødvendigvis er avhengig av egne naturressurser.

Om ressurser og befolkning
– Selvfølgelig kjemper folk om ressurser, vi påstår ikke annet. Vi mener derimot at vi har et strekt vitenskapelig argument mot den neomalthusiske modellen, sier Binningsbø.

Den britiske samfunnsforskeren Thomas Malthus’ Malthus (1766-1834) formulerte teorien om at et lands matproduksjon ikke kan holde følge med befolkningsveksten i det lange løp. Hungersnød, krig og for tidlig død regulerer balansen mellom mattilgangen og antall mennesker. Dette betyr at brorparten av befolkningen lever på et eksistensminimum.

Malthus kunne ikke forutse de senere teknologiske framskrittene som har endret regnestykket globalt. De såkalte neomalthusianerne ser likevel klimaendringene og utbytting av naturressursene som en aktualisering av Malthus’ ideer, og advarer om at jordas kapasitet snart er sprengt.

Artikkelforfatterne mener at mange forskere gjør feil i den vitenskapelige prosessen: Mange case-studier (studier av ett eller flere enkelttilfeller) fokuserer på den avhengige faktoren – nemlig voldelig konflikt – og deretter leter etter årsaken(e) til konflikten. Dette gjør det umulig å teste påstanden generaliserende.

Forsterker spenninger
Jan Egeland, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI) synes uansett at årets fredspris er en god tildeling.

– Jeg har ved selvsyn sett hvordan klimaendringer og ressursknapphet på vann og beiteland kan forsterke spenninger, sier han

Egeland har vært visegeneralsekretær i FN med ansvar for flyktningsspørsmål, og er selv en førstehåndskilde til mange konflikter i verden som skal være forårsaket av miljøkrisen. Han har tidligere uttalt at blant annet Darfur-konflikten er et resultat av miljøkrisen. Han er nå mer usikker på årsakssammenhengen.

– At ressursknapphet i enkelte områder forsterker en eksisterende konflikt, er jeg imidlertid ikke i tvil om, sier NUPI-direktør Jan Egeland.

Av:Tor H. Monsen