KIFEE-KONFERANSEN:
Fokus på klima i Kyoto (10.12.07, 13:16)

Klimaproblemene står sentralt i NTNUs samarbeid med Japan.

I forrige uke ble den fjerde konferansen i Kyoto International Forum on Energy and Environment (KIFEE) arrangert i Kyoto, nesten på dagen ti år etter at avtalen om begrensning i verdens klimautslipp ble inngått i samme by.

KLIMASAMARBEID: Forskning på membraner for å rense C02-utslipp er et av områdene hvor NTNU samarbeider tett med Japan. NTNU-professor May-Britt Hägg er flankert av seniorforsker Shingo Kazama fra RITE, og professor Tetsuo Yazawa fra Hyogo-universitetet.

Og mye av NTNUs samarbeid med Japan er direkte eller indirekte knyttet opp mot å finne løsninger på klimaproblemene. Et eksempel er i forhold til fangst av klimagassen CO2.

Verdensledende
NTNU-forskere jobber med å utvikle en ny type membran som kan skille ut CO2 fra røykgass, som et alternativ til dagens kjemikaliebaserte metoder.

Research Institute of Innovative Technology for the Earth (RITE) i Kyoto regnes som et av verdens fremste forskningsmiljøer på dette området, og mye takket være KIFEE har prosjektgruppen Memfo ved NTNU i dag et svært godt samarbeid med Japan.

Siden NTNU og RITE jobber med litt forskjellige typer membraner står de heller ikke i et direkte konkurranseforhold til hverandre.

– Men membranene er delvis basert på samme prinsipp, slik at vi kan diskutere funksjonalitet og utveksle erfaringer om hver vår membran, forklarer prosjektleder og professor May-Britt Hägg.

ÅPENT FOR SAMFUNNSFAG: Prorektor Astrid Lægreid og professor Arne Bredesen, en av drivkreftene i KIFEE, ser gjerne at samfunnsfagene også tar del i KIFEE-samarbeidet.

Stort prosjekt
Prosjektlederen har nylig vært på et lengre forskningsopphold i Japan, og mener de er heldige som får jobbe med de fremste i verden på sitt område.

– Samtidig sier det også noe om oss, at RITE anerkjenner oss som en interessant samarbeidspartner, mener Hägg.

Et gjennombrudd innen membranforskning kan gjøre det rimeligere og enklere å rense utslipp fra kull- og gasskraftverk rundt omkring i verden. I disse dager har prosjektet en søknad inne hos Gassnova for å sette opp et lite pilotanlegg.

– Dersom pilotprosjektet er vellykket, håper vi å kunne sette opp et større testanlegg for å teste ut teknologien i stor skala, forklarer Hägg.

LAKE BIWA: Livet på bunnen av Japans største innsjø trues av forurensning. Løsninger for å rense sjøen var blant temaene på KIFEE-konferansen som ble avholdt like i nærheten av Lake Biwa.

Lake Biwa
På konferansen i Kyoto ble forskning presentert innen fire samarbeidsområder: prosessingeniørvitenskap, avanserte uorganiske materialer, avanserte biologiske materialer, og elektrolysesystemer. I tillegg til klima- og energiutfordringer ble løsninger på flere andre miljøutfordringer diskutert.

Årets konferanse ble arrangert like ved Lake Biwa, Japans største og eldste innsjø. Universitetsavisa har tidligere omtalt et NTNU-prosjekt hvor studenter har vært med på å utvikle og teste ut en ny metode for å rense sjøen, basert på elektrolyse.

– Denne metoden har vist seg å være mye mer effektiv enn alternative rensemetoder, forteller materialteknologistudent Torbjørn Engebretsen, som etter jul reiser til Kyoto for å jobbe videre med prosjektet i forbindelse med sin masteroppgave.

FAKTA

KIFEE: Kyoto International Forum for Environment and Energy Samarbeidsområder: Prosessingeniørvitenskap, avanserte uorganiske materialer, avanserte biologiske materialer, og elektrolysesystemer I år arrangert for fjerde gang 40 nordmenn og rundt 100 japanere deltok

Åpent for samfunnsfag
Spørsmålene knyttet til energi, miljø og klimaproblemer er svært sentrale i NTNUs profil, siden disse utfordringene krever en tverrfaglig tilnærming, mener Astrid Lægreid, prorektor for forskning.

Så langt er imidlertid kun Gløshaugen-miljøet representert i KIFEE-samarbeidet. Professor Arne Bredesen i styringsgruppa tror også samfunnsvitenskapene kunne fått mye ut av å samarbeide tettere med Japan.

– Men initiativet til å bli med i KIFEE er nødt til å komme fra fagmiljøene på Dragvoll, mener Bredesen.

Tekst og foto: Daniel Rees